Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Desinfeksjon av hud og slimhinner (antisepsis)

Revidert:
10.02.2026
Sist endret:
10.02.2026
Forfatter:

Egil Lingaas

Desinfeksjon

Desinfeksjon er en prosess som eliminerer de fleste eller alle sykdomsfremkallende mikroorganismer. Inaktivering av mikroorganismer ved desinfeksjon oppgis ofte i form av en reduksjonsfaktor i prosent, f.eks. 99,999 % eller tilsvarende logaritmisk reduksjon med 5 log10. Det er altså en relativ reduksjon, og sluttresultatet vil derfor være avhengig av hvor mange mikrober som er til stede før prosessen starter.

Ved kjemisk desinfeksjon kan effekten også angis som minste hemmende konsentrasjon (MIC) eller minste baktericide konsentrasjon (MBC), men dette er mindre brukt i praksis. Det har blant annet sammenheng med at det normalt er betydelig større forskjell mellom anvendt konsentrasjon og MIC/MBC enn ved antibiotikabehandling. Ved bruk av antibiotika er typiske blod/vevskonsentrasjoner 1–100 mg/l, mens antiseptika og desinfeksjonsmidler som regel benyttes i konsentrasjoner på 5000–40 000 mg/l og høyere.

Ulike grupper av mikroorganismer har ulik følsomhet for desinfeksjon. En generell rangering av mikroorganismers følsomhet for kjemiske desinfeksjonsmidler, fra mest følsom til mest resistent er vist i tabell tabellen Generell rangering av mikroorganismers følsomhet for kjemiske desinfeksjonsmidler.

Dessuten vil effekten variere med mikrobenes tilstand før inaktivering, for eksempel vekst i biofilm, påvirkning av ytre faktorer som nærvær av organisk eller uorganisk materiale, såper, divalente kationer, pH, lys, reduserende stoffer o.a. Organisk materiale som blod, slim, sekreter, puss, avføring o.l. kan påvirke desinfeksjonen dels rent mekanisk ved å hindre de kjemiske midlene å komme til, og dels ved at noen desinfeksjonsmidler inaktiveres.

I helsevesenet benyttes desinfeksjon til to hovedformål:

  1. Teknisk desinfeksjon: instrumenter, utstyr, inventar, flater, tekniske installasjoner o.a.
  2. Desinfeksjon av hud og slimhinner (antisepsis).

Antisepsis

Medisinsk ordbok definerer et antiseptikum som et middel som dreper eller hemmer bakterier og andre mikroorganismer på kroppens overflate og som brukes til å forebygge at det oppstår en infeksjon på huden eller i sår. I standarden NS-EN 14885:2022 defineres antisepsis litt videre: «Påføring av et antiseptikum på levende vev som påvirker strukturen eller metabolismen til mikroorganismer til et nivå som vurderes å være tilstrekkelig for å hindre og/eller begrense og/eller behandle infeksjon i disse vevene.» Standarden inkluderes altså (lokal) behandling av infeksjon, og betoner også at effekten skal nå et visst nivå.

Biocid

Et stoff eller en stoffblanding som kan ødelegge, hindre eller på annen måte bekjempe virkningen av skadeorganismer. Både tekniske desinfeksjonsmidler, antiseptika og konserveringsmidler regnes som biocider.

Biocider er regulert i Biocidforordningen og er delt i 22 ulike produktgrupper fordelt på fire hovedgrupper, der produktgruppe 1 er desinfeksjonsmidler og produkttype 1 (PT1-Human hygiene) er antiseptika til human bruk.

Rengjøring

Rengjøring fjerner urenheter, men innebærer ikke direkte drap av mikroorganismer. Rengjøring vil likevel som regel redusere forurensningen på et objekt ved at mikrobene fjernes rent mekanisk. Dermed forsterker det effekten av samtidig eller påfølgende desinfeksjon.

Det finnes et stort antall internasjonale standarder som angir metoder og krav til effekt for kjemiske desinfeksjonsmidler på bakterier, virus, mykobakterier, gjærsopp og muggsopp. For bakterier er kravet 5 logaritmers reduksjon (99,999 %), for øvrige mikroorganismer er kravet 4 logaritmer (99,99 %). En oversikt over aktuelle standarder kan finnes i NS-EN 144885-2022. Men de fleste av disse gjelder for teknisk desinfeksjon av utstyr, gjenstander og flater. Dessuten utføres testene bare på noen få (1-4) utvalgte enkeltmikrober, f.eks. Staphylococcus aureus, Mycobacterium terrae, Candida albicans, adenovirus. Med ett unntak (NS-EN 12791, se nedenfor) blir testingen ikke utført på naturlig blandingsflora.

For antiseptika finnes det imidlertid bare standarder for hygienisk håndvask (NS-EN 1499), hygienisk hånddesinfeksjon (NS-EN 1500) og kirurgisk hånddesinfeksjon (NS-EN 12791). Men ingen av disse tester effekten på den normale hudfloraen.

For hygienisk håndvask og hygienisk hånddesinfeksjon måles inaktivering av E. coli som blir påført fingertuppene til 12-15 testpersoner. Begge disse standardene tester altså bare effekt på E. coli.

I standarden for kirurgisk hånddesinfeksjon testes effekten på den naturlige hudfloraen på fingrene hos frivillige forsøkspersoner og kravet er at det skal oppnås en reduksjon av bakterietallet som er lik eller bedre enn med 60 % n-propanol i 3 minutter. Testen utføres umiddelbart etter avsluttet desinfeksjon, og så etter at testpersonene har hatt en steril hanske på hendene i 3 timer. Tilsvarende test i USA gjøres i henhold til American Society for Testing and Materials, ASTM E1115 Standard Test Method for Evaluation of Surgical Hand Scrub Formulations, og er noe mer omfattende. Den inkluderer desinfeksjon av hendene til sammen 11 ganger over 5 dager, med testing av effekten umiddelbart etter desinfeksjon, persisterende effekt etter 3 og 6 timer (med sterile hansker) samt kumulativ effekt over 5 dager. Disse kravene gjelder formelt ikke i Norge, men kan være supplerende informasjon ved valg av produkt.

Ut over disse 3 standardene finnes det ikke standarder for testing av antimikrobiell effekt av antiseptika, f.eks. for preoperativ desinfeksjon av hud eller slimhinner eller desinfeksjon før innleggelse av katetre i blodbanen eller urinveiene. Det er derfor opp til den enkelte produsent å anbefale konsentrasjoner og virketid. Det kan imidlertid være vanskelig å finne ut hvilket grunnlag produsentene baserer sine anbefalinger på.

Ved all desinfeksjon er antall og typer mikroorganismer før start av stor betydning for sluttresultatet. Mikrobefloraen på huden varierer mye, både mellom ulike hudområder og mellom individer, og valg av konsentrasjon og virketid må ta hensyn til dette.

I ATC-gruppesystemet finnes antiseptika i gruppe A01 (Fordøyelsesorganer og stoffskifte/Munn- og tannmidler), gruppe D08 (Dermatologiske midler/Antiseptika og desinfiserende midler), som også inkluderer antiseptisk vaginalkrem, gruppe R02 (Respirasjonsorganer/Halsmidler) og gruppe S01 (Sanseorganer/Øyemidler).

Det finnes også produkter med antiseptisk effekt som ikke er registrert som legemidler, selv om de inneholder samme virkestoff og konsentrasjon som registrerte legemidler. Forutsetningen for at et produkt skal klassifiseres som et legemiddel er at produktet er markedsført med påstander om å helbrede, lindre, eller forebygge sykdom (Direktoratet for medisinske produkter, DMP). Det er derfor opp til produsent/distributør å beskrive formålet, og det er mulig å velge formuleringer som ikke inkluderer forebygging av infeksjon, selv om det egentlige formålet og den faktiske bruken helt eller delvis dreier seg om dette. Produktet kan f.eks. beskrives som rengjørende, rensende eller til og med bakteriedrepende/antiseptisk uten at det klassifiseres som et legemiddel, men som et medisinsk utstyr, f.eks. i bandasjer, eller et kosmetisk produkt.

På den annen side er det legemidler som i henhold til sitt bruksområde i realiteten passer inn under definisjonen av antiseptika i NS-EN 14885:2022, ved at de utelukkende kan brukes til lokal behandling av infeksjon på hud eller slimhinner og ikke kan brukes systemisk. I ATC-systemet er disse definert som antibiotika eller kjemoterapeutika. Det gjelder f.eks. bacitracin (D06A X05), sølvsulfadiazin (D06B A01), podofyllotoxin (D06B B04), permetrin (P03A C04), benzylbenzoat (P03A X01). Disse omtales ikke her.

Alkoholer, spesielt etanol og isopropanol, brukes også mye som antiseptika. Men rene alkoholholdige midler til bruk på hud regnes ikke som legemidler. Det finnes også kombinasjoner der alkoholene er tilsatt lave konsentrasjoner av andre antiseptika, f.eks. kvartære ammoniumforbindelser, men som heller ikke er registrert som legemidler

Formålet med antisepsis er å fjerne mikrober som har forurenset hud, slimhinner eller sår (midlertidig flora) og å redusere den permanente normale bakteriefloraen. Midlertidige mikrober er lettere å fjerne enn den permanente floraen.

Vanlig vask med såpe og vann reduserer antallet midlertidige mikrober med 90–99 %. Enda bedre effekt kan oppnås med desinfeksjon. Den permanente flora på huden påvirkes lite av vanlig vask. Ved aseptiske prosedyrer som injeksjoner eller kirurgiske inngrep må man derfor benytte et desinfeksjonsmiddel.

Desinfeksjonsmidler for hud og slimhinner må være hurtigvirkende, vevsvennlige, lite allergiserende og uten sjenerende lukt.

Ved valg av desinfeksjonsmetode for antiseptiske formål må man ta hensyn til om det bare er behov for en umiddelbar effekt, eller om man også ønsker en vedvarende effekt. Ved injeksjoner og punksjoner har man bare behov for en umiddelbar effekt. Målet er da at antallet midlertidige og permanente mikrober skal være så lavt som mulig når huden punkteres. Det samme gjelder hvis man utfører håndhygiene før eller etter kontakt med en pasient, fordi målet er å eliminere temporær forurensning på hendene. I slike tilfeller er alkoholer velegnet, fordi de har en spesielt rask effekt.

Før kirurgiske inngrep er det imidlertid også ønskelig å få en effekt så lenge inngrepet varer, eventuelt også postoperativt. Preoperativ huddesinfeksjon og kirurgisk hånddesinfeksjon bør derfor utføres med midler som har en langtidseffekt (timer). Da er det vanlig å kombinere disse med alkoholer, for også å få den raske effekten i starten. Det samme gjelder ved innleggelse av fremmedlegemer gjennom huden, slik som intravaskulære katetre, dren o.l., for å holde bakterietallet på huden ved innstikkstedet så lavt som mulig over tid og hindre ekstraluminal forurensning via kateterets utside. Da er det aktuelt å påføre antiseptisk middel gjentatte ganger, f.eks. 1 gang per uke, og i visse tilfeller benytte bandasjer som er tilsatt antiseptika.

Det er viktig å være oppmerksom på at alkoholer normalt ikke er sterile. De kan inneholde bakteriesporer, som ikke inaktiveres av alkohol. Dette gjelder også de fleste ferdig fuktede spritservietter som leveres enkeltvis og foliepakkede. Disse serviettene anbefales derfor ikke brukt når det er krav om sterilitet, f.eks. før punksjon av membraner på hetteglass for opptrekk av legemidler eller før tilsetting av legemidler til infusjoner. Da må man bruke alkoholholdige servietter som er sluttsterilisert etter pakking (f.eks. med strålesterilisering), alternativt sterilfiltrert alkohol klorheksidinsprit eller et annet kombinasjonspreparat med alkohol der alkoholen er sterilfiltrert.

Ved desinfeksjon av slimhinner kan det normalt ikke brukes kombinasjonspreparater med alkohol fordi alkohol forårsaker irritasjon av slimhinner og kan absorberes.

Antisepsis er aktuelt for:

  • Hygienisk hånddesinfeksjon og hygienisk håndvask
  • Kirurgisk hånddesinfeksjon
  • Pasientens hud før injeksjoner, punksjoner og innleggelse av katetre
  • Pasientens hud før kirurgiske inngrep
  • Helkroppsdesinfeksjon før visse kirurgiske inngrep og hos visse pasientgrupper
  • Munnslimhinnen før tann- og kjevekirurgi
  • Øyeslimhinnen før injeksjoner og operasjoner i øyet
  • Uretraåpningen før innleggelse av permanent blærekateter
  • Vagina før keisersnitt
  • Akutte og kroniske sår
  • Visse typer medisinsk engangsutstyr
    • Bandasjer til sentralvenøse katetre
    • Hetter til nålefrie intravaskulære koblinger
    • Kirugiske suturer
    • Kirurgiske insisjonsduker

Underkapitler

Legemidler

Sorter etter:

Praktisk gjennomføring - desinfeksjon av hud, slimhinner og sår

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Egil Lingaas

Formålet med hygienisk hånddesinfeksjon og hygienisk håndvask er å fjerne midlertidig hudflora og redusere risikoen for smitte til og fra personen som utfører prosedyren.

Ved hygienisk hånddesinfeksjon fordeles 3-5 ml av desinfeksjonsmiddelet (som regel 60 – 85 % etanolsprit) systematisk over alle deler av begge hendene i løpet av ca. 30 sekunder, og får så lufttørke. Midler til hygienisk hånddesinfeksjon skal ha effekt på E. coli svarende til kravene i NS-EN 1500. Hygienisk hånddesinfeksjon baseres altså utelukkende på at desinfeksjonsmidlet dreper/inaktiverer mikroorganismene. Når det gjelder etanol og isopropanol, er effekten på vegetative bakterier rask (sekunder) og god, men de virker ikke på bakteriesporer, og effekten på virus er heterogen. Virus med membran, som influensavirus, herpes simplex virus, HIV og RSV, påvirkes godt av både etanol og isopropanol mens lipofile virus uten membran, som rotavirus og adenovirus bare er moderat sensitive, med noe bedre effekt av etanol enn isopropanol. Hydrofile virus uten membran, slik som rhinovirus, norovirus, humant papillomavirus og enterovirus, er lite følsomme for etanol og isopropanol.

Ved hygienisk håndvask benyttes et antiseptisk vaskemiddel sammen med vann. I motsetning til hygienisk hånddesinfeksjon skjer det da også en mekanisk fjerning av mikroorganismer og annen forurensning. Midler til hygienisk håndvask skal ha effekt på E. coli svarende til kravene i NS-EN 1499.

Forberedelse: Alle smykker (ringer, armbåndsur, armbånd, sportsbånd o.l.) fjernes fra hender og underarmer. Neglene skal være korte (under 2 mm) og uten neglelakk. Kunstige negler skal ikke brukes. Hender og underarmer skal være uten åpne sår, ferske skorper eller infeksjon. Mindre sår/rifter må ev. dekkes med sterilt, vannbestandig plaster når hendene er tørre etter avsluttet desinfeksjon.

Prioritet 1: Håndvask med såpe og vann etterfulgt av hånddesinfeksjon med klorheksidinsprit 5 mg/ml 

  1. Håndvask i 30 sekunder:Gjør klar neglerenser. Vask hender og håndledd med vanlig såpe og vann i 30 sekunder og rens neglene med neglerenser. Skyll godt. Tørk hendene godt med vanlig papirhåndkle.
  2. Desinfeksjon av hender og underarmer med klorheksidinsprit Det skal brukes et desinfeksjonsmiddel beregnet til kirurgisk hånddesinfeksjon som har dokumentert effekt i henhold til Norsk standard NS-EN 12791. Virketid bestemmes av testresultatene, men det anbefales et middel som har dokumentert virketid på mindre enn 2 minutter. 
    Fremgangsmåte:
  • Høyre arm
    1. Bruk høyre albu på dispenseren og ta 3–5 ml (2-3 doser) klorheksidinsprit i venstre hånd.
    2. Dypp fingertuppene på høyre hånd i klorheksidinspriten i håndflaten i 5 sekunder for å desinfisere under neglene.
    3. Fukt hele høyre underarm opp til albuen. Gni med sirkulære bevegelser i 10–15 sekunder.
  • Venstre arm
    1. Bruk venstre albu på dispenseren og ta 3–5 ml (2-3 doser) i høyre hånd.
    2. Dypp fingertuppene på venstre hånd i klorheksidinspriten i håndflaten i 5 sekunder for å desinfisere under neglene.
    3. Fukt hele venstre underarm opp til albuen. Gni med sirkulære bevegelser rundt underarmen i 10–15 sekunder
  • Hender
    1. Bruk høyre albu på dispenseren og ta 3–5 ml (2-3 doser) i venstre hånd. Gni hendene opp til håndleddet slik i til sammen 20–30 sekunder.
    2. Gni håndflatene mot hverandre med en roterende bevegelse opp til og med håndleddet.
    3. Gni håndryggen på venstre hånd, inkludert håndleddet, frem og tilbake, deretter høyre håndrygg på samme måte.
    4. Gni håndflatene mot hverandre, frem og tilbake med fingrene flettet i hverandre.
    5. Gni baksiden av fingrene fra side til side i håndflaten på den andre hånden.
    6. Gni venstre tommel med en roterende bevegelse i høyre hånd, deretter høyre tommel på samme måte.
    7. Gjenta alle trinnene for høyre og venstre arm og hender én gang.
    8. Når alle trinn er utført 2 ganger, skal hendene lufttørke. Deretter kan steril bekledning og sterile hansker tas på

Prioritet 2: Kirurgisk håndvask med klorheksidinglukonat 40 mg/ml og vann etterfulgt av desinfeksjon med alkohol

Kirurgisk håndvask med klorheksidinglukonat alene, som i mange år var hovedmetoden for kirurgisk håndhygiene, har ikke like god effekt som hånddesinfeksjon med kombinasjon av alkohol og klorheksidin. Spesielt gjelder det den umiddelbare effekten etter avsluttet hånddesinfeksjon. For å oppnå samme strakseffekt som med klorheksidinsprit, må hendene derfor desinfiseres med alkohol i 1 minutt etter avsluttet kirurgisk håndvask og tørking av hendene.

  1. Gjør klar neglerenser.
  2. Sett på vannet (bruk albuen ved albustyrt kran).
  3. Skyll hendene og underarmene godt under rennende vann.
  4. Rens neglene med neglerenser.
  5. Ta 3–5 ml vaskemiddel (2-3 doser) med klorheksidinglukonat 40 mg/ml fra dispenser (bruk albuen). - Vask håndflater, håndrygger og mellom fingrene, samt hver enkelt finger med roterende bevegelser. - Vask deretter begge underarmer opp til albuen. Hold hele tiden hendene høyere enn albuene, slik at vannet renner fra fingrene mot albuen. Virketid minimum 2,5 minutter.
  6. Skyll av.
  7. Ta nye 3–5 ml vaskemiddel fra dispenser (bruk albuen) og gjenta vasking som beskrevet under trinn 5. Samlet vasketid (virketiden for klorheksidin) skal være minst 5 minutter.
  8. Skyll av.
  9. Eventuell albukran stenges med albuen.
  10. Tørk med et sterilt håndkle fra fingrene i retning albuen uten å forurense hendene.
  11. Desinfiser hender og underarmer med alkoholholdig desinfeksjonsmiddel i 1 minutt med samme fremgangsmåte som under alternativ 1 (men bare én gang).
  12. La hendene lufttørke.

Kirurgisk håndhygiene ved allergi mot klorheksidin

Alternativ 1. Håndvask med såpe og vann etterfulgt av desinfeksjon med alkoholholdig kirurgisk hånddesinfeksjonsmiddel.

Det brukes et alkoholholdig hånddesinfeksjonsmiddel uten klorheksidin, ev. sammen med et annet antiseptisk middel. Midlet må være testet i henhold til NS-EN 12791, og virketiden skal være i henhold til bruksanvisningen, men aldri kortere enn 2 minutter. Hendene må være helt tørre før alkoholen påføres.

Desinfeksjon med etanolsprit alene har ikke like langvarig effekt som desinfeksjon med en kombinasjon av sprit og klorheksidin (https://www.legemiddelhandboka.no/?q=klorheksidin%20)eller annet antiseptisk middel med langtidseffekt, fordi det ikke i samme grad hindrer oppformering av bakterier på hendene under lengre operasjoner. Hånddesinfeksjon med sprit alene, dvs. sprit som ikke er tilsatt annet antiseptisk middel, bør derfor gjentas ved lange operasjoner (over 3 timer).

Alternativ 2. Kirurgisk håndvask med povidonjodid 7,5 % etterfulgt av desinfeksjon med alkohol.

Samme fremgangsmåte og virketid (5 minutter) som ved kirurgisk håndvask med klorheksidinglukonat. Kirurgisk håndvask med povidonjodid alene har ikke like god effekt som hånddesinfeksjon med alkoholdholdig desinfeksjonsmiddel. For å oppnå samme strakseffekt som ved hånddesinfeksjon med alkoholholdig desinfeksjonsmiddel, må hendene derfor desinfiseres med alkohol i 1 minutt etter avsluttet kirurgisk håndvask og tørking av hendene.

Subkutane og intramuskulære injeksjoner

  • Desinfeksjonsmiddel: 70 % sprit eller klorheksidinsprit 5 mg/ml
  • Tupfer/kompress: Rene. Ferdig fuktede og foliepakkede spritkompresser kan benyttes hvis de er tilstrekkelig fuktige, dvs. at det drypper av dem når de klemmes sammen
  • Desinfeksjonstid: 30 sekunder

Spinalpunksjon, organ/leddpunksjon, plexusanestesi

  • Desinfeksjonsmiddel: Klorheksidinsprit 5 mg/ml
  • Tupfer/kompress: Sterile
  • Desinfeksjonstid: Desinfeksjonsmiddel påføres 2 ganger. Samlet virketid minst 2 minutter.

Innleggelse av intravaskulære katetre og epiduralkatetre

  • Desinfeksjonsmiddel: Klorheksidinsprit 20 mg/ml (foretrekkes) eller 5 mg/ml
  • Tupfer/kompress: Sterile
  • Desinfeksjonstid: Desinfeksjonsmiddel påføres 2 ganger. Samlet virketid minst 2 minutter.

Desinfeksjon før blodkultur

  • Desinfeksjonsmiddel: 70 % sterilfiltrert sprit eller klorheksidinsprit 5 mg/ml
  • Tupfer/kompress: Sterile
  • Desinfeksjonstid: Desinfeksjonsmiddel påføres 2 ganger. Samlet virketid minst 1 minutt.

Ved huddesinfeksjon må det tas hensyn til at antallet og typer mikroorganismer i den permanente mikrobefloraen varierer mye mellom ulike hudområder. Spesielt på hudområder der det er mye talgkjertler og hårfollikler vil mange bakterier sitte dypt og være mindre tilgjengelige for påvirkning av antiseptika. Ett eksempel er Cutibacterium acnes som ofte gir infeksjoner etter skulderkirurgi. Det er også store individuelle variasjoner, der noen personer har spesielt høye bakterietall på huden, også etter huddesinfeksjon. Dette bør det tas høyde for ved valg av antiseptika, både når det gjelder konsentrasjon og virketid. For eksempel er det mange publikasjoner som viser at 2 % (20 mg/ml) klorheksidin gir større reduksjon av bakteriefloraen og mer langvarig effekt enn 0,5 %. Flere og flere internasjonale guidelines anbefaler 2 % klorheksidinsprit som førstevalg.

Det brukes klorheksidinsprit 20 mg/ml (2 %) eller 5 mg/ml (0,5 %), alternativt 5–10 % jodofor (0,5–1 % tilgjengelig jod), begge i 70 % etanol eller isopropanol. Det er en fordel om desinfeksjonsmiddelet er farget, slik at det er lettere å se hvilket hudområde som blir dekket.

  • Operasjonsfeltet innrammes først. Rammen skal til slutt dekkes av limkanten på oppdekkingsmaterialet. Det må tas høyde for eventuell utvidelse av operasjonssnittet.
  • Ved de neste påføringene skal man holde seg innenfor innrammingen.
  • Teoretisk er det argumenter for å desinfisere fra insisjonsstedet og utover, men undersøkelser tyder på at påføringsmønster fra sentrum til periferi/ konsentrisk eller frem og tilbake ikke har betydning for sluttresultatet. Tvert imot kan det tyde på at påføring frem og tilbake har bedre effekt enn konsentrisk mønster. Det er viktig med en viss mekanisk effekt (gniing) og ikke bare en fukting av operasjonsfeltet.
  • Gjentatte påføringer med samlet virketid minst 3 minutter.

Nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler at pasienter som skal opereres dusjer eller bader minst en gang før operasjonen. Retningslinjene likestiller vanlig såpe og antimikrobielle midler når det gjelder forebyggende effekt mot postoperative infeksjoner. Dette til tross for at helkroppsvask med 4 % klorheksidinglukonat gir en signifikant reduksjon av mikrobefloraen på huden, spesielt hvis det gjentas flere ganger preoperativt. Det samme gjelder kluter med 2 % klorheksidinglukonat (uten vann). Men det finnes ikke kliniske data som bekrefter at man oppnår en universell forebyggende effekt på infeksjoner i operasjonsområdet. Flere studier viser at det ofte er sviktende etterlevelse, og det har vært argumentert med at dette er medvirkende til mangelfull klinisk dokumentasjon.

Likevel er helkroppsvask med klorheksidinglukonat vanlig i norske sykehus. Hvis det benyttes, må pasientene informeres grundig om hensikt og fremgangsmåte, både muntlig og skriftlig. Desinfeksjonen bør gjøres minst 2 ganger før operasjonen: samme morgen og kvelden før. Hver seanse skal gjennomføres som en såkalt dobbel dusj der hele kroppen inkludert håret såpes inn og klorheksidinet får virke i 2 minutter før det skylles av. Vær nøye med underlivet, armhulene, navlen og øregangene (klorheksidin må ikke brukes i øregangene dersom det er hull i trommehinnen). Deretter skylling med vann og ny påføring som også skal virke i 2 minutter. Et alternativ er helkroppsdesinfeksjon med kluter som er ferdig innsatt med klorheksidinglukonat 2 %, og som brukes uten vann.

Daglig helkroppsdesinfeksjon med klorheksidin hos visse pasientgrupper

Det er dokumentert at daglig helkroppsdesinfeksjon med klorheksidin hos noen pasientgrupper reduserer risikoen for helsetjenesteassosierte infeksjoner. Det gjelder spesielt i intensivavdelinger, der det gir en reduksjon av blodbaneinfeksjoner og spredning av multiresistente bakterier. Det samme er rapportert i hematologiske avdelinger. Det kan utføres enten med kluter ferdig impregnert med 2 % klorheksidinglukonat (dvs. uten vann) eller med 4 % klorheksidinglukonat og vann.

Se også: MRSA-veilederen (FHI, under revisjon feb 2026)

Indikasjoner

Sanering er først og fremst aktuelt for:

  • Pasienter som skal innlegges i sykehus, spesielt pasient er som skal gjennomgå kirurgiske inngrep
  • MRSA-sanering er sjelden aktuelt mens en pasient er inneliggende.
  • Ansatte i helsevesenet og deres nære pårørende (personer i samme husstand)
  • Pårørende (samme husstand) til pasienter i enkelte tilfeller.
  • Sanering er ofte ikke nødvendig hos pasienter som ikke skal innlegges i sykehus, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Viktige forutsetninger for vellykket sanering er:

  • Alle kliniske infeksjoner er ferdig behandlet.
  • Huden er hel uten sår, eksem, ferske arr og lignende
  • Helst ingen fremmedlegemer som går gjennom huden (intravaskulære katetre, dren, trakeostomi, PEG-sonde og lignende)

Før sanering:

  • Kartlegg MRSA-forekomst med prøver fra alle aktuelle prøvetakingssteder:
    • Nese
    • Hals
    • Perineum. Ved funn av MRSA i perineum, også avføring (anal pensel) og vagina.
    • Eventuelle sår, eksem
  • Kontroller at det foreligger full resistensbestemmelse, inkludert mupirocin,
  • Alle nærkontakter som pasienten skal ha kontakt med etter eller under sanering må også screenes. Med nærkontakter menes husstandsmedlemmer, dvs. personer som bor sammen, og eventuelt andre med tilsvarende nær kontakt (kjæreste o.l.).

Fremgangsmåte:

Sanering skal alltid omfatte både neseåpningene og hele hudoverflaten inkludert håret. I tillegg vil det kunne være aktuelt med sanering av hals og/eller vagina dersom det er påvist MRSA der. I noen tilfeller kan også intestinal dekolonisering være nødvendig.

  1. Nesen
    • Mupirocin nesesalve smøres i vestibulum nasi (neseåpningen) 3 ganger daglig i 7 dager. Hele innsiden av neseboret (inkludert øvre del) må smøres 1- 2 cm innover fra neseåpningen. Mupirocin har ikke markedsføringstillatelse i Norge og må fås på registreringsfritak.
    • Ved resistens mot mupirocin brukes nasal krem som inneholder 0,1 % klorheksidin og 0,5 % neomycin. Det smøres i neseåpningen 3 ganger daglig i 7 dager på samme måte som mupirocin. Kremen må rekvireres med ”Resept/rekvisisjon for legemiddel uten markedsføringstillatelse”.
  2. Huden
    • Helkroppsvasking med 4 % klorheksidinglukonat 1 gang daglig i 7 dager. Huden fuktes først, og deretter skrus vannet av mens hele kroppen inkludert håret såpes inn med klorheksidinglukonat som får virke i 2 minutter før det skylles av. Vær nøye med underlivet, armhulene, navlen og øregangene (klorheksidin må ikke brukes i øregangene dersom det er hull i trommehinnen). Deretter skylling med vann og ny påføring som også skal virke i 2 minutter. Unngå å få klorheksidin i øynene. Hårbalsam bør ikke brukes etterpå, fordi det kan inaktivere klorheksidin.
    • Klorheksidin bindes til hudoverflaten og behøver normalt ikke brukes mer enn én gang daglig. Men ved behov for dusjing flere ganger daglig bør det likevel brukes klorheksidin hver gang, fordi vanlige såper vil inaktivere klorheksidin.
    • Dersom huden blir tørr og det er behov for bruk av fuktighetskrem, må det bare brukes hudkrem/lotion som ikke inaktiverer klorheksidin. Noen alternativer er Dax hudkrem/ lotion og Sterisol hudkrem/lotion
    • Bruk av deodorant bør unngås i de syv dagene behandlingen pågår (kan hemme effekten av klorheksidin).
    • Kam/hårbørste bør kastes etter første døgn av saneringen og etter avsluttet sanering og må ikke brukes av andre enn den som saneres. Kam/hårbørste som ikke kastes, må vaskes grundig med såpe og vann, tørkes helt og deretter legges i desinfeksjonssprit i 10 minutter hvis de tåler det. Alternativ til klorheksidin:
    • Alternativt til helkroppsvasking med klorheksidin kan brukes bading i badekar tilsatt natriumhypokloritt, 15 minutter én gang daglig i 7 dager. Det brukes 1 desiliter 4 % natriumhypokloritt (f.eks. Klorin ®) til et fullt badekar.
  3. Sår
    • Små sår smøres med mupirocin salve 1 gang daglig.
    • Større sår vaskes/skylles med fortynnet Jodosan® (4 ml Jodosan blandet med 1 liter fysiologisk saltvann (0,9 %), må beskyttes mot lys).
  4. Hals/munn
    • Hvis det er funnet MRSA i halsprøve skal det gjøres munn/halsskylling med klorheksidin munnskyllevæske 2 mg/ml, 10 ml 3 ganger daglig, 1 minutt hver gang, i 7 dager. Alternativt brukes klorheksidin munnspray 2 mg/ml, som kan være bedre til personer som ikke kan bruke munnskyllevæske, for eksempel små barn. Må rekvireres med ”Resept/rekvisisjon for legemiddel uten markedsføringstillatelse”. Dessverre er sjansen for å lykkes med sanering av halsbærerskap bare med lokal behandling liten, og det må ofte benyttes systemisk antibiotikabehandling. Erfaring viser at systemisk behandling av halsbærerskap med tabletter har best effekt dersom det benyttes en kombinasjon av rifampicin og et annet middel som mikroben er følsom for, gjerne doksysyklin eller klindamycin. Behandlingstid 14 dager med full terapeutisk dose. I denne sammenheng er det en ulempe at rifampicin bare kan forskrives av sykehuslege, så dette forutsetter et samarbeid mellom fastlege og sykehuslege.
    • Puss tennene 2 ganger daglig. Det bør brukes engangs tannbørste som kastes etter hver gangs bruk. Alternativt kan tannbørsten settes i en kopp/beger med kokende vann i 5 minutter etter bruk og kastes når saneringen er fullført. Det må ikke brukes tannkrem som inneholder anioniske stoffer, for eksempel natriumlaurylsulfat (sodium lauryl sulfate, SLS), som finnes i mange tannkremer. Et eksempel på tannkrem uten natriumlaurylsulfat er Zendium ®
    • Proteser børstes (uten tannkrem) og skylles og legges så i klorheksidin munnskyllevæske i 15 minutter.
  5. Vagina
    • Hvis det er funnet MRSA i vagina, kan det brukes klorheksidin vaginalkrem 1 % 2 ganger daglig i 7 dager. Kremen påføres ved hjelp av en undersøkelseshanske.
  6. Tarmen
    • I enkelte tilfeller vil det være aktuelt med dekolonisering av tarmen med vankomycin kapsler 250 mg x 4 i 7 dager. Skal ikke gis til pasienter med kreatinin-clearance < 30 ml/min eller til pasienter med tarmsykdom som kan påvirke (dvs. øke) absorbsjonen av vankomycin.

Hos pasienter med residiverende infeksjoner med gule stafylokokker kan det være aktuelt å prøve dekolonisering med samme regime som for MRSA. Det er da også viktig å inkludere nærkontakter. Dette reduserer forekomsten av kolonisering på kort sikt, men den forebyggende effekten mot infeksjoner er usikker på lengre sikt. Hvis det oppstår ny infeksjon, kan det være aktuelt å gjenta dekolonisering med intranasal mupirocin i 5 dager en gang hver måned og antiseptisk dusjing/bad 2-3 ganger per uke i 3 måneder.

Munn- og kjevekirurgi

Det brukes vandig klorheksidin 1 mg/ml (0,1 %) eller 2 mg/ml (0,2 %)

  • Munnen skylles med 10 ml løsning i 1 minutt umiddelbart før inngrepet og spyttes så ut.
  • Gjentas etter inngrepet og deretter morgen og kveld i 3-7 dager.

Øyekirurgi og intraokulære injeksjoner

Standard desinfeksjon før øyekirurgi er povidonjodid 5 %.

  • Øyevipper og øyelokkskanter desinfiseres med en vattpensel fuktet med povidonjodidløsningen, deretter øyelokk, kinn og panne slik at hele det kirurgiske feltet er dekket. Gjentas 3 ganger.
  • Hornhinnen, konjunktiva og palpebral fornix irrigeres med løsningen.
  • Virketid 3 minutter
  • Skylles deretter bort med steril salvannsløsning.

Vaginal desinfeksjon før keisersnitt

WHO og andre internasjonale retningslinjer anbefaler vaginal desinfeksjon med vandig klorheksidinglukonat (0,05 % - 0,025 %) eller vandig povididonjodid (1 % - 10 %) i 30 – 60 sekunder umiddelbart før keisersnitt

Tidligere var det ikke ansett som nødvendig å desinfisere urethraåpingen før innleggelse av permanent blærekaterer, og rengjøring med fysiologisk saltvann har vært ansett som tilstrekkelig. Men nyere data tyder på at desinfeksjon med vandig klorheksidinglukonat 0,05 % eller 0,1 % har en forebyggende effekt på kateterassosierte urinveisinfeksjoner og bakteriuri.

I forbindelse med primær behandling av akutte sår eller behandling av kroniske sår blir det ofte brukt midler med antimikrobiell effekt lokalt. Det gjelder både antiseptika som er registrert som legemidler og produkter som er registrert som kosmetiske produkter. Det er lite som tyder på at antimikrobiell effekt ved lokal behandling av sår på denne måten har effekt. Desinfeksjonsmidler har en underordnet betydning ved sårbehandling. Mekanisk rensing og kirurgisk revisjon er viktigere enn bruk av desinfeksjonsmidler som dessuten lett inaktiveres av serum, blod og nekrotisk vev. Desinfeksjonsmidler vil også kunne ha en uønsket lokalirriterende effekt på såret. Det er derfor spesielt viktig at desinfeksjonsmidlet er vevsvennlig. Steril, vandig oppløsning av klorheksidinglukonat 0,2–1 mg/ml (0,02–0,1 %), jodofor 0,2 mg/ml (0,02 %) eller kvartære ammoniumforbindelser 0,5–1 mg/ml (0,05–0,1 %) er aktuelle alternativ.

Kombinasjon av mupiriocin 2 % i vestibulum nasi 3 ganger daglig og helkroppsvask med 4 % klorheksidinglukonat i 5 dager preoperativt er vist å redusere forekomsten av postoperative infeksjoner med S. aureus ved ortopedisk kirurgi og hjerte/karkirurgi. Mupirocin alene har beskjeden effekt, så kombinasjon med klorheksidin helkroppsvask er nødvendig for optimal effekt. Det er to alternative tilnærminger til dette; enten universell dekolonisering til alle pasienter, eller bare målrettet til pasienter som har fått påvist kolonisering med S. aureus preoperativt. Universell dekolonisering er rimeligere enn målrettet behandling, men øker samtidig risikoen for resistensutvikling mot mupirocin. FHI gir ingen klar anbefaling ut over at dekolonisering med mupirocin/klorheksisin bør vurderes.

Kompresser med 2 % klorheksidinglukonat.

Kompresser impregnert med 2 % klorheksidinglukonat er vist å forebygge kateterassosierte blodbaneinfeksjoner når de brukes på innstikkstedet til sentrale intravaskulære katetre (SVK). De legges på umiddelbart etter innleggelse av kateteret, og kan ligge i inntil 1 uke før de byttes.

Hetter til nålefrie koblinger med spritsvamp (desinfeksjonpropp)

Disse proppene gir effektiv og rask desinfeksjon av nålefrie koblinger, gir en sikrere resultat enn med manuell desinfeksjon og reduserer risikoen for kateterassosierte blodbaneinfeksjoner.

Suturer impregnert med triklosan

I en kunnskapsoppsummering publisert i 2023, der tilliten til resultatene ble vurdert med GRADE-verktøyet) konkluderte FHI med følgende:

  • Ingen forskjell eller muligens en liten reduksjon i risiko for infeksjoner etter gastrointestinale / abdominale operasjoner. (GRADE:lav)
  • Liten eller ingen forskjell etter kardiovaskulære operasjoner. (GRADE: lav)
  • Usikre resultater for ortopediske operasjoner – og både færre og flere infeksjoner kan forekomme. Konfidensintervallet var bredt. (GRADE: svært lav)
  • Ingen forskjell eller muligens en liten reduksjon i risiko for infeksjoner etter rene (ikke-infiserte) operasjoner. (GRADE: lav)Rapporten påpekte også en generell risiko for at triklosan kan utløse resistens mot antibiotika, selv om det så langt ikke er dokumentert at det er knyttet til triklosan i suturer.

Etter at litteratursøket for kunnskapsoppsummeringen var avsluttet, har det mellom 2023 og oktober 2025 blitt publisert mer enn 40 artikler om effekt av triklosansuturer og infeksjoner i operasjonsområdet, inkludert flere oversiktsartikler. Disse viser varierende effekt avhengig type kirurgi, men på flere områder konkluderes det med en forebyggende effekt, f.eks. ved abdominal kirurgi, inkludert laparoskopiske prosedyrer, leddproteser i kne og hofte, perineale rifter etter fødsel, og generell kirurgi, mens det ikke er vist effekt ved oral kirurgi. De enkelte kirurgiske disipliner må hver for seg vurdere om disse suturene skal brukes.

Kilder (Desinfeksjon)

Revidert:
10.02.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Egil Lingaas

Assadian O, Leaper DJ. Preoperative skin antisepsis – it ain’t what you do but the way that you do it. Letter to the editor. J Hosp Infect. 2016;94:399-407.

Berríos-Torres SI, Umscheid CA, Bratzler DW, et al; Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee. Centers for Disease Control and Prevention guideline for the prevention of surgical site infection, 2017. JAMA Surg. doi:10.1001/jamasurg.2017.0904.

Bertasi RAO, Bertasi TGO, Jethwa TE et al. Peri-operative method of applying chlorhexidine and iodine as skin preparation solutions: Does it matter? A literature review. Surg Infect 2022;23(8):699-704.

Bigliardi PL, Egger M, Cataldo M et al. Iodine and Iodine -Containg Compounds. In: McDonnell G, Hansen J (eds). Block’s Disinfection, Sterilization and Preservation, Sixth Edition. Wolters Kluwer Philadelphia 2021, pp 306-331.

Calderwood MS, Anderson DJ, Bratzler DW et al. SHEA/IDSA/APIC Practice Recommendation. Strategies to prevent surgical site infections in acute-care hospitals: 2022 Update. Infect Control Hosp Epidemiol. 2023; 44:695–720.

Doddannavar S, Kotennavar M, Patil A et al. A Comparative Study of Triclosan-Coated Suture Versus Conventional Suture on Surgical Site Infections of Abdominal Fascial Closures in Open Appendectomy. Cureus. 2025;17(6): e85392. DOI 10.7759/cureus.85392.

Fjeld H, Lingaas E. Polyheksanid – sikkerhet og effekt som antiseptikum. Tidsskr Nor Legeforen. 2016;136:707-11.

Folkehelseinstituttet 2023. Fullstendig metodevurdering. Triklosanbelagte suturer til forebygging av infeksjoner i operasjonsområde. https://www.fhi.no/publ/2023/triklosanbelagte-suturer-til-forebygging-av-infeksjoner-i-operasjonsomrade/

Folkehelseinstituttet. Håndbok for håndhygiene i helsetjenesten. Håndbok for håndhygiene - FHI. Lest 20.08.2025.

Folkehelseinstituttet. Håndbok om forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet. Håndbok om forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet - FHI. Lest 25.09.2025.

Forrester JD, Seshadri A, Patel N et al. Therapeutics and Guidelines Committee of the Surgical Infection Society. Surgical Infection Society Guidelines for Use of Antimicrobial Agent-Coated Suture to Reduce the Risk of Surgical Site Infection after Abdominal Operation. Surgical infections. 2025;26(6):441-450.

Haas DM, Morgan S, Contreras K et al. Vaginal preparation with antiseptic solution before cesarean section for preventing postoperative infections (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews. 2020:4:Art. No.:CD007892. DOI: 10.1002/14651858.CD007892.pub7.

Hadiati DR, Hakimi M, Nurdiati DS et al. Skin preparation for preventing infection following caesarean section (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews. 2020;6:Art No.: CD007462.

Hiraishi E, Ozaki K, Yamakami M et al. In Vitro Differential Virucidal Efficacy of Alcohol-Based Disinfectants Against Human Norovirus and Its Surrogates. Microorganisms. 2025;13:368.

Jalalzadeh H, Groenen H, Buis DR et al. Efficacy of different preoperative skin antiseptics on the incidence of surgical site infections: a systematic review, GRADE assessment, and network meta-analysis. Lancet Microbe. 2022;3:e762-71.

Jalalzadeh H, Timmer AS, Buis DR et al. Triclosan-Containing Sutures for the Prevention of Surgical Site Infection A Systematic Review and Meta-Analysis. JAMA Network Open. 2025;8(3):e250306.doi:10.1001/jamanetworkopen.2025.0306.

Kampf G, Arbogast JW. Alcohols. In: McDonnell G, Hansen J (eds). Block’s Disinfection, Sterilization and Preservation, Sixth Edition. Wolters Kluwer Philadelphia. 2021, pp 384-407.

Kaveeshwar S, Duvall G, Jones DL et al. Risk factors for increased shoulder Cutibacterium acnes burden. JSES International. 2020;4:464-469.

Menon VP. Chlorhexidine. In: McDonnell G, Hansen J (eds). Block’s Disinfection, Sterilization and Preservation, Sixth Edition. Wolters Kluwer Philadelphia. 2021, pp 477-506.

Merianos JJ, McDonnell G. Surface-active Agents. In: McDonnell G, Hansen J (eds). Block’s Disinfection, Sterilization and Preservation, Sixth Edition. Wolters Kluwer Philadelphia. 2021, pp 437-476.

Mihalache A, Tao BK, Huang RS et al. Chlorhexidine Versus Povidone-Iodine for Intravitreal Injection Antisepsis: A Systematic Review and Meta-Analysis. Am J Ophthalmol. 2025;276:64-77.

Mitchell B, Curryer C, Holiday E et al. Effectiveness of meatal cleaning in the prevention of catheter- associated urinary tract infections and bacteriuria: an updated systematic review and meta- analysis. BMJ Open. 2021;11:e046817. doi:10.1136/ bmjopen-2020-046817.

Monstrey SJ, Lepelletier D, Simon A et al. Evaluation of the antiseptic activity of 5% alcoholic povidone-iodine solution using four different modes of application: a randomized open-label study. J Hosp Infect. 2022;123:67-73.

Nakase K, Fukushima H, Yukawa T et al. Propionibacterium acnes Has Low Susceptibility to Chlorhexidine Digluconate. Surgical Infections. 2018;19(3):298-302.

National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Surgical site infections: prevention and treatment. 2020. ISBN-13: 978-1-4731-3394-5.

Nellipadi J, Stone C. Intranasal mupirocin to reduce surgical site infection post cardiac surgery: A review of the literature. Cureus. 2023;15(1):e33678.

O’Rourke M, Knowles SJ, Curry A et al. In vitro study examining the effectiveness of antiseptic prophylaxis for antibiotic-resistant bacterial endophthalmitis. J Cataract Refract Surg. 2021;47:1581-1586.

Patel PK, Advani SD, Kofman AD et al. SHEA/IDSA/APIC Practice Recommendation. Strategies to prevent catheter-associated urinary tract infections in acute-care hospitals: 2022 Update. Infect Control Hosp Epidemiol. 2023;44:1209–1231 doi:10.1017/ice.2023.137.

Peixoto EAC, Poveda VdB, Gnatta JR et al. Bathing with wipes impregnate with chlorhexidine gluconate to prevent central lin.associate bloodstream infection in critically ill patients: A systematic review with metaanalysis. Am J Infect Contr. 2024;52:731.38.

Pinilla-González A, Torrejón- Rodríguez L, Pérez-Fiérrez L et al. Neonatal skin antisepsis with alcohol- based compared to aqueous 2% chlorhexidine, used in moderate preterm infants or extremely preterm infants after the first week of life, is safe and may be associated with a reduced incidence of catheter-related bloodstream infections. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2025;110:F460–F466. doi:10.1136.

Roth JA, Schwab C, Atkinson A et al. Are three antiseptic paints needed for safe preparation of the surgical field? A prospective cohort study with 239 patients. Antimicrob Resistance Inf Contr. 2010;9:120.

Rovner MS, Wolf BJ, Rubin M et al. Instillation of 5% Povidone-Iodine Ophthalmic Drops Decreases the Respiratory Rate in Children Undergoing Strabismus Surgery: A Randomized Controlled Trial. J Pediatr Ophthalmol Strabismus. 2019;56(6):378-382.

Saberi Y, Javadi K, Mirzaei A et al. Mupirocin: A useful antibiotic for methicillin-resistant Staphylococcus aureus decolonization: A narrative review. Microbial Drug Resistance. 2025;31:250-261.

Sattar SA, Abebe M, Bueti AJ, Jampani H, Newman J, Hua S. Activity of an alcohol-based hand gel against human adeno-, rhino-, and rotaviruses using the fingerpad method. Infect Conrol Hosp Epidemiol. 2000;21:516-519.

Schlett CD, Millar EV, Crawford KB, Cui T, Lanier JB, Tribble DR, Ellis MW. Prevalence of chlorhexidine-resistant methicillin-resistant Staphylococcus aureus following proleonged exposure. Antimicrob Agents Chemother. 2014;58:4404.

Schürmann W, Eggers HJ. Antiviral activity of an alcoholic hand disinfectant. Comparison of the in vitro suspension test with in vivo experiments on hands, and on individual fingertips. Antiviral Research. 1983;3:25-41.

Seidelman JL, Mantyh CR, Anderson DJ. Surgical Site Infection Prevention: A Review. JAMA. 2023;329(3):244-252. doi: 10.1001/jama.2022.24075.

Sewpaul Y, Huynh R, Leung B et al. Topical Preparations for Reducing Cutibacterium acnes Infections in Shoulder Surgery A Systematic Review and Network Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Am J Sports Med. 2024;52(14):3662-3672.

Soeselo DA, Yolanda R, Zita M, Theresia SA, Astriani Y, Santi BT. Antisepric versus non-antiseptic solutions for preventing infection in acute traumatic wounds: a systematic review. J Wound Care. 2022;31:162-169.

Solemaini M, Haydar AA, Cheraqpour K et al. In praise of povidone-iodine in ophthalmology. Survey of Ophthalmol. 2024;69:211-223.

Sonnichsen K, Isberg P-E, Zaigham JE, Wiberg N. The PLUS study: efficacy of triclosan coated suture (VicrylPlus) to reduce infection in primary suture of childbirth related perineal tears – a randomized controlled trial. Maternal health, Neonatology and Perinatology. 2025;11:13.

Tien K-L, Sheng W-H, Shieh S-C et al. Chlorhexidine Bathing to Prevent Central Line Associated Bloodstream Infections in Hematology Units: A Prospective, Controlled Cohort Study. Clin Infect Dises. 2020;71(3):556–63.

Uchino M, Tamura K, Nomura S et al. Wound irrigation and peritoneal lavage with antiseptic/antibiotic solution before wound closure during gastrointestinal surgery: a systematic review and meta-analysis. BMC Surgery. 2025;25:38.

World Health Organization. Global guidelines for the prevention of surgical site infection. 2018. Global guidelines for the prevention of surgical site infection.

World Health Organization 2021. WHO recommendation on vaginal preparation with antiseptic agents for women undergoing caesarian section. ISBN 978-92-4-002805-0 (electronic version).

Yang Q, Sun J, Yang Z et al. Evaluation of the efficacy of chlorhexidine-alcohol vs. aqueous/alcoholic iodine solutions for the prevention of surgical site infections: a systematic review and meta-analysis. Int J Surg. 2024;110:753-7366.

Yang S, Li Z, Wu F et al. Chlorhexidine versus povidone-iodine for surgical site infection prevention: an updated meta-analysis and trial sequential analysis of randomized controlled trials. Front. Med. 12:1641815. doi: 10.3389/fmed.2025.1641815.

Zhang Y, Allegre L, Salipante F et al. Impact of surgical field disinfection on vaginal microbiome in transvaginal urogynecological surgery: a prospective cohort study. Antimicrob Res Infect Control. 2025;14:102.

Zhang J, Cheng L, Li H et al. Challenges of quaternary ammonium antimicrobial agents: Mechanisms, resistance, persistence and inpacts on the microecology. Science of the Total Environment. 2025;958:178020.

Zwicker P, Opitz N, Harris J et al. In vitro efficacy of aqueous PVP-iodine solution below 5% as alternative to preoperative antisepsis in ophthalmology as the basis for an in vivo study. J Ophthalmic Inflammation Infect. 2025;15:35.