Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Vulvovaginitt

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Infeksjon i vulva og/eller vagina fremkalt av patogene eller potensielt patogene mikrober.

Huden i vulva er lett sårbar, og eksem eller allergi kan ofte skape inngangsport for bakterielle infeksjoner i denne regionen. Vaginitter gir ofte sekundært vulvitt. I vagina hos kvinner i fertil alder finnes normalt potensielt patogene mikrober. Diabetes, graviditet, systemisk behandling med glukokortikoider eller antibakterielle midler og østrogenmangel er tilstander som kan påvirke normalfloraen og dermed øke risikoen for vulvovaginitter. Mye tyder på at nesten alle hormonelle kontraseptiva kan gi residiverende vulvovaginitter pga. endret hormonbalanse. Slike forandringer kan føre til at en mikrobe får en preferensiell vekst, og gir symptomgivende vaginitt. Ved vaginitter hos seksuelt aktive kvinner bør imidlertid alltid seksuelt overført infeksjon vurderes. Mikrober som er årsaker til vulvovaginitt er trichomonas vaginalis, candida, herpesvirus, humant papilloma virus (HPV), klamydia, syfilis og gonoré. I tillegg finnes tilstanden bakteriell vaginose hvor de normalt forekommende laktobasillene er erstattet av en blandingsflora dominert av gardnerella, mykoplasma og anaerobe bakterier.

Ved vulvovaginitt oppleves svie, kløe, sårhet, dysuri, dyspareuni. Objektivt sees ødem, rubor, ev. lesjoner i huden. Ved isolert vaginitt sees økt utflod og injiserte slimhinner. Enkelte av infeksjonene kan også være asymptomatiske.

Anamnese og klinisk undersøkelse. Ev. karakteristiske lesjoner som ved herpes og kondylomer. Påvisning av mikrobiologisk agens ved mikroskopi, dyrking og andre metoder.

Underkapitler

Trichomonas vaginalis

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Se også generelt Vulvovaginitt

Trichomonas vaginalis, en motstandsdyktig seksuelt overført protozo. Forekommer sjelden i Norge, men hyppig i østeuropeiske land og verden for øvrig.

Gir vulvovaginitt med tyntflytende, ofte skummende og stinkende utflod. Røde slimhinner med petekkier, ofte intens kløe. Uretritt er vanlig (hos 80 %).

Direkte mikroskopi av saltvannspreparat: bevegelige trikomonader. Positiv luktetest (fiskelukt), pH > 4,5. Dyrking er usikker og anbefales ikke.

Lokalbehandling vil sjelden føre frem, fordi infeksjonen ikke bare er lokalisert til vaginalslimhinnen alene, men også finnes i urethra.

  • Standard behandling er metronidazol 2 g peroralt som en engangsdose etter måltid
  • Ved samtidig bakteriell vaginose gis ny metronidazol 2 g på tredje dag
  • Partner skal behandles samtidig med samme perorale behandling

Legemidler

Sorter etter:

Candida

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Sopp innen candidaarten, oftest candida albicans som tilhører normalfloraen i vagina.

Kløe dominerer. «Cottage cheese» utflod.

Klinisk bilde. Direkte mikroskopi av KOH- eller NaCl-preparat; påvisning av gjærsopp. Dyrking kun ved negativ mikroskopi. Ved mistanke om residiverende candidainfeksjon bør diagnosen sikres ved dyrking, og diagnostikk med tanke på disponerende faktorer som diabetes, immunsuppressiv behandling, allergi, eksem. HPV-infeksjon blir viktig, idet disse kan gi soppinfeksjon sekundært.

Behandling gis kun ved symptomatisk infeksjon.

  1. Akutt vulvovaginitt: Soppinfeksjon lokalisert til vagina og vulva behandles lokalt. Imidazolpreparater som klotrimazol, mikonazol og ekonazol er førstevalg. Totaldosen er viktigere enn behandlingsvarighet. Depotpreparat bedrer compliance. Peroral behandling med flukonazol foretrekkes av enkelte. Partnerbehandling er unødvendig.
  2. Residiverende candidainfeksjoner: Et stort behandlingsproblem. Målet er å gjøre pasienten symptomfri. Tilgrunnliggende årsaker må korrigeres om mulig (unngå hyppig vask med såpe). Partner bør behandles lokalt hvis denne har plager.
    1. Systemisk behandling er førstevalg ved residiv:
      • Flukonazol (150 mg peroralt som engangsdose). I hardnakkede tilfeller kan flukonazol peroralt gis hver 14. dag, eller etter hver menstruasjon, i 3–6 måneder. Hvis denne behandlingen ikke fører frem, kan ketokonazol forsøkes (se under)
      • Ketokonazol (200 mg × 2 i minst 7 dager) peroralt. (NB: Påvirker leverfunksjonen)
      • Itrakonazol (200 mg × 2 i ett døgn) peroralt kan forsøkes når all annen behandling ikke fører frem
    2. Lokal behandling:
      • En vagitorie klotrimazol 500 mg etter hver menstruasjon kan være effektivt. Behandlingsvarighet usikker
      • Melkesyrebakterier lokalt (vagitorier) kan gjenopprette normalfloraen. Ev. kan melkesyreskylling forsøkes (15 ml av 45 % oppløsning til en liter lunkent vann)

        Obs! Kvinnene selv kan overbehandle seg med lokale antimykotika. Dette kan medføre vulvodyni.

Legemidler

Bakteriell vaginose

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Endogen tilstand hvor normalt forekommende laktobasiller er erstattet med en blandingsflora dominert av anaerobe bakterier (ofte bacteroides og peptokokker), mykoplasma og gardnerella. Gardnerella vaginalis er en del av normalfloraen, og det er overvekst av denne bakterien som gir symptomer.

Kvinner med tidligere senabort eller preterm fødsel bør tidlig i neste svangerskap undersøkes med tanke på BV; BV-positive behandles.

Illeluktende, gråhvit tyntflytende utflod. Lukten ofte mest sjenerende.

  1. Positiv amintest eller snifftest (vaginalsekret tilsatt KOH gir aminfrigjøring med fiskelukt). Mikrobiologisk diagnose ved dyrking kun ved residiv
  2. Typisk utflod
  3. pH > 4,7
  4. Ved mikroskopi av våtpreparat påvises «clue cells» (plateepitelceller med mange tilheftede kokkoide bakterier)

Minst 3 av de 4 diagnostiske kriterier bør være oppfylt.

Kun ved symptomgivende infeksjon. Residiv hos 30 % ved enhver behandling. Lokalbehandling med melkesyrebakterier etter lokal/peroral antibiotikakur synes å forebygge residiv. Dekvalin er et behandlingsalternativ uten bruk av antibiotika.

  • Klindamycin vaginalkrem 2 % hver kveld i en uke eller 1 vagitorie hver kveld i 3 dager
  • Metronidazol vaginalgel eller vagitorier 5 kvelder
  • Metronidazol peroralt, 400–500 mg × 2 i 7 dager eller 2 g dag 1 og 3. Bør kun gis i svangerskapet hvis helt nødvendig
  • Dekvalin vaginaltabletter. 1 vaginaltablett 10 mg daglig i 6 dager

Weissenbacher ER et al: A Comparison of Dequalinium Chloride Vaginal Tablets (Fluomizin®) and Clindamycin Vaginal Cream in the Treatment of Bacterial Vaginosis: A Single-Blind, Randomized Clinical Trial of Efficacy and Safety. Gynecol Obstet Invest 2012;73:8-15

Legemidler

Sorter etter:

Vulvovaginitt ved østrogenmangel

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Kvinner vil etter menopause ha en betydelig nedsatt resistens mot infeksjoner som følge av atrofiske slimhinner relatert til østrogenmangel og derav endret normalflora med bortfall av laktobasiller. Mikrober fra den normale tarmflora er vanlig.

Målet er å gjenopprette et vaginalt miljø, som i fertil alder, med lav pH med melkesyreskyllinger eller østrogenbehandling. Østrogenbehandling vil styrke slimhinnen og derved gi sikrere og mer varig effekt enn melkesyreskyllinger.

  1. Lokalbehandling kan gis med østriol vaginalkrem, vagitorier eller østradiol vaginaltabletter 1–2 ganger ukentlig, ev. østradiol vaginalring som skiftes hver 3. måned, ev. prasteron (DHEA) vagitorier (DHEA er et inaktivt prohormon, som omdannes til østrogener og androgener intracellulært)
  2. Systemisk behandling gis når lokalbehandling er vanskelig å gjennomføre. Brukes et mer potent østrogen enn østriol systemisk, må vanlige forsiktighetsregler følges (se Forsiktighetsregler i Østrogener)

Legemidler

Sorter etter:

Aerob vaginitt

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Dette er en tilstand som nylig er beskrevet og som er årsak til persisterende vaginal utflod. Etiologien er fortsatt usikker. Pasientene har ofte en lang sykehistorie med purulent, rikelig utflod, svie og dysparuni. Slimhinnen er rødlig inflammatorisk.

Pasienten mangler melkesyrebakterier og pH er høy (lik BV), men det påvises en økt mengde aerobe bakterier som gruppe B streptokokker og gramnegative staver som E. coli, Klepsiella m. fl.

Snifftest er negativ til forskjell fra BV. Mikroskopi viser mangel på laktobakterier, med overvekt av levkocytter og små epitelceller. En komplikasjon synes å være økt risiko for for tidlig fødsel.

Lokal behandling med klindamycin vaginalt hver kveld i en uke. Tilstanden kan hos enkelte være vanskelig å behandle.

Legemidler

Sorter etter: