Hopp til hovedinnhold

Hormonell antikonsepsjon

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Hormonell antikonsepsjon kan gis enten som en kombinasjon av østrogen og gestagen eller som rent gestagen. Kombinasjonspreparatene finnes enten med et konstant hormoninnhold (monofasisk) eller med varierende hormoninnhold gjennom syklus (sekvenspreparater). Kombinasjonspreparater (p-piller, vaginalring, p-plaster) og gestageninjeksjon (p-sprøyte), gestagenimplantat (p-stav) og peroralt gestagen i form av desogestrel har høy sikkerhet med Pearl indeks under 1,0, mens peroralt gestagen i form av noretisteron har Pearl indeks 0,3–4,0 (sikkerheten avhenger sterkt av korrekt bruk). Gestagen-IUD, se Gestagen-IUD.

Studier tyder på at hormonelle prevensjonsmidler kan øke risikoen for depresjon. Det er også vist økning i suicidforsøk og suicide. Se:

Deprimert av p-piller? Tidsskriftet 2016

Skovlund CW, Mørch LS, Kessing LV et al. Association of hormonal contraception with depression. JAMA Psychiatry 2016. E-publisert 28.9.2016.

Skovlund CW, Morch LS, Kessing LV, et al. Association of Hormonal Contraception With Suicide Attempts and Suicides. Am J Psychiatry. 2017 Nov 17:appiajp201717060616. doi: 10.1176/appi.ajp.2017.17060616. (Original Study) PMID: 29145752

Østrogen-gestagen til antikonsepsjon

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Inneholder etinyløstradiol eller østradiol kombinert med et gestagen. Gis i en konstant mengde (monofasisk) eller i varierende dose gjennom syklus.

Hemmer ovulasjon, endrer cervixsekret slik at dette er mindre gjennomtrengelig for spermier og endrer endometriet slik at dette er mindre mottakelig for et ev. fertilisert egg.

Høy sikkerhet, gir regelmessige blødninger, gir mulighet for regulering av menstruasjon (se Forskyvning av normal menstruasjon), reduserer dysmenoré og blødningsmengde, reduserer risiko for ovarialcyster, bekkeninfeksjoner og benign mammasykdom. Videre synes langvarig bruk (> 10 år) å halvere risiko for ovarialkreft og endometriekreft. Er velegnet også for kvinner som ikke har født.

Hyppige, men ufarlige bivirkninger er nedsatt libido, kvalme, humørendring, blødningsforstyrrelser, hodepine. Videre øker midlene risiko for tromboembolisk sykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag, cervixkreft og brystkreft. Redusert glukosetoleranse.

Alvorlig ubehandlet hypertoni, cancer mammae og andre østrogenfølsomme kreftsykdommer, tromboembolisk sykdom i anamnesen eller påvist trombofili, kardio- eller cerebrovaskulær sykdom.

Tilstander som krever risikoavveining er tromboembolisk sykdom og hjerte- og karsykdommer i familien, røyking (hos kvinner over 35 år), diabetes mellitus, preeklampsi i tidligere svangerskap, leversykdom. Hvis pasienten selv eller førstegradsslektninger (foreldre, søsken) har hatt venøs tromboembolisme bør østrogenholdig prevensjon ikke gis. Unntak kan vurderes hvis familiemedlemmer med tidligere trombose har en kjent trombofili (antitrombin, protein C- eller protein S-mangel, APC-resistens/faktor V Leiden mutasjon eller protrombingenmutasjon) som årsak til hendelsen, og pasienten ikke har denne faktoren.

Glemmer kvinnen å ta pillen en dag, har hun ikke sikker prevensjon. Hun fortsetter å ta en pille hver dag, og etter en uke er p-pillene sikre. Ved samleie i denne uken, må det brukes kondom.

Det er viktig at kvinner som bruker p-piller og har smerter/ubehag i toraks eller plager i underekstremitetene, utredes med tanke på tromboembolisk sykdom. Kvinnen må informeres om symptomer på trombose.

Depotgestagen (medroksyprogesteron) har vært assosiert med redusert beinmasse, og det har vært betenkelighet med å anbefale metoden til unge under 18 år som ikke har ferdigutviklet skjelett eller til kvinner over 45 år som nærmer seg menopausen. Det bør foretas en individuell vurdering da fordelen i mange tilfeller oppveier risiko.

  • Sjekkliste: Det er utarbeidet en sjekkliste som forskrivere kan bruke for å kartlegge om kvinnen bør bruke kombinert hormonell prevensjon. Se DMPs hjemmeside
  • Informasjonsark: Det er utarbeidet informasjon til kvinner som minner om symptomer og tegn på dyp venetrombose, lungeemboli og hjerneslag. Se helsenorge.no

Legemidler

Sorter etter:

Gestagen til antikonsepsjon

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

Se Gestagen (antikonsepsjon)

Omfatter: rene gestagenpiller, gestagen livmorinnlegg, implantat (p-stav) og injeksjon (p-sprøyte).

For detaljer om indikasjoner, bivirkninger, forsiktighetsregler, kontroll, forskrivning, se Gestagener

Endrer cervixsekretets permeabilitet, gir færre ovulatoriske sykluser, medfører atrofi av endometriet.

Pearl indeks for den svake minipillen angis til 0,3–4, dvs. mindre grad av sikkerhet enn kombinasjonspiller og den sterke gestagenpillen. Videre er faren for brukerfeil større med minipille. Det er viktig at disse tas regelmessig, helst på samme tidspunkt hver dag (maksimum tre timers forsinkelse). Minipiller bør helst ikke tas på den tiden av dagen da samleie oftest finner sted fordi plasmakonsentrasjonen av legemidlet da er lavest (24 timer etter forrige dose) og effekten på cervixsekretet dårligst.

Ren gestagenpille (desogestrel 75 μg) hadde Pearl indeks 0,2 i én studie på kvinner med en gjennomsnittsalder på 30 år. Det tåles opp til 12 timers forsinkelse mht. tidspunkt for tablettinntak. Gestagenpillen gir hyppigere blødningsforstyrrelser.

Injeksjonspreparat (medroksyprogesteron) og implantat (etonorgestrel) har høyere grad av sikkerhet (Pearl indeks 0–1), og gir hyppig amenoré (20–50 %). Småblødninger de første månedene er vanlig.

Ren gestagenprevensjon øker ikke fare for venøs tromboembolisk sykdom slik som kombinasjons p-midler. Kan brukes av ammende (dog helst ikke de første 6 uker etter fødsel), røykere, hypertonikere, diabetikere og migrenepasienter. Ved injeksjons- eller implantasjonspreparater reduseres muligheten for brukerfeil. Bortfall av menstruasjon oppfattes av mange brukere som positivt, men ved første uteblitte menstruasjon bør graviditet utelukkes.

Minipille krever nøyaktighet av bruker, hvis ikke reduseres sikkerhet betydelig. Hyppige småblødninger, spesielt i starten, kan være problematisk. Depotgestagen har vært assosiert med redusert beinmasse og metoden bør vurderes i forhold til andre muligheter hos unge kvinner (under 18 år) som ikke har ferdigutviklet skjelettet, og hos kvinner nær menopausen (over 45 år).

Før forskrivning bør man ta opp anamnese og foreta undersøkelser som nevnt under p-piller (se Forholdsregler i Østrogen-gestagen til antikonsepsjon og Forsiktighetsregler i Hormonell antikonsepsjon), men man kan se bort fra økt fare for tromboembolisk sykdom.