I dette kapitlet gis det veiledning om bruk av legemidler under svangerskap, særlig med tanke på hva som kan være skadelig for fosteret og avveiningen mot hensynet til den gravides behov for behandling.

Gravide kvinner tåler stort sett legemidler like godt som andre. Legemidler som kan indusere rier, f.eks. ergotamin eller misoprostol, eller virke rihemmende, f.eks. adrenerge beta-2-reseptoragonister eller acetylsalisylsyre og andre prostaglandinsyntesehemmere (NSAID) utgjør en spesiell risiko hos gravide.

For enkelte legemidler kan farmakokinetikken endres under svangerskapet pga. fysiologiske graviditetsforandringer (økt væskevolum, økt nyregjennomblødning, nedsatt serum-albumin, endret metabolsk aktivitet i leveren med raskere eller langsommere legemiddelomsetning). Disse endringene opptrer allerede i første trimester, men er ofte mest uttalt i siste trimester. F.eks. vil totalkonsentrasjonen av fenytoin og karbamazepin i plasma falle i siste trimester, mens konsentrasjonen av ikke-proteinbundet, farmakologisk aktivt legemiddel faller langt mindre. Flere antibakterielle midler viser noe lavere serumnivå hos gravide enn hos ikke-gravide kvinner på samme dosering (f.eks. aminopenicilliner). Likevel er det sjelden grunn til å øke dosene av antibakterielle midler utover dem som brukes hos ikke-gravide. For legemidler som lamotrigin og litium er det ofte nødvendig å øke dosen hos gravide utover i svangerskapet. Gravide som bruker slike legemidler, må følges nøye opp med jevnlige serumkonsentrasjonsmålinger.

Transplacentær passasje

Ikke alle legemidler passerer placenta like lett, men i praksis må man regne med at de aller fleste kan nå fosteret. De fleste virkestoffer trenger gjennom placentamembranene ved passiv diffusjon ved å følge en gradient fra høy til lav konsentrasjon av fritt (ubundet) legemiddel. Legemidler som er lipidløselige, uioniserte og lavmolekylære, passerer raskest. Betydningen av disse faktorene må imidlertid ikke overvurderes, siden mange sterkt ioniserte stoffer og enkelte makromolekyler kan passere over placenta, spesielt ved langtidsbehandling. Da spiller passasjehastigheten mindre rolle, fordi det er rikelig tid til å få likevekt mellom morens og fosterets sirkulasjon. I den akutte situasjon ved fødsel og forløsning kommer derimot tidsfaktoren inn, slik at legemidler med hurtig passasje gir mer uttalte effekter på fosteret og det nyfødte barnet enn virkestoffer som passerer langsommere.

Teratogene (fosterskadelige) effekter

Små eller større strukturelle misdannelser forekommer hos ca. 4–5 % av alle barn. Hjertefeil er den vanligste misdannelsen, og forekommer hos ca. 1% av alle barn. Halvparten oppdages ved fødselen og resten vanligvis i løpet av det første leveåret. I tillegg kommer ulike funksjonelle forstyrrelser uten misdannelser og defekter i mental utvikling. Sannsynligvis er eksogene kjemiske stoffer, inkludert legemidler, ansvarlig for bare en liten del av fosterskadene (< 1 %). Fosterutviklingen er en uhyre fint regulert prosess som er avhengig av samspill mellom mange delprosesser. Disse kan skades ved ulike mekanismer. Noen teratogene stoffer kan virke cytotoksisk og derved føre til celledød eller subletal skade på arvematerialet. Men også legemidler som ikke er utpreget cytotoksiske eller mutagene, kan forårsake misdannelser ved å forstyrre cellevekst, spesifikk tidsbestemt genaktivering og samspillet mellom cellene under utviklingen av fosteret. Hormonelle faktorer påvirker normal fosterutvikling, og kan også gi teratogene effekter.

Betydningen av tidspunktet for eksponering

Skader på det befruktede egget eller embryonet inntil ca. 3 uker etter befruktning (ca. 5 uker etter begynnelse av siste menstruasjon) fører oftest til abort, mens senere skader enten kan gi abort eller teratogen effekt. Legemiddelbruk i tiden umiddelbart før befruktning kan gi misdannelser dersom de aktuelle virkestoffene elimineres så langsomt at virkningen strekker seg utover i første del av svangerskapet (f.eks. retinoidene). Organdannelsen (organogenesen) foregår stort sett fra 3. til 11. uke etter befruktningen (5. til 13. uke etter begynnelsen av siste menstruasjon). Utviklingen av sentralnervesystemet og hjertet starter tidlig i denne perioden. Den mest kritiske tiden for større skjelettmisdannelser er fra 4. til 6. uke (somitstadiet). Urogenitalsystemets utvikling skjer relativt sent (6. til 11. uke). Etter den organogenetiske periode kommer en modningsfase, som for sentralnervesystemet fortsetter gjennom hele graviditeten (og videre etter fødselen). Den praktiske konklusjon er at risikoen ved legemiddelbehandling av gravide er størst i de tre første månedene av fosterutviklingen, spesielt fra 3. til 11. uke (dvs. fra 5. til 13. uke etter begynnelsen av siste menstruasjon). Mindre misdannelser, vekstforstyrrelser og funksjonelle defekter kan imidlertid oppstå også senere i svangerskapet.

Problemene med å identifisere teratogene effekter

Det er ikke mulig å fastslå om et legemiddel gir fosterskade bare ved å kjenne dets kjemiske struktur, virkningsmekanisme eller passasje gjennom placenta. Dyreforsøk kan gi viktig informasjon, men betydelige artsforskjeller vanskeliggjør slutninger om mulig risiko hos mennesket. Fullgode in vitro-tester finnes ikke. Tilfredsstillende epidemiologiske data mangler ofte, fordi det er vanskelig å få kontrollerte materialer som er rene og store nok. I mange tilfeller har man bare kasuistiske rapporter å holde seg til. Systematisk registrering og oppfølging av svangerskap og barn kan bidra til å skaffe mer pålitelige data. Men en forutsetning for at årsaksforholdet skal kunne oppdages og dokumenteres, er som regel at det dreier seg om en karakteristisk type misdannelse som utløses med relativt stor hyppighet. Det er spesielt vanskelig å oppdage og få oversikt over hvilken risiko eksogene stoffer innebærer som potensielle årsaker til forstyrrelser i psykisk og kognitiv utvikling.

Fordi det ofte ikke finnes sikkert grunnlag for å avgjøre hvilke legemidler som kan være skadelige for fosteret og hvilke det er trygt å bruke, er det problematisk å utforme praktiske retningslinjer. Praktiske råd bør legge til grunn store sikkerhetsmarginer for å unngå fosterskade, men samtidig er det nødvendig å veie en ev. risiko mot kvinnens behov for behandling og ev. skader på fosteret som manglende behandling av mors grunnsykdom kan føre til.

Det er av praktisk betydning å forsøke å klassifisere legemidler etter hvor risikable eller trygge de antas å være hvis de brukes under svangerskap, og helst også angi med hvor stor sannsynlighet man kan trekke konklusjoner om det enkelte legemidlet. For praktiske formål har vi her valgt å skille mellom fire kategorier:

1. Legemidler som med stor sannsynlighet kan antas å ikke være teratogene eller ha andre uheldige virkninger under graviditet. Dette er legemidler som enten er vist å være uten fosterskadelig effekt hos mennesker i kontrollerte undersøkelser eller som har vært i utstrakt bruk i lengre tid uten at det har fremkommet mistanke om teratogenese eller andre skadevirkninger og som ikke er kommet under mistanke pga. dyreforsøk eller andre spesielle forhold.
   Eksempler er: penicilliner, cefalosporiner, paracetamol, lokalanestetika, kromoglikat, antacida, jernpreparater, folat. For nærmere vurdering, se kommentarer til de enkelte virkestoffene i etterfølgende Tabell 1Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk)
2. Legemidler som det ut fra de tilgjengelige opplysninger ikke kan trekkes sikre konklusjoner om. Et flertall av legemidlene faller i denne gruppen. Grunnene til usikkerheten kan være flere. Enten er det aktuelle legemidlet brukt så lite at erfaringsgrunnlaget er utilstrekkelig og systematiske studier mangler. Eller, om undersøkelser er utført, har disse ikke gitt entydige resultater. Endelig kan spesielle forhold skape usikkerhet, f.eks. enkeltstående kasuistikker om fosterskade, påviste teratogene effekter i dyreforsøk eller andre egenskaper ved midlet som reiser mistanke (mutagenisitet in vitro, cytotoksisitet osv.) uten at systematiske studier eller klinisk erfaring har kunnet verifisere mistanken.
   Eksempler er: benzodiazepiner, antipsykotika, antidepressiva, adrenerge beta-2-reseptoragonister, fenylpropanolamin, flyktige anestesimidler, klorokin. Nærmere vurdering og kommentarer er gitt under omtalen av de enkelte midlene i etterfølgende Tabell 1 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk)
3. Legemidler som med sikkerhet eller stor sannsynlighet er teratogene.
   Eksempler er: diverse cytostatika, androgener/anabole steroider, enkelte antiepileptika, retinoider, perorale antikoagulantia, aminoglykosider, tetrasykliner, ACE-hemmere. Disse midlene er som regel kontraindisert ved graviditet, men ikke alltid. For nærmere vurdering, se kommentarer til de enkelte virkestoffene i etterfølgende Tabell 1 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk)
4. Legemidler som kan skade det nyfødte barnet om det gis i siste del av svangerskapet eller under fødsel. De fleste legemidler med virkning på sentralnervesystemet kan fremkalle hypotoni («floppy infant syndrome»), respirasjonsdepresjon, nedsatt sugeevne eller gi lettere psykomotorisk påvirkning av det nyfødte barnet. Langtidseffekter av slike legemidler på barnets mentale utvikling er i liten grad undersøkt. Eksempler er: narkosemidler, opioidanalgetika, hypnotika, sedativa og antipsykotika.
   Også andre skadelige effekter kan oppstå ved medisinering sent i svangerskapet. Eksempler er: acetylsalisylsyre og andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (blødningstendens, rihemmende effekt og ev. lukning av ductus arteriosus in utero), betareseptorantagonister (bradykardi m.m.), glukokortikoider (ev. binyrebarksuppresjon), antityreoide midler (ev. hypotyreose), tetrasykliner (skade av tannanlegg), kloramfenikol («grey baby syndrome»), perorale antikoagulantia (blødninger), ACE-hemmere (nyreskade og oligohydramniosis), sulfonamider (mulig risiko for hyperbilirubinemi og kjerneikterus). For nærmere vurdering, se kommentarer til de enkelte virkestoffene i etterfølgende Tabell 1 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk)

Pga. usikkerhet ved risikovurderingen anbefales generell tilbakeholdenhet med legemidler, spesielt i første trimester (gjelder selvsagt også reseptfrie preparater). Sykdom kan imidlertid medføre en fare både for mor og foster som klart overstiger en mulig risiko for fosterskadelig effekt av legemidlet. Overdreven forsiktighet må ikke føre til at gravide fratas nødvendig farmakologisk behandling ved alvorlige behandlingstrengende sykdommer.

Ønsket om å unngå skadelige virkninger av legemidler under svangerskap, bør også lede til en viss forsiktighet i bruk av legemidler hos unge kvinner generelt. Kvinnen er ofte noen uker inn i den mest sårbare fosterutviklingsperioden før hun vet at hun er gravid. Så langt mulig bør en sikre seg at svangerskap ikke foreligger før legemidler med en viss grad av risiko forskrives til unge kvinner.

Folsyretilskudd: Det er nå utvetydig vist at folsyretilskudd under svangerskapet beskytter mot misdannelser hos barnet. Forekomst av nevralrørsdefekter og leppe/ganespalte ser ut til å reduseres med ca. 50 %. Vanlig dosering er 0,4 mg daglig, ved økt risiko inntil 4 mg/dag. Andre vitaminer bidrar muligens også.

1. Nasjonale retningslinjer for gravide i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) [IS-1876] Helsedirektoratet 2011

• www.relis.no - for helsepersonell for spørsmål om legemidler i svangerskapet og ammeperioden
• www.tryggmammamedisin.no – for allmennheten for spørsmål om legemidler i svangerskapet og ammeperioden

Abakavir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskadelige effekter. Se Antivirale midler

Abatacept
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Abciximab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko må tas i betraktning

Abemaciklib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr. Virkningsmekanismen tilsier også at bruk hos gravide bør unngås.

ACE-hemmere
Skal ikke brukes av gravide. Risiko for nyreskade hos fosteret (renal dysplasi), vekstrestriksjon og fosterdød, spesielt ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Én studie har vist økt risiko for misdannelser ved bruk i første trimester, mens andre studier tyder på at risikoen ikke er større enn for andre antihypertensiva eller ved ubehandlet hypertensjon

Acetazolamid
Kan gi elektrolyttforstyrrelser i fosteret, se Diuretika Se også Karboanhydrasehemmere

Acetylcystein
Ingen holdepunkter for fosterskade

Acetylsalisylsyre
Se NSAID

Aciklovir
Prospektive studier av gravide eksponert i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter på fosteret. Se også Antivirale midler

Acitretin
Gir høy frekvens av en rekke ulike misdannelser bl.a. i sentralnervesystemet, ansikt og hjerte. Må seponeres to år før ev. graviditet pga. lang halveringstid for fosterskadelige metabolitter. Se Retifanlimab

Actinomycin (= daktinomycin)
Se Cytostatika

Adagrasib
Opplysninger mangler.

Adalimumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser hos det nyfødte barn kan ikke utelukkes

Adapalen
Opplysninger mangler. Se Retifanlimab

Adefovir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Adenosin
Endogen substans med kort plasmahalveringstid. Noen få kasuistikker har ikke vist skadelige effekter på fosteret

Adrenalin
Se Adrenerge reseptoragonister

Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister
Se Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge

Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Adrenerge betareseptorantagonister
Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Adrenerge reseptoragonister
Bruk av beta-2-reseptoragonister: se eget punkt. Kortvarig bruk av uspesifikke agonister i krisesituasjoner: Mangelfulle data

Afatinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at afatinib ikke bør brukes av gravide.

Aflibercept
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk eksponering etter lokal applikasjon i øyet er lav. Ved systemisk bruk: Virkningsmekanismen tilsier risiko for skadelige effekter på fosteret. Det anbefales å bruke sikker prevensjon i 6 måneder etter seponering.

Akamprosat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Akarbose
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad systemisk, men metabolitter kan absorberes i større grad. Se Antidiabetika, perorale

Aklidinium
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Akoramidis
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Aksikabtagenciloleucel
Opplysninger mangler. Det er ikke kjent om aksikabtagen ciloleucel kan overføres til fosteret og forårsake fostertoksisitet, inkludert B-celletap.

Aksitinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksisk og teratogen effekt.

Albendazol
Bruk i første trimester bør unngås, da albendazol er teratogent hos forsøksdyr. Erfaring med bruk hos gravide tilsier at behandling i 2. og 3. trimester ikke medfører skadelige effekter

Aldosteronantagonister
Anbefales ikke brukt pga. risiko for endokrine bivirkninger. Se de enkelte virkestoffene

Alektinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling, og det er sett misdannelser hos dyr.

Alemtuzumab
Kontraindisert i svangerskap. Kan forårsake lymfocyttdeplesjon i fosteret

Alendronat
Se Bisfosfonater

Alfa-1-, betareseptorantagonister, kombinerte
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se og Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge

Alfakalsidol
Se Vitamin D

Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Alfentanil
Se Opioidanalgetika

Alfuzosin
Opplysninger mangler. Se Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge

Alginat
Kan betraktes som trygt, absorberes i liten grad systemisk

Alimemazin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Alirokumab
Se PCSK9-hemmere

Aliskiren
Skal ikke brukes av gravide, da andre legemidler som griper inn i renin-angiotensin-systemet er skadelige for fosteret

Alitretinoin
Kontraindisert ved graviditet. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og minst 1 måned etter avsluttet behandling. Se Retifanlimab

Alkylerende cytostatika
Strukturelle misdannelser oppstår hos en stor del av fostre eksponert i 1. trimester. Mindre risiko i 2. og 3. trimester, men intrauterin vekstrestriksjon, prematuritet og beinmargsdepresjon forekommer hyppig. Se Cytostatika

Alkylsulfonater
Se Cytostatika

Allopurinol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Fosterskade er påvist i dyreforsøk

Almotriptan
Se 5-HT1-agonister

Alogliptin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale.

Alprazolam
Se Benzodiazepiner

Alprostadil
Se Prostaglandiner

Alteplase
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Trombolytiske midler

Altretamin
Se Cytostatika

Amantadin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Ambrisentan
Kontraindisert ved graviditet. Teratogent i dyreforsøk. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon.

Amfetamin
Teratogene effekter er ikke påvist, men uheldig virkning på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes. Abstinens hos det nyfødte barnet er rapportert. Misbruk er også assosiert med preeklampsi, intrauterin vekstrestriksjon og for tidlig fødsel, men blandingsmisbruk og andre risikoforhold kan bidra.

Amfotericin B
Teratogene effekter er ikke rapportert. Generell toksisitet tilsier tilbakeholdenhet

Amifampridinfosfat
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amilorid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Diuretika

Aminoeddiksyre (glysin)
Endogen substans, betraktes som trygt

Aminoglykosider
Bør unngås i 2. og 3. trimester pga. risiko for skade på fosterets 8. hjernenerve og døvhet. Må bare brukes i nødsfall, over kortest mulig tidsrom og med nøyaktig kontroll av plasmakonsentrasjonen

Aminolevulinsyre
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Aminopenicilliner
Se Penicilliner

Aminosalisylsyreforbindelser
Sulfasalazin, se Sulfonamider Begrenset erfaring med 5-ASA-forbindelser, men studier med mesalazin har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt

Amiodaron
Begrenset klinisk erfaring. Intrauterin vekstrestriksjon har vært rapportert, men kan skyldes underliggende sykdom og samtidig annen medikasjon. Risiko for utvikling av hypotyreose hos barnet

Amisulprid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antipsykotika

Amitriptylin
Se Trisykliske antidepressiva

Amlodipin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Kalsiumantagonister

Amoksicillin
Se Penicilliner

Amoksicillin + klavulanat
Amoksicillin anses trygt å bruke under graviditet. Se Penicilliner . Det foreligger mindre erfaring med bruk av klavulanat under graviditet.

Amorolfin
Opplysninger mangler. Liten systemisk absorpsjon ved lokal bruk tilsier at risiko er liten. Bør ikke brukes på store hudoverflater eller under okklusjon

Ampicillin
Se Penicilliner

Ampicillin/sulbaktam
Ampicillin: Penicilliner Sulbaktam: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amprenavir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Amsakrin
Se Cytostatika

Amylmetakresol
Betraktes som trygt.

Anagrelid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Anakinra
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Anastrozol
Opplysninger mangler

Androgener/anabole steroider
Kan forårsake virilisering av jentefostre

Angiotensinkonverterende enzymhemmere
Se ACE-hemmere

Angiotensin II
Opplysninger mangler

Angiotensin II-reseptorantagonister
Har gitt lignende skader som ACE-hemmere i dyreforsøk og er derfor kontraindisert

Anidulafungin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Antacida
Absorberes i liten grad systemisk. Ingen holdepunkter for fosterskadelige effekter. Ansees som førstevalg til gravide

Antazolin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Anthelmintika
Se de enkelte virkestoffene

Antiandrogener
Kan forårsake feminisering av guttefostre

Antidiabetika, perorale
Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal som hovedregel ikke brukes av gravide. Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at mange har tatt i bruk metformin i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester.

Antiepileptika
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av medfødte misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4–6 %) enn i den generelle befolkningen (2–3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling, særlig når det gjelder valproat. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte virkestoffene

Antihistaminer (H1-antagonister)
Det er ingen holdepunkter for at antihistaminer er skadelige for fosteret

Antiinflammatoriske midler, ikke-steroide
Se NSAID

Antikoagulantia, perorale
Kan gi diverse alvorlige misdannelser (f.eks. brusk- og knokkeldefekter med bl.a. hypoplastiske ansiktsforandringer) og fosterdød eller abort. Risiko for intrakranielle blødninger som gir misdannelser (bl.a. lokalisert cerebral atrofi, encefalocele) også i 2. og 3. trimester. Skal ikke brukes av gravide

Antikolinergika
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Antikolinerge midler gitt nær fødsel kan gi effekter på fosterets hjerterytme. For nyere antikolinergika mangler erfaring med bruk hos gravide

Antikolinesteraser
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Antimalariamidler
Selv om flere antimalariamidler kan være teratogene (se de enkelte virkestoffene), er malaria forbundet med større risiko for fosteret og fare for alvorlig sykdom hos moren. Gravide som ikke kan unngå opphold i malariaområder må gis profylakse, og oppstått malaria skal behandles med full intensitet

Antimetabolitter
Se Cytostatika

Antimykotika
Unngå om mulig systemisk behandling av gravide. Se også de enkelte virkestoffene

Antipsykotika
Ingen holdepunkter for strukturelle misdannelser. Muligheten for at langvarig eksponering kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne og mentale funksjoner kan ikke utelukkes. Ekstrapyramidale symptomer kan forekomme hos barnet ved behandling med høye doser i siste trimester

Antitrombin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Antitymocyttimmunglobulin (kanin)
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Antivirale midler
Data mangler for de fleste antivirale midler. Dette er toksiske virkestoffer (de fleste er mutagene og teratogene i forsøksdyr) som man bør være forsiktig med under graviditet, med mindre sterke indikasjoner foreligger. For aciklovir og lamivudin foreligger det imidlertid ingen holdepunkter for skadelige effekter. Ved nødvendig behandling, som ved hiv-infeksjon, vil man vanligvis kontinuere pågående effektiv behandling, og midlene brukes også for å forhindre infeksjon av barnet. Systemiske effekter kan ikke utelukkes ved lokal bruk. Se også de enkelte virkestoffene.

Anti-Xa (lavmolekylært heparin)
Antas å ikke passere placenta. Klinisk erfaring mangler for nyere preparater innen denne gruppen

Antrasykliner
Se Cytostatika

Apiksaban
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Apomorfin
Opplysninger mangler

Apraklonidin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Adrenerge reseptoragonister

Apremilast
Skal ikke brukes av gravide fordi fosterdød er sett hos dyr ved eksponeringsnivåer som tilsvarer terapeutisk bruk hos mennesker.

Aprepitant
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk er mangelfulle

Aprocitentan
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig og teratogen effekt.

Argatroban
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Arginin
Endogen substans. Opplysninger mangler

Argipressin
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide.

Aripiprazol
Erfaring med bruk hos gravide er svært begrenset. Se Antipsykotika

Aromatasehemmere
Opplysninger mangler

Artemeter
Begrenset erfaring med bruk hos gravide. Dyreforsøk har vist embryotoksisk effekt. Se Antimalariamidler

Artesunat
Erfaring med bruk i første trimester er begrenset. Teratogent i forsøksdyr. Bør unngås i første trimester dersom andre midler er effektive. Se Antimalariamidler

Artikain
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Lokalanestetika

5-ASA-preparater
Se Aminosalisylsyreforbindelser

Asciminib
Opplysninger mangler. Det er sett teratogene effekter i dyr.

Asenapin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Asparaginase (= crisantaspase)
Se Cytostatika

Atazanavir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Atenolol
Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Atezolizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Atogepant
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Atomoksetin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Atorvastatin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Statiner

Atosiban
Ingen holdepunkter for skadelige effekter på fosteret

Atovakvon
Opplysninger mangler

AT1-reseptorantagonister
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Atropin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antikolinergika

Auranofin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Aurotiomalat
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskade

Avalglukosidase alfa
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Avelumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt

Azacitidin
Se Cytostatika

Azatioprin
Ved immunsuppressiv behandling er det ikke funnet sikre holdepunkter for økt misdannelsesfrekvens, men intrauterin vekstrestriksjon og svekket hematopoese er observert hos enkelte barn. Uheldige langtidseffekter på barnet kan ikke utelukkes. Se også Cytostatika

Azelain
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Azelastin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk eksponering er minimal ved lokal bruk. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Azitromycin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for teratogen effekt

Aztreonam
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Aztreonam/avibaktam
Erfaring med bruk av avibaktam hos gravide mangler.

Bacillus Calmette-Guerin
Opplysninger mangler. Se Vaksiner

Bacitracin
Absorberes i liten grad systemisk

Baklofen
Opplysninger mangler

Baklofen
Opplysninger mangler

Bambuterol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Barbital
Se Barbiturater

Barbiturater
Kan påvirke det nyfødte barnet ved bruk nær fødselen («floppy infant syndrome» og abstinens er rapportert). Se også Fenobarbital

Baricitinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser hos dyr.

Bariumsulfat
Absorberes ikke systemisk.

Basiliximab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Bazedoksifen
Skal bare brukes etter menopausen. Kontraindisert til kvinner i fertil alder

BCG
Opplysninger mangler. Se Vaksiner

Beklometason
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Beksaroten
Kontraindisert ved graviditet, fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst en måned etter behandling. Menn som behandles bør bruke kondom i minst en måned etter seponering. Se Retifanlimab

Belzutifan
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett fosterskadelige effekter hos dyr.

Bendamustin
Se Alkylerende cytostatika

Bendroflumetiazid
Se Diuretika

Benralizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Benserazid
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Benzatinpenicillin
Se Penicilliner

Benzodiazepiner
Risiko ved bruk av enkeltdoser anses som liten. Mens enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte og et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet, har andre analyser av større materialer ikke bekreftet disse funnene. De tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling.

Benzokain
Se Lokalanestetika

Benzoylperoksid
Opplysninger mangler

Benztropin
Opplysninger mangler, se Antikolinergika

Benzydamin
Svært lavt systemisk opptak tilsier lav risiko

Benzylbenzoat
Opplysninger mangler

Benzylpenicillin
Se Penicilliner

Beremagengeperpavek
Opplysninger mangler.

Berotralstat
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Betaksolol
Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Betalaktamantibiotika
Kan ansees for å være trygge, med visse reservasjoner for enkelte nyere virkestoffer der klinisk erfaring er begrenset. Se også de enkelte virkestoffene

Betametason
Se Glukokortikoider

Beta-2-reseptoragonister, adrenerge
Det er ikke funnet holdepunkter for fosterskade, men eksisterende data er sparsomme. Virker rihemmende. Systemisk tilførsel kan utsette starten av fødselen

Betareseptorantagonister, adrenerge
Ved bruk gjennom store deler av svangerskapet kan neonatal hypoglykemi og intrauterin vekstrestriksjon opptre. Behandling av preeklampsi eller alvorlig hypertensjon i siste trimester synes ikke å medføre risiko for skadelige effekter, bortsett fra forbigående lett bradykardi. Ved bruk av øyedråper er systemisk eksponering lav, men systemiske bivirkninger er likevel rapportert

Bevacizumab
Kontraindisert ved graviditet. Teratogent i forsøksdyr. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon i minst 6 måneder etter seponering

Bezlotoksumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Antistoffet binder seg til C. difficile-toksin B, uten annen aktivitet hos mennesker.

Bibrokatol
Lokal behandling: Systemisk eksponering etter lokal påføring er minimal. Kan brukes av gravide.

Bicalutamid
Se Antiandrogener

Bifonazol
Absorberes i liten grad systemisk ved lokal bruk

Biguanidderivater
Se Metformin

Biktegravir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler.

Bilastin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Bimatoprost
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Binimetinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at bruk hos gravide bør unngås.

Biperiden
Opplysninger mangler. Se Antikolinergika

Bisakodyl
Se laksantia Laksantia

Bisfosfonater
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Bisfosfonater kan gjennom sin farmakologiske effekt, med påvirkning av kalsiumhomeostasen, medføre en mulig risiko for fosteret og/eller det nyfødte barnet. Bør ikke brukes ved graviditet

Bisoprolol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Bivalirudin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Bleomycin
Se Cytostatika

Boceprevir
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Bortezomid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Menn og kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling

Bosentan
Kontraindisert ved graviditet. Teratogent i dyreforsøk

Bosutinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at bosutinib ikke bør brukes av gravide.

Botulinumtoksin
Opplysninger mangler

Breksukabtagenautoleucel
Opplysninger mangler. Det er ikke kjent om breksukabtagenautoleucel kan overføres til fosteret og forårsake fostertoksisitet, inkludert B-celletap.

Brentuksimab vedotin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Bretylium
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Risiko for hypotensjon og føtal hypoksi og bradykardi

Brimonidin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Brinzolamid
Se Karboanhydrasehemmere; Erfaring med bruk hos gravide mangler

Brivaracetam
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antiepileptika

Brodalumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig immunsuppressiv effekt.

Bromfenak
Lav systemisk eksponering ved bruk av øyedråper. Se NSAID

Bromheksin
Ingen kjent risiko

Bromokriptin
Ingen holdepunkter for fosterskade. Ved behandling av hyperprolaktinemi er det vanlig å seponere ved inntruffet graviditet, med mindre det foreligger makroprolaktinomer

Bronkolytika, adrenerge
Se og Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Budesonid
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Bumetanid
Se Diuretika

Bupivakain
Se Lokalanestetika

Buprenorfin
Se Opioidanalgetika

Bupropion
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Buserelin
Se GnRH-analoger

Buspiron
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Busulfan
Se Cytostatika

Butylskopolamin
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Antikolinerge midler gitt nær fødsel kan gi effekter på fosterets hjerterytme

Canakinumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Cannabidiol
Se Nabiksimoler

Cannabinoider
Se Nabiksimoler

Capsaicin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Caspofungin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Cefaleksin
Se Cefalosporiner

Cefalosporiner
Generelt ansees cefalosporiner som trygge. Klinisk erfaring er begrenset med nyere preparater

Cefalotin
Se Cefalosporiner

Cefazolin
Se Cefalosporiner

Cefepim
Opplysninger mangler. Se Cefalosporiner

Cefepimdihydrokloridmonohydrat, Enmetazobactam
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Cefalosporiner

Cefiderokol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Cefalosporiner

Cefiksim
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Cefalosporiner

Cefotaksim
Se Cefalosporiner

Ceftarolin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Ceftazidim
Se Cefalosporiner

Ceftriakson
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Cefalosporiner

Cefuroksim
Se Cefalosporiner

Celekoksib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade. Se NSAID

Cenegermin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko.

Ceritinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Certolizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser i det nyfødte barnet kan ikke utelukkes

C1-esterasehemmer
Opplysninger mangler

Cetirizin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Cetrorelix
Se GnRH-analoger

Cetuximab
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig risiko for teratogen effekt

Cetylpyridin
Opplysninger mangler, men kan antas å absorberes i liten grad systemisk ved lokal bruk

Cidofovir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Ciklesonid
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Ciklopiroks
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes i liten grad systemisk og kan derfor benyttes

Ciklosporin
Misdannelser er ikke påvist. Det foreligger rapporter om økt forekomst av spontanaborter og veksthemning, men årsakssammenhengen er uklar, pga. den underliggende sykdommen og samtidig annen legemiddelbruk.

Cilastatin
Opplysninger mangler

Cimetidin
Se H 2 -antagonister

Cinacalcet
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Cipaglukosidase
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Ciprofloksacin
Se Fluorokinoloner

Cisatrakurium
Opplysninger mangler

Cisplatin
Se Cytostatika

Citalopram
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Se SSRI

COMT-hemmere
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Conestat alfa
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Covid-19, RNA-baserte vaksiner
mRNA vaksiner mot covid-19 kan benyttes under graviditet. Se Koronavaksine – håndbok for helsepersonell (FHI)

Crisantaspase
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier fare for fosterskadelige effekter.

Cyanokobalamin (= vitamin B12)
Ingen kjent risiko

Cyproteron
Kan ha feminiserende effekt på guttefostre

Cytisiniklin
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Cytarabin
Se Cytostatika

Cytostatika
Kreftbehandling: Er skadelige for fosteret, særlig i 1. trimester. Det er beskrevet flere typer misdannelser, foruten intrauterin vekstrestriksjon og abort. I dyreforsøk har alle undersøkte cytostatika vist seg å være teratogene. Hvor stor risiko de ulike cytostatika (og kombinasjoner av disse) representerer, er vanskelig å avgjøre, fordi det er relativt få gravide kvinner som er behandlet med disse legemidlene. Ved behandling i 2. og 3. trimester er risikoen mindre, og det ser ut til at de fleste kvinner da føder velskapte barn. Imidlertid foreligger det hyppig intrauterin vekstrestriksjon, prematuritet og beinmargsdepresjon, og man kan ikke se bort fra muligheten for at det kan oppstå skader som er vanskelige å diagnostisere
Immunsuppresjon: Risiko for teratogen effekt er sannsynligvis mindre ved de lavere doser av cytostatika som benyttes ved immunsuppresjon. Azatioprin er best undersøkt og synes å være forholdsvist trygt. Det er mindre data for immunsuppressiv behandling med andre cytostatika, men siden disse er teratogene i høyere doser bør de unngås helt under svangerskapet

Dabigatran
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Dabrafenib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

Dakarbazin
Se Cytostatika

Daklatasvir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist embryotoksisk og teratogen effekt.

Daklizumab
Opplysninger mangler

Dakomitinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at bruk hos gravide bør unngås.

Daktinomycin
Se Cytostatika

Dalteparin
Passerer ikke placenta og kan derfor brukes. Se Hepariner

Danaparoid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Hepariner

Danazol
Kan føre til virilisering av jentefostre

Danikopan
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Dantrolen
Opplysninger mangler

Dapaglifozin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Dapson
Ingen holdepunkter for fosterskade, men pga. toksisiteten bør det bare brukes på strenge indikasjoner

Daptomycin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Darbepoetin alfa
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Darifenacin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Darunavir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Darvadstrocel
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Dasabuvir
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Dasatinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade. Virkningsmekanismen tilsier at dasatinib ikke bør brukes av gravide

Dasiglukagon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Glukagon.

Datopotamabderukstekan
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen og gentoksisitet tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Daunorubicin
Se Alkylerende cytostatika

Decitabin, cedazuridin
Erfaring med bruk hos gravide mangler.Holdepunkter for gentoksiske og fosterskadelige effekter i dyr.

Deferipron
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon. Teratogent i forsøksdyr

Defibrotid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Degarelix
Ingen indikasjon for bruk hos kvinner

Deksametason
Se Glukokortikoider

Deksibuprofen
Se NSAID

Deksklorfeniramin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Deksmedetomidin
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Deksrazoksan
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt

Dekstraner
Risiko for anafylaktisk reaksjon hos moren

Dekstropropoksyfen
Se Opioidanalgetika

Dekvalin
Opplysninger mangler

Denguevirus-vaksine
Levende, svekkede (attenuerte) virus vaksiner anbefales ikke til gravide. Se Vaksiner

Denosumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Deoksykolsyre
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Desfluran
Opplysninger mangler. Se Halogenerte inhalasjonsanestetika

Desloratadin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Desmopressin
Klinisk erfaring er begrenset

Desogestrel
Se P-piller

Desoksymetason
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Desonid
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Deukravacitinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Deutivakaftor, tezakaftor, vanzakaftor
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Diatrizoinsyre
Absorberes i liten grad systemisk. Se Røntgenkontrastmidler

Diazepam
Se Benzodiazepiner

Dibrompropamidin
Absorberes i liten grad ved applikasjon på huden

Didanosin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Diemal
Se Barbiturater

Dienogest
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Gestagener

Diflunisal
Se NSAID

Digitalisglykosider
Ingen holdepunkter for fosterskade

Digitoksin
Ingen holdepunkter for fosterskade

Digoksin
Ingen holdepunkter for fosterskade

Dihydralazin
Ingen holdepunkter for fosterskade

Dihydroartemisinin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dihydroartemisinin er teratogent hos forsøksdyr. Se Antimalariamidler

Dihydropyridiner
Se Kalsiumantagonister

Diklofenak
Se NSAID

Dikloksacillin
Se Penicilliner

Diklorbenzylalkohol
Betraktes som trygt.

Dikumarol
Se Antikoagulantia, perorale

Diloxanid
Opplysninger mangler

Diltiazem
Teratogent i forsøksdyr. På bakgrunn av rapporter om eksponering i 1. trimester kan risiko for teratogen effekt hos mennesker ikke utelukkes. Se Kalsiumantagonister

Dimetylfumarat
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Dinatriumgadoteksinsyre
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Dinitrogenoksid
Yrkesbetinget eksponering for høye konsentrasjoner over lang tid kan redusere fertilitet hos kvinner. Misbruk kan gi nevropati av lignende type som ved vitamin B12-mangel. Ved overholdelse av administrative normer for lystgasseksponering er det ikke holdepunkter for skadelige effekter

Dinoproston
Se Prostaglandiner

Dinutuksimab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling.

Dipivefrin
Se Adrenerge reseptoragonister

Dipyridamol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Disopyramid
Opplysninger mangler

Disulfiram
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Bør ikke brukes, da kasuistikker har reist mistanke om økt misdannelsesfrekvens

Ditranol
Kan brukes av gravide

Diuretika
Diuretika kan gi væske- og elektrolyttforstyrrelser som i uttalte tilfeller kan true placental sirkulasjon og forstyrre fosterets elektrolyttbalanse. Ved de lave doser som i dag anbefales, kan det ikke påvises noen ugunstig effekt på fosteret. Diuretika skal ikke brukes ved preeklampsi (hypovolemisk) eller der det er mistanke om vekstrestriksjon.

Dixantogen
Opplysninger mangler

Dobutamin
Opplysninger mangler

Docetaxel
Se Cytostatika

Doksorubicin
Se Cytostatika

Doksylamin
Har vært i utstrakt bruk ved svangerskapskvalme. Ingen holdepunkter for fosterskadelig effekt. Se antihistaminer, første generasjon Antihistaminer (H1-antagonister)

Doksylamin/pyridoksinhydroklorid
Doksylamin/pyridoksin i kombinasjon har indikasjon til bruk ved svangerskapskvalme. Ingen kjente risikoer. Se antihistaminer Antihistaminer (H1-antagonister)

Doksysyklin
Se Tetrasykliner og glycylsykliner

Dolutegravir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se generelt for Antivirale midler

Domperidon
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Donepezil
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Dopamin
Opplysninger mangler

Dopaminagonister
Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere virkestoffer

Dopaminergika
Se Dopaminagonister

Doravirin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Doripenem
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Dornase alfa
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Dorzolamid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Doxazosin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Doksepin
Se Trisykliske antidepressiva

Dronedaron
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist mulig teratogen effekt

Droperidol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men tilgjengelige data gir ikke holdepunkter for teratogen effekt

Drospirenon
Se og P-piller

Dulaglutid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Duloksetin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Mulighet for seponeringssymptomer hos det nyfødte barnet ved bruk nær termin. Se SNRI

Dupilumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Durvalumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at bruk hos gravide bør unngås.

Dutasterid
Opplysninger mangler. Se Antiandrogener.

Ebastin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Edoksaban
Pga. risiko for blødning anses det å foreligge potensial for fosterskadelig effekt. Edoksaban bør derfor ikke brukes av gravide.

Edrofonium
Begrenset klinisk bruk har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter

Efanesoktokog alfa
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Efavirenz
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Teratogent i ape. Frarådes brukt i første trimester. Se Antivirale midler

Efbemalenograstim alfa
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Efedrin
Se Adrenerge reseptoragonister

Eflornitin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Lav systemisk eksponering

Ekonazol
Ingen kjent risiko ved lokal bruk

Eksagamglogenautotemcel
Opplysninger mangler. Myeloablativ kondisjonering er forbundet med risiko for fosteret.

Eksemestan
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Eksenatid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Eleksakaftor - ivakaftor - tezakaftor
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Elacestrant
Ikke indisert til bruk hos fertile kvinner. Virkningsmekanismen tilsier fare for fosterskadelige effekter.

Eletriptan
Se 5-HT1-agonister

Elranatamab
Opplysninger mangler. En må regne med placentapassasje. Virkningsmekanismen tilsier fare for fosterskadelige effekter.

Eltrombopag
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Eluksadolin
Erfaring med bruk hos gravide mangler, men systemisk absorpsjon er svært liten

Elvitegravir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Emedastin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk eksponering minimal ved lokal bruk. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Emepron
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antikolinergika

Emicizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Empaglifozin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale.

Emtricitabin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Enalapril
Se ACE-hemmere

Enfuvirtide
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Enkorafenib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at bruk hos gravide bør unngås.

Enoksaparin
Passerer ikke placenta og kan derfor brukes. Se Hepariner

Entakapon
Se COMT-hemmere

Entekavir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Epipodofyllotoksiner
Se Cytostatika

Epirubicin
Se Cytostatika

Epkoritamab
Opplysninger mangler. En må regne med placentapassasje og mulig tap av B-celler hos fosteret.

Eplerenon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Aldosteronantagonister

Eplontersen
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Epoetin (= erytropoietin)
Opplysninger mangler

Epoprostenol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Prostasykliner

Eprosartan
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Eptacog alfa (= faktor VIIa)
Opplysninger mangler

Eptifibatid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko bør tas i betraktning

Erdatitinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

Erenumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Ergokalsiferol
Se Vitamin D

Ergotamin
Kan forårsake uteruskontraksjoner. Er kontraindisert under graviditet

Eribulin
Se Cytostatika

Erlotinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av gravide

Ertapenem
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Ertugliflozin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Erytromycin
Nye data tyder ikke på økt risiko for misdannelser. Om mulig anbefales alternativt antibiotikum i første trimester fordi en tidligere undersøkelse fant en mulig økt risiko for kardiovaskulære misdannelser.

Erytropoietin
Se Epoetin (= erytropoietin)

Escitalopram
Se Citalopram og SSRI

Esketamin
Se Ketamin

Eslikarbazepin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antiepileptika

Esmolol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Kan gi hypotensjon og føtal hypoksi, ev. neonatal bradykardi og hypotensjon ved bruk nær fødselen

Esomeprazol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Protonpumpehemmere

Estramustin
Se Cytostatika

Etambutol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for fosterskade

Etanercept
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Etanol
Stort alkoholforbruk (over 60 g/dag) kan gi føtalt alkoholsyndrom med vekstrestriksjon, hyppige misdannelser, særlig ansiktsanomalier, og mental retardasjon. Mindre skader etter lavere inntak er vanskeligere å påvise, men kan ikke utelukkes. Noen sikker nedre grense er ikke kjent, og gravide kvinner bør ikke drikke alkohol

Etelkalsetid
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Etidronat
Se Bisfosfonater

Etilefrin
Ingen kjent risiko

Etinyløstradiol
Se P-piller

Etonogestrel
Se Gestagener

Etoposid
Se Cytostatika

Etorikoksib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID

Etosuksimid
Se Antiepileptika

Etrasimodarginin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter i dyr. Det er også holdepunkter for teratogene effekter hos mennesker av legemidler med samme virkningsmekanisme.

Etravirin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Etranacogene dezaparvovec
Opplysninger mangler.

Etylmorfin
Se Opioidanalgetika

Everolimus
Erfaring med bruk i svangerskapet er svært begrenset. Virkningsmekanismen tilsier risiko for toksiske effekter på fosteret

Evolokumab
Se PCSK9-hemmere

Ezetimib
Klinisk erfaring med bruk hos gravide mangler

Faktor VIII inhibitor bypass
Opplysninger mangler

Famciklovir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Famotidin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se H 2 -antagonister

Fampridin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Febuksostat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Feksofenadin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Felbamat
Opplysninger mangler. Pga. mulig risiko for beinmargsdepresjon hos foster bør preparatet ikke gis til gravide. Se også Antiepileptika

Felodipin
Se Kalsiumantagonister.

Fenazon
Ingen kjent risiko

Fenelzin
Opplysninger mangler. Se MAOH

Fenobarbital
Økt risiko for misdannelser, blødninger ved fødselen og abstinens. Se Antiepileptika

Fenofibrat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Fenoksymetylpenicillin
Se Penicilliner

Fenoterol
Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Fentanyl
Se Opioidanalgetika

Fentiaziner
Se Antipsykotika

Fenylefrin
Se Adrenerge reseptoragonister

Fenylindandion
Se Antikoagulantia, perorale

Fenylpropanolamin
Bør ikke brukes pga. mistanke om økt misdannelsesfrekvens

Fenytoin
Økt risiko for misdannelser og mindre anomalier. Ansiktsforandringer, fingeranomalier, i en del tilfeller hjertedefekter, vekstrestriksjon og svekket mental utvikling. Se Antiepileptika

Ferumoksytol
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Fesoterodin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Fezolinetant
Ikke indisert til kvinner I fertil alder. Det er sett fosterskadelige effekter i dyr.

Fibrater
Opplysninger mangler. Fordi kolesterol og andre produkter i kolesterolsyntesen er nødvendige for fosterutviklingen, kan risiko for skadelige effekter på fosteret ikke utelukkes

Fibrinogen
Opplysninger mangler

Fidaksomicin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad systemisk

Fidanakogenelaparvovek
Opplysninger mangler.

Filgotinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser i forsøksdyr.

Filgrastim
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Finasterid
Se Antiandrogener

Fingolimod
Holdepunkter for teratogene effekter hos mennesker. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon i minst 2 måneder etter seponering.

Flekainid
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist økt forekomst av skjelettmisdannelser

Fludarabin
Se Cytostatika

Fludrokortison
Opplysninger mangler

Flufenazin
Se Antipsykotika

Flukonazol
Observasjonsstudier tyder på risiko for spontanabort og medfødte misdannelser ved bruk av flukonazol. Dette inkluderer også engangsdose på 150 mg.

Flumazenil
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Flumetason
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Flunitrazepam
Se Benzodiazepiner

Fluocinolon
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Fluocinonid
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Fluoksetin
Se SSRI

Fluorescein
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Fluorid/fluor
Lokal fluorprofylakse anbefales

Fluorokinoloner
Ingen holdepunkter for fosterskade, men sparsomme data. I dyreforsøk er det observert varierende embryo-/føtotoksiske effekter, samt degenerasjon av leddbrusk i voksende ungdyr

Fluorouracil
Se Cytostatika

Flupentiksol
Se Antipsykotika

Flurbiprofen
Se NSAID

Flutamid
Se Antiandrogener

Flutikason
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Fluvastatin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Statiner

Fluvoksamin
Se SSRI

Folat
Se Folsyre

Folinat
Opplysninger mangler

Follitropin
Opplysninger mangler

Folsyre
Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter

Folsyreantagonister
Kan gi strukturelle misdannelser. Se og Cytostatika

Fomepizol
Opplysninger mangler

Fondaparinuks
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Formoterol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Fosamprenavir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Fosaprepitant
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Foscarnet
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Fosfomycin
Eksisterende erfaring med peroral behandling av gravide med urinveisinfeksjon tilsier lav risiko.

Framycetin (hud)
Se Aminoglykosider

Fremanezumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Frovatriptan
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Frukvintinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

Fulvestrant
Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist risiko for fosterskade

Furosemid
Se Diuretika

Fusidin
Kan fortrenge bilirubin fra proteiner og øke risiko for kjerneikterus. Dette tilsier tilbakeholdenhet ved systemisk behandling i siste del av svangerskapet

Futibatinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter i dyr.

Fysostigmin
Opplysninger mangler

Fytomenadion (= vitamin K1)
Se Vitamin K

Gabapentin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antiepileptika

Gadobenat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Gadodiamid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Gadopentetat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Gadopiklenol
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Gadoteridol
Opplysninger mangler

Gadotersyre
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Gadoversetamid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Galaktoseagglomerater
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Galantamin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Galkanezumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Ganciklovir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Prekliniske studier har vist teratogene, mutagene og karsinogene effekter. Både menn og kvinner bør anvende prevensjonsmidler under behandling. Se Antivirale midler

Ganirelix
Se GnRH-analoger

Garadacimab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Gefapiksant
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Gefitinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av gravide

Gemcitabin
Se Cytostatika

Gemeprost
Se Prostaglandiner

Gemfibrozil
Se Fibrater

Gemtuzumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Gentamicin
Se Aminoglykosider

Gestagener
Enkelte gestagener (etisteron, noretisteron) har vært assosiert med virilisering av genitalia i jentefostre, spesielt ved bruk av høye doser. Hypospadi har også vært rapportert, men årsakssammenhengen er ikke sikker. Det er ingen holdepunkter for at gestagener i de doser som inngår i hormonelle antikonsepsjonsmidler medfører risiko for skadelige effekter. Se P-piller

Gimeracil
Se Cytostatika

Givinostat
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett fosterskadelige effekter hos dyr.

Glatirameracetat
Begrenset klinisk erfaring har ikke vist fosterskadelige effekter.

Glibenklamid
Se Antidiabetika, perorale

Glimepirid
Se Antidiabetika, perorale

Glipizid
Se Antidiabetika, perorale

Glofitamab
Opplysninger mangler. En må regne med placentapassasje og mulig tap av B-celler hos fosteret

Glukagon
Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet

Glukokortikoider
Systemisk bruk: Moderate doser kan gi lett vekstrestriksjon hos fosteret, men det er ikke dokumentert fosterskade hos mennesker. Gravide som er avhengige av glukokortikoider pga. sin sykdom, må fortsette behandlingen. Binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet er rapportert ved bruk av høye doser av potente glukokortikoider mot slutten av svangerskapet, men dette synes å være en lett, reversibel og ufarlig effekt
Lokal bruk: Det er ingen grunn til å fraråde nødvendig lokal bruk

Glukosamin
Opplysninger mangler, men det er trolig liten risiko

Glykopyrron
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antikolinergika

Glyseryltrinitrat
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Glysin (= aminoeddiksyre)
Endogen substans. Opplysninger mangler

GnRH-analoger
Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart

Golimumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponsen i det nyfødte barn kan ikke utelukkes

Gonadotropiner
Opplysninger mangler

Gonadotropinfrisettende hormoner
Se GnRH-analoger

Goserelin
Se GnRH-analoger

Gozetotid
Ikke indisert til bruk hos kvinner

Gramicidin
Systemisk eksponering antas å være minimal

Granisetron
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se 5-HT3-antagonister

Guanetidin
Opplysninger mangler. Kan redusere placentaperfusjon

Guanfacin
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Guselkumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Halogenerte inhalasjonsanestetika
Liten risiko ved mindre kirurgiske inngrep i svangerskapet. Yrkesmessig eksponering er mistenkt for å forårsake abort og fosterskade. Dette er ikke bekreftet av nyere studier, men forsiktighet tilrådes

Haloperidol
Se Antipsykotika

H1 -antagonister
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

H2 -antagonister
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Det er størst erfaring med ranitidin

Hemearginat
Opplysninger mangler

Hepariner
Passerer ikke placenta, kan derfor benyttes til gravide. For de fleste lavmolekylære hepariner mangler kliniske studier med gravide

Hetastivelse
Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme

Hexametylmelamin (= altretamin)
Se Cytostatika

Hexaminolevulinat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Histamin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Histamin H1-antagonister
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Histamin H2-antagonister
Se H 2 -antagonister

Histrelin
Ikke godkjent for bruk hos kvinner. Se GnRH-analoger

HMG-CoA-reduktase
Se Statiner

Homatropin
Se Antikolinergika

5-HT1-agonister
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Det er mest erfaring med sumatriptan

5-HT3-antagonister
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For ondansetron er det ingen holdepunkter for skadelige effekter

Hydralazin
Ingen kjent risiko i siste trimester. Bør unngås i 1. trimester pga. mutagene effekter in vitro

Hydrogenperoksid
Opplysninger mangler

Hydroklortiazid
Se Diuretika

Hydrokodon
Se Opioidanalgetika

Hydrokortison
Se Glukokortikoider

Hydroksokobalamin (vitamin B12)
Kan betraktes som trygt

Hydroksyklorokin
Se Klorokin

Hydroksyurea
Se Cytostatika

Hydroksyzin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Hydromorfon
Erfaring med bruk i første trimester mangler. Se Opioidanalgetika

Hyoscyamin
Se Antikolinergika

Ibandronat
Se Bisfosfonater

Ibrutinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogene effekter.

Ibuprofen
Se NSAID

Ibutilid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogene effekter.

Icatibant
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Idarubicin
Se Cytostatika

Idarusizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Bindes selektivt til dabigatran. Ingen kjent biologisk aktivitet i mennesker.

Idebenon
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Idelalisib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt.

Ifosfamid
Se Cytostatika

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler
Se NSAID

Iloprost
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Prostasykliner

Imatinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade

Imetelstatnatrium
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett fosterskadelige effekter hos dyr.

Imidazolderivater
Det er ingen holdepunkter for at lokalbehandling av vaginale infeksjoner medfører risiko. Systemisk behandling bør unngås, da kasuistikker har reist mistanke om teratogene effekter. Se også de enkelte virkestoffene

Imipenem
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Imiquimod
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Immunglobuliner
Ingen kjent risiko

Immunglobulin anti-T-lymfocytt
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Inavolisib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

Indakaterol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Indigokarmin
Opplysninger mangler. Kort plasmahalveringstid (4,5 minutter)

Indinavir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Indometacin
Se NSAID

Infliksimab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser i det nyfødte barn kan ikke utelukkes

Ingenolmebutat
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Lav systemisk eksponering

Inhalasjonsanestetika
Se Halogenerte inhalasjonsanestetika

Inhalasjonsglukokortikoider
Se Glukokortikoider (til lokal bruk)

Inklisiran
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Inotuzumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling.

Insulin
Ansees som trygt

Insulin ikodek
Ansees som trygt

Interferon alfa
Enkeltkasuistikker hos gravide har ikke gitt holdepunkter for økt risiko. Forsiktighet tilrådes. Høye doser har ført til abort hos aper

Interferon beta
Spontanaborter er rapportert i en klinisk studie blant gravide med multippel sklerose. Høye doser har ført til abort hos aper

Interferon gamma
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Iobitridol
Se Røntgenkontrastmidler

Iodixanol
Se Røntgenkontrastmidler

Iomeprol
Se Røntgenkontrastmidler

Ipilimumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. IgG passerer placenta

Ipratropium
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antikolinergika

Iptakopanhydrokloridmonohydrat
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Irbesartan
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Irinotekan
Se Cytostatika

Isavukonazol
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Isofluran
Se Halogenerte inhalasjonsanestetika

Isoniazid
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Ved behandling av gravide bør det gis tilskudd med pyridoksin

Isoprenalin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se og Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Isosorbidmono- og dinitrat
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Isotretinoin
Er svært teratogent (misdannelser i sentralnervesystemet, ansikt og hjerte). Må seponeres minst 1 måned før planlagt graviditet. Se Retifanlimab

Isradipin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Kalsiumantagonister

Itrakonazol
Begrenset erfaring med bruk hos gravide. Bør unngås i første trimester. Dyreforsøk har vist fosterskade

Ivabradin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr.

Ivakaftor
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Ivermectin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Bør unngås i første trimester

Ivosidenib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett fosterskadelige effekter i dyr.

Jern
Ingen holdepunkter for skadelige effekter

Jern III-verdig til parenteral administrasjon
Det finnes ingen velkontrollerte studier med bruk hos gravide. Bør unngås i første trimester

Jodofor/jod
Antas ikke å absorberes systemisk i nevneverdig grad

Joheksol
Se Røntgenkontrastmidler

Jopromid
Se Røntgenkontrastmidler

Joxaglinsyre
Se Røntgenkontrastmidler

Kabazitaxel
Se Cytostatika

Kabergolin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for teratogen effekt. Se Dopaminagonister

Kabotegravir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler Antivirale midler

Kalium-, magnesiumsparende diuretika
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Kalsifediol
Se Vitamin D

Kalsipotriol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Vitamin D

Kalsitonin
Opplysninger mangler

Kalsitriol
Se Vitamin D

Kalsiumantagonister
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men de data som finnes har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Kalsiumantagonister kan hemme uteruskontraksjoner. I dyreforsøk har flere kalsiumantagonister gitt embryotoksiske og/eller teratogene effekter, i hovedsak distale skjelettmisdannelser

Kalsiumglukonat
Hypo- og hyperkalsemi kan være skadelig for fosteret. Serumkalsiumnivået skal overvåkes og evalueres ved jevne mellomrom.

Kanagliflozin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Kandesartan
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Kanrenoat
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. endokrine bivirkninger (antiandrogen effekt)

Kapecitabin
Se Cytostatika

Kapivasertib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Kaplasizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Kaptopril
Se ACE-hemmere

Karbakolin
Opplysninger mangler

Karbamazepin
Kan gi fosterskade, delvis av lignende type som fenytoin, men også nevralrørsdefekter (0,5–1 %). Se Antiepileptika

Karbapenemer
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Karbetocin
Kontraindisert ved graviditet

Karbidopa
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Karbimazol
Mistanke om teratogene effekter, spesielt etter bruk av høye doser i 1. trimester. Kan også påvirke thyreoidea hos fosteret

Karboanhydrasehemmere
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har vist teratogen effekt i dyreforsøk. Systemisk bruk bør unngås. Øyedråper gir lave plasmakonsentrasjoner som ikke forventes å gi systemiske effekter

Karbohydratantibiotika
Se de enkelte virkestoffene

Karboplatin
Se Cytostatika

Karfilzomib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Kariprazin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser hos dyr. Se Antipsykotika.

Karisoprodol
Opplysninger mangler

Karmustin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr. Virkningsmekanismen tilsier også at bruk hos gravide bør unngås.

Karvedilol
Opplysninger mangler. Betablokade kan gi bradykardi hos det nyfødte barnet

Katumaksomab
Opplysninger mangler.

Ketamin
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Mulig doseavhengig toksisitet hos nyfødte ved bruk tett opp mot fødsel

Ketobemidon
Se Opioidanalgetika

Ketokonazol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har gitt fosterskade i dyreforsøk. Systemisk bruk bør unngås

Ketoprofen
Se NSAID

Ketorolac
Se NSAID

Ketotifen
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Kinin
Brukt i toksiske doser har det gitt fosterskade, inklusive defekter i øye og øre. Neppe teratogent i terapeutiske doser, men bør helst unngås

Kinoloner
Se Fluorokinoloner

Kladribin
Se Cytostatika

Klaritromycin
Begrenset erfaring tilsier forsiktighet med bruk i første trimester

Klavulanat
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Klindamycin
Ingen holdepunkter for teratogen effekt

Klobazam
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Klobetasol
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Klodronat
Se Bisfosfonater

Klofarabin
Se Cytostatika

Kloksacillin
Se Penicilliner

Klometiazol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Klomifen
Kontraindisert. Dyreforsøk og kasuistikker har vist misdannelser og fosterdød ved bruk av høye doser

Klomipramin
Se Trisykliske antidepressiva

Klonazepam
Se Benzodiazepiner

Klonidin
Ingen kjent risiko

Klopidogrel
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Klorambucil
Se Cytostatika

Kloramfenikol
Ansees ikke å være fosterskadelig hos menneske, selv om enkelte dyreforsøk har vist teratogen effekt. Kan forårsake «grey baby syndrome» hos nyfødte og bør derfor ikke brukes systemisk i siste del av svangerskapet

Klorsyklizin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Klorheksidin
Til lokal bruk. Ingen kjent risiko

Klorokin
Trolig liten eller ingen risiko ved doser som er vanlige ved malariaprofylakse, i alle deler av svangerskapet. Se Antimalariamidler Enkelte rapporter om cochleo-vestibulær skade og retinopati ved høyere doser som brukes ved revmatologiske tilstander

Klorpromazin
Se Antipsykotika

Klorprotiksen
Se Antipsykotika

Klortetrasyklin
Se Tetrasykliner og glycylsykliner

Klotrimazol (hud- og gynekologisk bruk)
Lokal bruk er ikke forbundet med skadelige effekter

Klozapin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilbakeholdenhet anbefales pga. beinmargstoksisitet. Se Antipsykotika

Kobicistat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Kobimetinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i dyr.

Kodein
Ingen kjent risiko. Se Opioidanalgetika

Koffein
Nyere studier tyder på at koffein øker risikoen for spontanabort og lav fødselsvekt. Totalt koffeininntak bør fortrinnsvis ikke overskride 200 mg per dag (tilsvarer ca. 2 kopper kaffe)

Koksiber
Skal ikke brukes av gravide. Erfaring med bruk hos gravide mangler

Kolekalsiferol
Se Vitamin D

Kolesevelam
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorpsjon av vitaminer og viktige næringsemner kan forhindres

Kolestipol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorpsjon av vitaminer og viktige næringsemner kan forhindres

Kolestyramin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorpsjon av vitaminer og viktige næringsemner kan forhindres

Kolfoskeril
Opplysninger mangler

Kolinesterasehemmere
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Kolinteofyllinat
Se Teofyllin

Kolistin
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. toksisitet

Kolkisin
Se Cytostatika

Kollagenase
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Kombinasjons-p-pille
Se P-piller

Korifollitropin alfa
Opplysninger mangler

Koriongonadotropin
Opplysninger mangler

Kortison
Se Glukokortikoider

Krizotinib
Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide

Kromoglikat
Ingen holdepunkter for fosterskade

Krotamiton
Opplysninger mangler. Bør ikke brukes over store hudflater

Kunstige tårevæsker
Absorberes ikke systemisk. Kan brukes av gravide.

Kvetiapin
Svært begrenset erfaring med bruk hos gravide. Se Antipsykotika

Kvizartinibdihydroklorid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

K-vitaminantagonister
Se Antikoagulantia, perorale

Kvinagolid
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Dopaminagonister

Labetalol
Begrenset erfaring med bruk i 1. trimester. Ingen påviste skader ved bruk i 2. og 3. trimester. Kan gi bradykardi hos den nyfødte. Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Lakosamid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antiepileptika

Laksantia
Det er ikke rapportert uønskede eller skadelige effekter på graviditeten eller på fosteret/det nyfødte barnet når brukt som anbefalt.

Laktitol
Erfaring med bruk hos gravide mangler, men pga. liten systemisk absorpsjon antas risiko for skadelig effekt å være liten

Laktulose
Se Laktitol

Lamivudin
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. Se Antivirale midler

Lamotrigin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Trolig mindre risiko enn med andre antiepileptika. Se Antiepileptika

Lanadelumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Lanreotid
Opplysninger mangler. Fordi sekresjon av veksthormon hemmes, kan påvirkning av fosteret ikke utelukkes

Lansoprazol
Se Protonpumpehemmere

Lapatinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig risiko for teratogen effekt

Latanoprost
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Prostaglandiner

Lebrikizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Leflunomid
Skal ikke brukes til gravide. Virkningsmekanismen tilsier risiko for fosterskade. Teratogent i forsøksdyr. Pga. lang plasmahalveringstid av aktiv metabolitt må legemidlet seponeres minst to år før planlagt graviditet. Utskillelsen kan ev. fremskyndes med en anbefalt utvaskingsprosedyre, se Leflunomid.

Lenalidomid
Kontraindisert. Er kjemisk nært beslektet med talidomid. Teratogent i forsøksdyr

Lenvatinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i dyr.

Lepirudin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Trombolytiske midler

Lerkanidipin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Kalsiumantagonister

Lesinurad
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Letermovir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Letrozol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist økt forekomst av misdannelser

Leuprorelin
Se GnRH-analoger

Levetiracetam
Første trimester-data fra mer enn 1000 graviditeter har ikke gitt holdepunkter for teratogene effekter, men risiko kan ikke helt utelukkes. Se Antiepileptika

Levocetirizin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Levodopa
Opplysninger mangler

Levofloksacin
Se Fluorokinoloner

Levokabastin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk eksponering er minimal ved lokal bruk. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Levomepromazin
Se Antipsykotika

Levonorgestrel
Se og Gestagener

Levosimendan
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Levotyroksin
Ansees å være trygt

Libmeldy
Opplysninger mangler

Lidokain
Se Lokalanestetika
Brukt som antiarytmikum: Begrenset klinisk erfaring

Linagliptin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Linaklotid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Lav systemisk eksponering

Linezolid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Linvoseltamab
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Liotyronin
Se Levotyroksin

Lipefilgrastim
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Liraglutid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Bruk av slankemidler i graviditeten frarådes.

Lisdeksamfetamin
Se Amfetamin

Lisinopril
Se ACE-hemmere

Litium
Overhyppighet av misdannelser, bl.a. hjertedefekter (spesielt Ebsteins anomali) har vært rapportert. Kontrollerte studier tyder på at risikoen er betydelig mindre enn opprinnelig antatt, anslagsvis en dobling. Selv om litiumbehandling i 1. trimester bør unngås der det er mulig, og hos mange kan seponeres temporært i denne perioden, kan det hos enkelte pasienter med alvorlig bipolar lidelse være riktig å fortsette behandlingen under hele svangerskapet

Lixisenatid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Lokalanestetika
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Ved bruk under forløsning skjer en rask overgang til fosteret, med mulighet for kardiovaskulær påvirkning

Loksapin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antipsykotika

Lomustin
Se Cytostatika

Lonkastuksimab
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier fare for fosterskadelige effekter

Loperamid
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men systemisk absorpsjon er liten

Lopinavir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Loratadin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Lorazepam
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Benzodiazepiner

Lorlatinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr. Virkningsmekanismen tilsier også at bruk hos gravide bør unngås.

Losartan
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Lovastatin
Se Statiner

Lumefantrin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antimalariamidler

Lurasidon
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Lutropin alfa
Opplysninger mangler

Lymesyklin
Se Tetrasykliner og glycylsykliner

Lynestrenol
Se P-piller og Gestagener

Macitentan
Kontraindisert hos gravide. Teratogent i dyreforsøk.

Makrolider
Nye data tyder ikke på økt risiko for misdannelser. Erytromycin bør helst unngås i første trimester. Se også de enkelte virkestoffene

Malation (hud)
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Fordi malation kan absorberes systemisk, bør andre midler fortrinnsvis benyttes

Mannitol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Risiko for bronkiekonstriksjon tilsier tilbakeholdenhet ved bruk av inhalasjonspulver til diagnostikk eller behandling

MAOH
Kasuistikker har reist mistanke om risiko for misdannelser

MAOH-A
Se Moklobemid

MAOH-B
Se Selegilin

Maraliksibat
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk absorpsjon fra tarmen etter peroral administrasjon er imidlertid minimal.

Maraviroc
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Maribavir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Marstacimab
Opplysninger mangler.

Mavacamten
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

Mebendazol
Absorberes i liten grad systemisk. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Enkelte data kan gi mistanke om risiko for fosterskade også hos mennesker. Data på bruk i 1.trimester fra 1650 gravide kvinner har imidlertid ikke vist økning i medfødte misdannelser. Bruk i 1.trimester bør likevel unngås.

Mecillinam
Se Penicilliner

Medroksyprogesteron
Se Gestagener

Meflokin
Tilgjengelige data tyder på liten eller ingen teratogen risiko, men enkelte studier har vist lett overhyppighet av spontanabort. Om mulig bør alternativ profylakse og behandling benyttes. Man er tilbakeholdende med å anbefale bruk i første trimester og fraråder graviditet i 3 måneder etter bruk av meflokin (lang plasmahalveringstid). Se Antimalariamidler

Megestrol
Se Gestagener

Mekasermin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Meklozin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Meksiletin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Meldonium
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Melatonin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Melfalan
Se Cytostatika

Meloksikam
Se NSAID

Memantin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Meningokokkvaksine (Penbraya)
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Menotropin
Kontraindisert ved graviditet

Mepivakain
Se Lokalanestetika

Mepolizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Merkaptamin
Etter peroral dosering er det sett teratogene effekter hos dyr. Systemisk eksponering etter okulær administrasjon er ikke målt, men forventes å være lav.

Merkaptopurin
Se Cytostatika

Meropenem
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Mesalazin (= 5-ASA)
Se Aminosalisylsyreforbindelser

Mesna
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Metadon
Se Opioidanalgetika

Metenamin
Ingen holdepunkter for fosterskade

Metformin
Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at mange har tatt i bruk metformin i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester.

Metoklopramid
Ingen holdepunkter for teratogen effekt

Metoksalen
Mindre studier tyder ikke på signifikant risiko, men mulige langtidseffekter er ikke undersøkt. Tilbakeholdenhet anbefales pga. mutagen og karsinogen effekt av PUVA-behandling

Metolazon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Diuretika

Metoksyfluran
Erfaring med bruk i 1.trimester mangler. Erfaring med bruk under fødsel tilsier lav risiko ved anbefalt dosering sent i svangerskapet.

MetoksyPEG epoietin beta
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Metoprolol
Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Metotreksat
Strukturelle misdannelser er funnet hos en stor andel av fostrene eksponert i 1. trimester ved høye doser brukt i kreftbehandling. Økt risiko for toksisitet og fosterdød ved bruk i 2. og 3. trimester. (Ved immunsuppressiv behandling er det få data tilgjengelig, men man kan ikke se bort fra uheldige langtidseffekter på barna. Ved graviditet bør fortrinnsvis azatioprin benyttes til immunsuppresjon). Se Cytostatika

Metronidazol
Ingen holdepunkter for teratogen effekt

Metylaminolevulinat
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling. Trolig ingen risiko ved lokalbehandling pga svært lav biotilgjengelighet.

Metyldopa
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Hovedlegemiddel ved behandling av hypertensjon hos gravide (preeklampsi)

Metylfenidat
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Risiko for påvirkning av barnet. Se Amfetamin

Metylnaltrekson
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Metylprednisolon
Se Glukokortikoider

Metylrosanilin
Absorberes i liten grad systemisk

Metylxantiner
Se Teofyllin

Metyrapon
Opplysninger mangler

Mianserin
Begrenset klinisk erfaring

Micafungin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Midazolam
Se Benzodiazepiner

Midodrin
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Midostaurin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling.

Mifepriston
Ikke relevant. (Til induksjon av svangerskapsavbrytelse.)

Miglitol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Mikonazol
Ved lokal behandling er systemisk absorpsjon begrenset, og det foreligger ingen holdepunkter for skadelige effekter

Milrinon
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Mineralkortikoider
Opplysninger mangler

Minoksidil (hud)
Opplysninger mangler

Mirabegron
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Mirdametinib
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen og resultater fra dyrestudier tilsier fare for fosterskader.

Mirikizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Mirtazapin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Mirvetuksimabsoravtansin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig og teratogen effekt.

Misoprostol
Abortfremkallende. Se Prostaglandiner

Mitapivat
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyrerstudier har vist fosterskade

Mitoksantron
Se Cytostatika

Mitomycin
Se Cytostatika

Mitotan
Opplysninger mangler

Mivakurium
Opplysninger mangler

Modafinil
Mulig økt risiko for misdannelser.

Moklobemid
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Moksonidin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Molgramostim
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Momelotinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

Mometason
Se glukokortikoider til lokal bruk Glukokortikoider

Monoaminoksidasehemmere
Type A: Se Moklobemid
Type B: Se Selegilin
Uselektive: Kasuistikker har reist mistanke om risiko for misdannelser

Monoaminreopptakshemmere, uselektive (TCA)
Se Trisykliske antidepressiva

Montelukast
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Morfin
Risiko for påvirkning av barnet ved bruk nær fødselen. Se Opioidanalgetika

Moroktokog alfa
Opplysninger mangler

Muromonab-CD3
Opplysninger mangler

Muskelrelakserende midler, perifert virkende
Opplysninger om bruk tidlig i svangerskapet mangler

Mykofenolat
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist misdannelser og andre skadelige effekter på reproduksjon

Nabiksimoler
Epidemiologiske og dyreeksperimentelle studier tyder på at cannabinoider, primært delta-9-tetrahydrocannabinol, kan ha negative effekter på utviklingen av hjernen hos fosteret og føre til endringer i kognitive funksjoner.

Nabumeton
Opplysninger mangler. Se NSAID

Nafarelin
Se GnRH-analoger

Naldemedin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Nalmefen
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Naloksegol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Opioidanalgetika

Nalokson
Erfaring mangler med bruk i 1. trimester

Naltrekson
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Nandrolon
Se Androgener/anabole steroider

Naproksen
Se NSAID

Naratriptan
Se 5-HT1-agonister

Natalizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Nateglinid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Natriumaurotiomalat
Se Aurotiomalat

Natriumkromoglikat
Se Kromoglikat

Natriumoksybat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Natriumvalproat
Se Valproat

Natriumzirkonium
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko.

Nedokromil
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Nelarabin
Se Cytostatika

Nemolizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Neomycin
Se Aminoglykosider

Neostigmin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har vært brukt ved myasthenia gravis hos et lite antall gravide uten påviselige skadelige effekter på fosteret

Netupitant
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i dyr. Kontraindisert.

Nevirapin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Nevroleptika
Se antipsykotika

Nevromuskulære blokkere
Opplysninger mangler

Nifedipin
Se Kalsiumantagonister. Erfaring med bruk ved svangerskapshypertensjon/preeklampsi tilsier at dette ikke medfører risiko for uønskede effekter.

Nirogacestat
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett fosterskadelige effekter hos dyr.

Niklosamid
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Nikotin
Nikotin passerer placenta og påvirker fosterets åndedrett og sirkulasjon. Bør bare benyttes under graviditet dersom kvinnen ikke klarer å slutte å røyke. Det er sammenheng mellom røyking og spontanabort, vekstrestriksjon, abruptio placenta og annen placentapatologi og perinatal dødelighet, og muligens morfologiske fosterskader. Mulig risiko for senere atferds- og lærevansker

Nikotinsyre
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Nilotinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Nimodipin
Se Kalsiumantagonister

Nintedanib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt, og virkningsmekanismen (hemmet angiogenese) tilsier også at bruk hos gravide må unngås.

Nitazoxanid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Nitrater, organiske
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Nitrazepam
Se Benzodiazepiner

Nitrofurantoin
Ingen holdepunkter for teratogene effekter. Tilbakeholdenhet med bruk tett opp mot fødsel pga. mulig økt risiko for hemolytisk anemi hos nyfødte

Nitroglyserin
Se Glyseryltrinitrat

Nitroimidazoler
Se Metronidazol

Nitroprussid
Opplysninger mangler

Nivolumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Nomegestrel
Se P-piller

Noradrenalin
Se Adrenerge reseptoragonister

Norelgestromin
Opplysninger mangler. Se gestagener

Noretisteron
Se p-piller og gestagener

Norgestrel
Se p-piller

Nortriptylin
Se Trisykliske antidepressiva

Noskapin
In vitro studier har vist gentoksisk effekt (aneuploidi, polyploidi) ved høye konsentrasjoner. Bør ikke brukes i første trimester, selv om in vivo studier ikke har vist tilsvarende effekt

NSAID
Acetylsalisylsyre er i noen studier rapportert å øke risikoen for misdannelser. I dyreforsøk er flere NSAID teratogene. Selv om det er motstridende data, gir selve virkningsmekanismen for alle disse virkestoffene grunn til en viss tilbakeholdenhet. NSAID kan også gi føtal nyreskade med oligohydramniosis. Mot slutten av svangerskapet bør en dessuten være forsiktig pga. risiko for blødning og lukking av ductus arteriosus in utero med pulmonal hypertensjon. Virker rihemmende. Se også Koksiber

Nusinersen
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Nystatin
Absorberes i liten grad systemisk. Ingen holdepunkter for skadelige effekter

Obekabtagenautoleucel
Opplysninger mangler. Det er ikke kjent om obekabtagenautoleucel kan overføres til fosteret og forårsake fostertoksisitet, inkludert B-celletap

Obetikolsyre
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Obinutuzumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist at behandling i fosterstadiet kan føre til sterk reduksjon av B-lymfocytter hos fosteret.

Ofatumumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Fertile kvinner bør bruke sikker prevensjon

Ofloksacin
Se Fluorokinoloner

Okrelizumab
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. En må regne med placentapassasje og mulig tap av B-celler hos fosteret.

Oksaliplatin
Se Cytostatika

Oksazepam
Se Benzodiazepiner

Okskarbazepin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Noen få kasuistikker, samt strukturell likhet med karbamazepin, har reist mistanke om teratogen effekt. Teratogent i dyreforsøk. Se antiepileptika

Oksybuprokain
Se Lokalanestetika

Oksybutynin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Oksyklorokin (= hydroksyklorokin)
Se Klorokin

Oksykodon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Opioidanalgetika

Oksymetazolin
Ingen holdepunkter for at bruk av slimhinneavsvellende nesedråper/nesespray medfører risiko for fosteret

Oksytetrasyklin
Se Tetrasykliner og glycylsykliner

Oksytocin
Ingen kjent risiko

Oktreotid
Opplysninger mangler. Fordi sekresjon av veksthormon hemmes, kan påvirkning av fosteret ikke utelukkes

Olanzapin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antipsykotika. Økt risiko for svangerskapsdiabetes.

Olaparib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Virkningsmekanismen (hemning av PARP) tilsier også at bruk hos gravide må unngås.

Olmesartan
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Olodaterol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Olopatadin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad systemisk

Olsalazin
Opplysninger mangler. Se Aminosalisylsyreforbindelser

Omalizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Omaveloksolon
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Omega-3-fettsyreestere
Normalt tilskudd, 1–2 g daglig, anbefales

Omeprazol
Se Protonpumpehemmere

Ondansetron
Basert på erfaring fra humane epidemiologiske studier kan ondansetron forårsake orofaciale misdannelser ved administrering i første trimester av graviditeten.

Opioidanalgetika
Kan fremkalle hypotoni («floppy infant syndrome»), respirasjonsdepresjon, nedsatt sugeevne eller gi lettere psykomotorisk påvirkning av det nyfødte barn. Brukt over lengre tid kan de gi abstinensreaksjoner etter fødselen. Uheldige effekter på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes. Se også Nasjonal faglig retningslinje: Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (Helsedirektoratet).

Orfenadrin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Organiske nitrater
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Organo-heparinoid (salve)
Ingen holdepunkter for skadelige effekter

Orlistat
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Bruk av slankemidler i graviditeten frarådes.

Oseltamivir
Et begrenset antall kasuistikker tyder på at oseltamivir kan brukes av gravide. Risikoen med ubehandlet influensasykdom anses å være større

Osimertinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling

Oteracil
Se Cytostatika

Paklitaxel
Se Cytostatika

Palbociklib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling

Palifermin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Paliperidon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antipsykotika

Palivizumab
Opplysninger mangler

Palonosetron
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Palopegteriparatid
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Pamidronat
Se Bisfosfonater

Panitumumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig risiko for teratogen effekt

Pankreasenzympreparater
Absorberes ikke systemisk

Pankuron
Opplysninger om bruk tidlig i svangerskapet mangler. Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk i slutten av svangerskapet

Pantoprazol
Se Protonpumpehemmere

Papillomavirusvaksine, human
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Vaksiner

Paracetamol
Ingen mistanke om fosterskadelig effekt ved normal dosering. Ved intoksikasjoner er det høy frekvens av fosterdød og spontanaborter

Parafin, flytende
Kan gi malabsorpsjon av fettløselige vitaminer. Se Laksantia

Parathyreoideahormon
Indisert postmenopausal behandling

Parekoksib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID

Paricalcitol
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Paroksetin
Bør unngås i første trimester, da flere studier har vist økt risiko for hjertemisdannelser. Se også SSRI

Pasireotide
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Patiromer
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko.

Pazopanib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av gravide. Teratogent i dyreforsøk

PCSK9-hemmere
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Pegaptanib
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Pegaspergase
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig cytotoksisk effekt.

Pegfilgrastim
Opplysninger mangler

Pegvisomant
Opplysninger mangler

Pegzilarginase
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Pembrolizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Pemetreksed
Se Cytostatika

Penciklovir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk absorpsjon er lav. Se Antivirale midler

Pegunigalsidase alfa
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Penicillamin
Bindevevsanomalier (cutis laxa) er rapportert. Bør seponeres under graviditet ved revmatoid artritt. Det er holdepunkter for at fortsatt behandling ved Wilsons sykdom beskytter moren mot tilbakefall. Lavest mulig dose bør benyttes

Penicilliner
Kan betraktes som trygge. Data mangler for nyere midler som piperacillin og for betalaktamer som tazobaktam

Pentamidin
Opplysninger mangler

Pentoksyfyllin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Pentosan
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Peramivir
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Perampanel
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antiepileptika

Perfenazin
Se Antipsykotika

Perindopril
Se ACE-hemmere

Permetrin
Kan benyttes av gravide

Perorale antidiabetika
Se Antidiabetika, perorale

Pertuzumab
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Virkningsmekanismen tilsier at pertuzumab ikke bør brukes av gravide

Petidin
Se Opioidanalgetika

Piksantron
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Cytostatika

Pilokarpin
Opplysninger mangler

Pimecrolimus
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Begrenset systemisk eksponering ved topikal applikasjon

Pimozid
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antipsykotika

Pioglitazon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Piperacillin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Penicilliner

Piperakin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antimalariamidler

Piracetam
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Pirfenidon
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Piroksikam
Se NSAID

Pirtobrutinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogene effekter.

Pitavastatin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Statiner

Pivampicillin
Se Penicilliner

Pivmecillinam
Se Penicilliner

Platehemmere
Se de enkelte virkestoffene

Plerixafor
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i dyreforsøk. Virkningsmekanismen tilsier risiko for teratogen effekt også i menneske

Podofyllin/podofyllotoksin
Selv om preparatene er til lokal bruk, frarådes bruk under graviditet. Virkningsmekanismen tilsier risiko for teratogen effekt

Polygelin
Opplysninger mangler. Anafylaktoide reaksjoner kan forekomme

Polymyksin (hud, øye)
Opplysninger mangler

Polypeptidantibiotika
Vesentlig til lokal bruk. Se de enkelte virkestoffene

Polystyrensulfonat
Opplysninger mangler

Polyøstradiol
Se Østrogen

Pomalidomid
Må antas å være teratogent. Se Talidomid og Lenalidomid

Ponatinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Ponesimod
Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt, og det er sett misdannelser hos forsøksdyr.

Porfimernatrium
Opplysninger mangler

Posakonazol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i dyreforsøk. Se Antimykotika

Povidon
Ingen holdepunkter for skadelige effekter

P-piller
Den samlede erfaring ved utilsiktet bruk av hormonelle antikonsepsjonsmidler tidlig i svangerskapet har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt

Pramipeksol
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Prasteron
Ikke aktuell til bruk hos gravide.

Prasugrel
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Pravastatin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Statiner

Praziquantel
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Prednisolon
Se Glukokortikoider

Prednison
Se Glukokortikoider

Pregabalin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antiepileptika

Prilokain
Se Lokalanestetika

Primakin
Kan gi intravaskulær hemolyse hos personer med glukose-6-fosfat dehydrogenasemangel og skal derfor ikke benyttes av gravide

Primidon
Manglende opplysninger om monoterapi. Omdannes delvis til fenobarbital, se dette. Se også Antiepileptika

Probenecid
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Progesteron
Se Gestagener

Progestogener
Se Gestagener

Proguanil
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. Se Antimalariamidler

Proklorperazin
Se Antipsykotika

Proksymetakain
Se Lokalanestetika

Prometazin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Propamidinisetionat
Lokal behandling: Systemisk eksponering av propamidinisetionat etter lokal påføring er minimal. Kan brukes av gravide.

Propofol
Respirasjonsdepresjon hos det nyfødte barnet er rapportert ved bruk i obstetrikk

Propranolol
Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Propyltiouracil
Mistanke om teratogene effekter, spesielt etter bruk av høye doser i 1. trimester. Kan også påvirke thyreoidea hos fosteret.

Prostasykliner
I motsetning til andre prostaglandiner har prostasykliner en relakserende effekt på uterus. For sterk intensitet i den vasodilaterende effekt kan være uheldig for fosteret

Prostaglandiner
Kan gi uteruskontraksjoner. Det foreligger holdepunkter for at prostaglandiner (spesielt misoprostol) kan gi misdannelser ved mislykkede forsøk på abort, sannsynligvis pga. vaskulære effekter

Protamin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Protein C
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har ikke gitt holdepunkter for fosterskadelig effekt

Protonpumpehemmere
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Det er mest erfaring med omeprazol

Purinanaloger
Se Cytostatika

Pyrazinamid
Opplysninger mangler

Pyridostigmin
Begrenset klinisk erfaring med behandling av gravide pasienter med myasthenia gravis har ikke gitt holdepunkter for fosterskade

Pyrimidinanaloger
Se Cytostatika

Pyrvin
Ingen holdepunkter for skadelige effekter

rADAMS13
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Radiofarmaka
Pga. strålebelastning anbefales tilbakeholdenhet

Raloksifen
Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist teratogen effekt

Raltegravir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Raltitrexed
Se Cytostatika

Ramipril
Se ACE-hemmere

Ramucirumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Anti-angiogene egenskaper antas å kunne ha negativ effekt på utvikling av morkake og foster.

Ranitidin
Se H2-antagonister

Rasagilin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Rasburikase
Opplysninger mangler

Reboksetin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har gitt holdepunkter for embryotoksisk effekt

Regadenoson
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Regorafenib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at regorafenib ikke bør brukes av gravide

Rekombinant humant insulin (Exubera)
Bør ikke brukes av gravide pga. hyppig induksjon av antistoffer mot insulin ved inhalasjon. Gravide bør bruke subkutant insulin

Remdesivir
Svært liten erfaring med bruk hos gravide.

Remifentanil
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Repaglinid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Repotektinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier fare for fosterskadelige effekter

Resiner
Kan forhindre absorpsjon av vitaminer og viktige næringsstoffer

Retapamulin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Lav systemisk eksponering ved lokal behandling

Retigabin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antiepileptika

Retifanlimab
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Retinoider
Systemisk bruk: Isotretinoin og acitretin induserer med høy frekvens en rekke ulike misdannelser, bl.a. i sentralnervesystemet, ansikt og hjerte. Dokumentasjonen er mest omfattende for effekten av isotretinoin. Pga. lang halveringstid må retinoider seponeres i lang tid før en ev. graviditet. Det er liten erfaring med systemisk tilførsel av tretinoin til gravide, men en må regne med risiko for fosterskade. Også A-vitamin selv (retinol) kan i svært høye doser virke teratogent
Lokal bruk: Systemisk absorpsjon av tretinoin er begrenset. Lokal bruk ser ikke ut til å representere risiko for misdannelser. Data mangler foreløpig for adapalen
Se også de enkelte virkestoffene: Acitretin, Isotretinoin, Tretinoin

Rezafunginacetat
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

RhDNase (dornase alfa)
Se Dornase alfa

Ribavirin
Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist fosterskade. Akkumuleres intracellulært og elimineres langsomt. Effektiv prevensjon må benyttes både ved behandling av kvinner og menn og i inntil 7 måneder etter seponering. Se Antivirale midler

Ribosiklib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser hos dyr.

Rifampicin
Teratogene effekter er observert i dyreforsøk. Enkelte data har tydet på økt risiko for intrauterin død og misdannelser også hos mennesker, men ubehandlet tuberkulose representerer antagelig en større risiko. Blødninger som følge av hypotrombinemi har vært rapportert hos nyfødte ved bruk i siste del av svangerskapet. Profylakse med vitamin K vil beskytte mot blødningsrisiko

Rilpivirin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Riluzol
Erfaring med bruk hos gravide mangler

RIMA
Se Moklobemid

Rimeksolon
Se Glukokortikoider

Rimonabant
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Riociguat
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Risankizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Risedronat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Risperidon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antipsykotika

Ritlecitinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

Ritonavir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Rituximab
Forbigående B-celle uttømming og lymfocytopeni er rapportert hos noen nyfødte der moren har fått rituximab under graviditeten. På grunn av lang halveringstid bør kvinner vente 12 måneder med å forsøke å bli gravide etter avsluttet behandling.

Rivaroksaban
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antikoagulantia, perorale

Rivastigmin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Rizatriptan
Se 5-HT1-agonister

Roflumilast
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Rokuron
Opplysninger mangler

Romiplostim
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Ropinirol
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Ropivakain
Se Lokalanestetika

Rosiglitazon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Rosuvastatin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Statiner

Rosuvastatin, ezetimib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Statiner

Rotigotin
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Rozanoliksizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Basert på virkningsmekanismen må man forvente reduksjon av IgG hos både den gravide og fosteret.

RSV-vaksine (Arexvy)
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Rubidomycin (= daunorubicin)
Se Cytostatika

Rufinamid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antiepileptika

Rukaparib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide.

Rupatadin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Ruxolitinib
Kontraindisert hos gravide

Røntgenkontrastmidler
Vannløselige substanser som i liten grad krysser placenta. Klinisk erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Enkelte jodholdige kontrastmidler har forårsaket hypotyreoidisme hos nyfødte når de har vært brukt nær termin

Safinamid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr.

Sakinavir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Saksagliptin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Sakubitril
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Salbutamol
Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Salmeterol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men tyder ikke på økt risiko. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Sarilumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig immunsuppressiv effekt.

Sekalealkaloider
Se Ergotamin

Sekukinumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Seladelparlysindihydrat
Opplysninger mangler.

Selegilin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Seleksipag
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Selektive serotoninreopptakshemmere
Se SSRI

Semaglutid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Bruk av slankemidler i graviditeten frarådes. Se Perorale antidiabetika.

Sennepsgassderivater
Se Cytostatika

Sentralstimulerende midler
Ingen holdepunkter for teratogen effekt ved terapeutisk bruk, men uheldige effekter på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes. Abstinens ved misbruk. Se også Amfetamin. Misbruk av kokain er vist å gi vekstrestriksjon, fare for for tidlig fødsel og ser ut til å medføre risiko for hjerneskade, bl.a. blødninger hos fosteret. Det er også mange rapporter som gir sterk mistanke om ulike misdannelser

Sepiapterin
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Sermorelin
Opplysninger mangler

Serotoninagonister
Se 5-HT1-agonister

Serotoninantagonister
Se 5-HT3-antagonister

Serplulimab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Sertindol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se også Antipsykotika

Sertralin
Se SSRI

Setmelanotid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Bruk av slankemidler i graviditeten frarådes. Bør også unngås på grunn av innhold av benzylalkohol som tilsetningsstoff.

Sevelamer
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Sevofluran
Opplysninger mangler. Se Halogenerte inhalasjonsanestetika

Sibutramin
Ingen holdepunkter for teratogen effekt, men erfaring med bruk hos gravide er for begrenset til å utelukke risiko. Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt

Sildenafil
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Simeprevir
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Simvastatin
Se Statiner

Sirolimus
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Sipavibart
Opplysninger mangler.

Sitagliptin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antidiabetika, perorale

Skopolamin
Se Antikolinergika

Slimhinneavsvellende legemidler
Kasuistikker har gitt mistanke om økt misdannelsesfrekvens forbundet med perorale slimhinneavsvellende midler med fenylpropanolamin. Selv om dette ikke er godt dokumentert, tilsier det at disse ikke bør brukes under svangerskap. Det er ingen holdepunkter for skadelig effekt av slimhinneavsvellende nesedråper/spray

Slyngediuretika
Kan gi elektrolyttforstyrrelser og redusert placentaperfusjon. Se Diuretika

SNRI
Det er få prospektive studier av gravide som har brukt SNRI. Foreliggende data gir ikke holdepunkter for teratogen effekt eller mentale utviklingsforstyrrelser. Seponeringssymptomer er påvist hos nyfødte når mor har brukt legemidlet nær termin. Bruk under graviditetens siste måned kan øke risikoen for postpartumblødning.

Sofosbuvir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Solifenacin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Somatropin
Opplysninger mangler

Sorafenib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i forsøksdyr

Sotalol
Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Sparsentan
Kontraindisert ved graviditet. Det er sett teratogene effekter hos dyr. Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Spesolimab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Spiramycin
Ingen holdepunkter for skadelige effekter

Spironolakton
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Anbefales ikke brukt pga. endokrine bivirkninger (antiandrogen effekt)

SSRI
Flere studier med ulike SSRI har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt eller mentale utviklingsforstyrrelser, men nyere undersøkelser med paroksetin har vist økt risiko for hjertemisdannelser. Bruk av SSRI i slutten av svangerskapet kan i sjeldne tilfeller føre til pulmonal hypertensjon hos barnet, samt abstinenssymptomer. Bruk under graviditetens siste måned kan øke risikoen for postpartumblødning.

Statiner
Enkelte kasuistikker har reist mistanke om teratogen effekt, men årsakssammenhengen er usikker. Oppfølging av et begrenset antall gravide behandlet i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Det er vanlig å anbefale seponering under graviditet

Stavudin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Steroidantibiotika
Se Fusidin

Stiripentol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antiepileptika

Streptokinase
Begrenset erfaring med bruk i 2. og 3. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. Passerer i liten grad placenta, derimot passerer antistoffer mot streptokinase. Blødningsrisiko må tas i betraktning

Streptomycin
Se Aminoglykosider

Streptozocin
Se Cytostatika

Sufentanil
Se Opioidanalgetika

Sugammadex
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Sugemalimab
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Sukralfat
Ingen holdepunkter for fosterskade

Sukroferrioksihydroksid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Suksameton
Opplysninger mangler

Sulfadoksin
Se Sulfonamider

Sulfametoksazol
Se Sulfonamider

Sulfasalazin
Folsyretilskudd anbefales. Se Sulfonamider

Sulfonamider
Ingen påvist teratogen effekt. Det er vanlig å anbefale forsiktighet ved bruk i siste trimester pga. risiko for hyperbilirubinemi og kjerneikterus hos den nyfødte, selv om risikoen synes å være nokså teoretisk

Sulfonylureaforbindelser
Se Antidiabetika, perorale

Sulindak
Se NSAID

Sumatriptan
Ingen holdepunkter for skadelige effekter

Sunitinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i forsøksdyr

Superparamagnetisk jernoksid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt ved gjentatt tilførsel

Sutimlimab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. IgG antistoffer kan krysse placenta

Svovelheksafluorid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Syklizin
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Syklofosfamid
Kreftbehandling: Se Cytostatika
Immunsuppresjon: Bør om mulig unngås, spesielt i 1. trimester. (Hvis en gravid kvinne må ha immunsuppressiv behandling, bør fortrinnsvis azatioprin benyttes)

Syklopentolat
Se Antikolinergika

Sølvsulfadiazin (krem)
Se Sulfonamider

Tabelekleucel
Opplysninger mangler. Det er ikke kjent om tabelekleucel kan overføres til fosteret og forårsake fostertoksisitet

Takrolimus
Begrenset klinisk erfaring tyder ikke på økt risiko for strukturelle misdannelser. Som ved annen immunsuppressiv behandling er det observert vekstrestriksjon

Tadalafil
Opplysninger mangler

Tafluprost
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Prostaglandiner

Talidomid
Kontraindisert hos gravide, teratogent i menneske. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon

Talquetamab/talkvetemab
Opplysninger mangler. En må regne med placentapassasje. Virkningsmekanismen tilsier fare for fosterskadelige effekter.

Tamoksifen
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Tamsulosin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Tapentadol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Opioidanalgetika

Tasimelteon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Melatonin

Taxaner
Se Cytostatika

Tazobaktam
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

TCA
Se Trisykliske antidepressiva

Tedizolid
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Tegafur
Se Cytostatika

Teikoplanin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet

Tekovirimat
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler

Telaprevir
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Telbivudin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Telmisartan
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Telotristat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Temoporfin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Temozolomid
Se Cytostatika

Temsirolimus
Bør ikke brukes hos gravide. Virkningsmekanismen tilsier mulig risiko for fosterskade.

Tenekteplase
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Trombolytiske midler

Teniposid
Se Cytostatika

Tenofovir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antivirale midler

Teofyllin
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Takykardi, irritabilitet og gastrointestinalt besvær er observert hos nyfødte. Dosen bør holdes så lav som mulig

Teofyllinetylendiamin
Se Teofyllin

Teprotumumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

Terazosin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge

Terbinafin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Peroral behandling bør unngås. Ved lokal behandling er systemisk absorpsjon liten

Terbutalin
Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Teriflunomid
Kontraindisert i svangerskapet. Metabolitt av leflunomid. Se Leflunomid

Teriparatide
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Terlipressin
Opplysninger mangler

Testosteron
Se Androgener/anabole steroider

Tetrabenazin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Tetrahydrocannabinol
Se Nabiksimoler

Tetrasykliner og glycylsykliner
Akkumuleres i tannemaljen, forårsaker misfarging ved bruk fra og med 4. svangerskapsmåned. Ved bruk bare under svangerskapet begrenses skadene til melketennene. Inkorporeres også i fosterets skjelett, konsekvensene av dette er ukjent

Tetrakain
Se Lokalanestetika

Tiaprid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antipsykotika

Tiaziddiuretika
Se Diuretika

Tibolon
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade

Ticagrelor
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Tigecyklin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Tetrasykliner og glycylsykliner

Tiklopidin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Timolol
Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Tioamidtyreostatika
Neonatal hypotyreose og thyreoideahyperplasi kan forekomme, men risikoen er liten ved lav dosering. Propyltiouracil foretrekkes fremfor karbimazol pga. mindre placentapassasje

Tioguanin
Se Cytostatika

Tiopental
Se Barbiturater

Tiotepa
Se Alkylerende cytostatika

Tiotropium
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Tipranavir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antivirale midler

Tiratrikol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett teratogene effekter hos dyr.

Tirofiban
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Tirzepatid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Bruk av slankemidler i graviditeten frarådes.

Tisagenlecleucel
Opplysninger mangler. Det er ikke kjent om tisagen lecleucel kan overføres til fosteret og forårsake fostertoksisitet, inkludert B-celletap.

Tislelizumab
Opplysninger mangler. En må regne med placentapassasje. Virkningsmekanismen tilsier fare for fosterskadelige effekter.

Tisotumabvedotin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen og funn i dyrestudier tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Tivozanib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr. Virkningsmekanismen tilsier også at bruk hos gravide bør unngås.

Tobramycin
Se Aminoglykosider

Tocilizumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Tokofersolan
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Tolfenam
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID

Tolkapon
Se COMT-hemmere

Tolterodin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade

Tolvaptan
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist mulig teratogen effekt

Topiramat
Topiramat kan forårsake alvorlige medfødte misdannelser og veksthemning hos fosteret dersom det brukes under graviditet. Observasjonsstudier indikerer også en mulig økt risiko for nevrologiske utviklingsforstyrrelser, inkludert autismespekterforstyrrelser, intellektuell funksjonsnedsettelse og ADHD ved bruk av topiramat under graviditet. Se Antiepileptika

Topotekan
Se Cytostatika

Trabektedin
Se Cytostatika

Tramadol
Se Opioidanalgetika

Trametinib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt.

Trandolapril
Se ACE-hemmere

Traneksamsyre
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Frarådes brukt, spesielt i siste del av svangerskapet pga. økt tromboserisiko

Trastuzumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Trastuzumab emtansin
Emtansin antas å være teratogent, i likhet med trastuzumab

Travoprost
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Kan gi systemiske effekter. Se Prostaglandiner

Tremelimumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier fare for fosterskadelige effekter

Treprostinil
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Prostasykliner

Tretinoin
Systemisk bruk: Det er liten erfaring med systemisk tilførsel av tretinoin til gravide, men en må regne med risiko for fosterskade.
Lokal bruk ser ikke ut til å representere noen risiko for misdannelser.
Se også Retifanlimab

Triamcinolon
Se Glukokortikoider

Triazolam
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Benzodiazepiner

Trientin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Mangel på kobber og sink antas å kunne være fosterskadelig.

Trijodtyronin (= liotyronin)
Se Levotyroksin

Trimegestone
Se Gestagener

Trimetoprim
Alternativt antibiotikum bør benyttes i første trimester. Trimetoprim er en folsyreantagonist og er teratogent i høye doser i dyreforsøk. Økt risiko for abort ved behandling under svangerskapets første 20 uker.

Trimetreksat
Teratogent i forsøksdyr. Erfaring med bruk hos gravide mangler

Trimipramin
Se Trisykliske antidepressiva

Trioksalen
Opplysninger mangler. Se Metoksalen

Triptaner
Se 5-HT1-agonister

Triptorelin
Se GnRH-analoger

Trisykliske antidepressiva
Eksisterende data gir ikke holdepunkter for at trisykliske antidepressiva øker risiko for strukturelle misdannelser eller mentale utviklingsforstyrrelser. I sjeldne tilfeller kan bruk tett opp mot fødsel gi seponeringssymptomer (irritabilitet, tremor, kramper) hos nyfødte. Studier på barn opp til førskolealder har ikke gitt holdepunkter for langtidseffekt på psykomotorisk utvikling.

Trombolytiske midler
Bør som hovedregel ikke gis til gravide fordi sikkerheten er utilstrekkelig dokumentert. Bør dog gis ved livstruende lungeembolisme

Tropikamid
Systemisk eksponering antas å være liten ved diagnostisk bruk. Se Antikolinergika

Tropisetron
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Tyreostatika, tioamid
Se Tioamidtyreostatika

Tyroksin (= levotyroksin)
Se Levotyroksin

Ubituksimab
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. En må regne med placentapassasje og mulig tap av B-celler hos fosteret

Ulipristal
Kontraindisert hos gravide

Umeklidin
Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Unoproston
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Prostaglandiner

Ursodeoksykolsyre
Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk i siste trimester

Uselektive hemmere av monoaminoksidase
Kasuistikker har gitt mistanke om teratogen effekt

Uselektive monoaminopptakshemmere
Se Trisykliske antidepressiva

Ustekinumab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Vadadustat
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Vaksiner
Gravide bør ikke få levende, svekkede virusvaksiner, f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine. Det er imidlertid ikke påvist fosterskade pga. vaksinasjon av gravide kvinner. Toksoider eller inaktiverte vaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret. Erfaringsgrunnlaget for enkelte vaksiner er imidlertid lite, og i enkelttilfeller må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Dokumentasjonen for polio- og stivkrampevaksine er god, og disse anses ufarlige i svangerskapet. H1N1-influensa hos gravide øker risikoen for svangerskapskomplikasjoner. Derfor anbefales profylakse ved influensaepidemier. For H1N1-vaksinen er det ingen holdepunkter for skadelige effekter

Valaciklovir
Se Aciklovir

Valganciklovir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Ganciklovir

Valproat
Det er godt dokumentert at valproat øker risikoen for nevralrørsdefekter (trolig til totalt 1–2 % av de eksponerte fostrene), og slik behandling er indikasjon for prenatal diagnostikk. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Det er også mistanke om at eksponering for valproat under svangerskap kan påvirke kognitiv og atferdsmessig utvikling hos noen barn. Se også Antiepileptika

Valsartan
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Vamorolon
Opplysninger mangler. Se Glukokortikoider

Vandetanib
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av gravide

Vankomycin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet

Vardenafil
Opplysninger mangler

Vareniklin
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Nikotin

Vedolizumab
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Vekuron
Opplysninger mangler

Vemurafenib
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Venlafaksin
Foreliggende studier gir ikke holdepunkter for økt risiko for misdannelser ved bruk av venlafaksin i svangerskapet. Seponeringssymptomer er påvist hos nyfødte når mor har brukt legemidlet nær termin

Verapamil
Se Kalsiumantagonister

Vernakalant
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt

Verteporfin
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Vibegron
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Vigabatrin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antiepileptika

Vilanterol
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Vildagliptin
Se Antidiabetika, perorale

Vilobelimab
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Vinblastin
Se Cytostatika

Vinflunin
Se Cytostatika

Vinkaalkaloider
Se Cytostatika

Vinkristin
Se Cytostatika

Vinorelbin
Se Cytostatika

Vismodegib
Kontraindisert hos gravide. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Teratogent hos forsøksdyr

Vitamin A
Normalt inntak av vitamin A er viktig. Både mangel på vitamin A og svært høye doser av vitamin A er skadelige for fosteret. Se Retinoider

Vitamin B-kompleks inkl. kombinasjoner (Bevitrio)
Ingen kjente risikoer

Vitamin D
Normalt inntak av vitamin D anses å være viktig. Det er mistanke om at overdosering kan medføre misdannelser, men dette er ikke endelig avklart. Erfaring med bruk hos gravide er begrenset

Vitamin K
Ved bruk av antiepileptika bør både moren og barnet få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin

Vitamin K-antagonister
Se Antikoagulantia, perorale

Vorikonazol
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt. Se Antimykotika

Vortioksetin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se Antidepressiva

Warfarin
Kontraindisert hos gravide. Se Antikoagulantia, perorale

Xylometazolin
Ingen holdepunkter for at bruk av slimhinneavsvellende nesedråper/nesespray medfører risiko for fosteret

Zanamivir
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ved influensaepidemier er oseltamivir førstevalg hos gravide

Zanidatamab
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier fare for fosterskader

Zapomeran
Se Covid-19, RNA-baserte vaksiner

Zidovudin
Ingen holdepunkter for økt risiko for fosterskade. Se Antivirale midler

Zilukoplan
Erfaring med bruk hos gravide mangler

Ziprasidon
Kliniske data mangler

Zofenopril
Se ACE-hemmere

Zoledronsyre
Klinisk erfaring mangler

Zolmitriptan
Se 5-HT1-agonister

Zolpidem
Begrenset erfaring med bruk hos gravide. Som for benzodiazepiner kan ikke uheldige virkninger på fosteret eller det nyfødte barn utelukkes

Zonisamid
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Antiepileptika

Zopiklon
Begrenset erfaring med bruk hos gravide. Som for benzodiazepiner kan ikke uheldige virkninger på fosteret eller det nyfødte barn utelukkes

Zuklopentixol
Se Antipsykotika

Østradiol
Se Østrogen

Østriol
Se Østrogen

Østrogen
Misdannelser er beskrevet hos barn av kvinner som har vært behandlet med kjønnshormoner under graviditet, men årsakssammenhengen er uklar. Den samlede erfaring ved utilsiktet bruk tidlig i svangerskapet har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt av dagens p-piller

I dette kapitlet gis det informasjon om bruk av legemidler ved amming, særlig med tanke på hvilke legemidler som kan gi bivirkninger hos brysternærte barn, i hvilken grad legemidlet passerer over til morsmelk, samt om legemidlet kan påvirke melkeproduksjonen. Hvert legemiddel er klassifisert i én av seks risikokategorier. Risikokategoriene kan være til hjelp ved forskrivning av legemidler til ammende. Det presiseres imidlertid at det for hver pasient må foretas en individuell nytte-risiko-vurdering.

Informasjonen om legemidler og amming i dette kapitlet (og i de enkelte virkestoffomtalene) er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke uavhengige kilder på publiseringstidspunktet. Informasjonen kan i noen tilfeller avvike fra tilsvarende informasjon fra legemiddelprodusentene eller i godkjente preparatomtaler. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av informasjonen i kapitlet i rådgivning eller pasientbehandling.

1. Behandlingsprinsipper hos ammende
   Det er vanligvis ønskelig at kvinnen ammer sitt barn, selv om hun bruker legemidler, fordi nytten av morsmelk som regel er større enn risikoen for legemiddelpåvirkning hos barnet. Kvinner som bruker legemidler mot kroniske sykdommer i svangerskapet, trenger ofte å fortsette med dette under ammeperioden. Som regel er dette mulig, fordi barnet tilføres mye mindre legemiddel via morsmelken enn under svangerskapet. I tillegg kan ammende ha behov for legemidler mot akutte sykdommer, særlig fordi kvinner i Norge ofte ammer lenge. De aller fleste legemidlene overføres til morsmelk i minimale mengder og kan derfor brukes av ammende. For enkelte legemidler foreligger det imidlertid en reell risiko for farmakologiske effekter i brysternærte barn. Farmakologiske/toksiske effekter hos brysternærte barn kan skyldes høy overgang av legemidlet til morsmelk og liten terapeutisk bredde eller langvarig tilførsel av små doser legemiddel. Risikoen for bivirkninger er størst om barnet er nyfødt, og spesielt hvis det er prematurt. Nesten 80 % av de bivirkningene som er rapportert hos brysternærte barn, har vært hos nyfødte og spedbarn under 2 måneder. Årsaken til dette er at barn under 2 måneder, og spesielt premature barn, omsetter og utskiller de fleste legemidler vesentlig langsommere enn barn over 1 år og voksne. I noen tilfeller vil risikoen for farmakologiske effekter hos barnet øke hvis moren i tillegg har brukt legemidlet før fødselen, slik at barnet allerede har fått overført en vesentlig mengde i fosterlivet (f.eks. diazepam, klonazepam, litium). Muligheten for akkumulering må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle, spesielt de første leveuker. Det er tilrådelig å måle plasmakonsentrasjonen av legemidlet hos barnet ved mistanke om bivirkninger.
   En del legemidler har lav peroral biotilgjengelighet, bl.a. fordi de vil brytes ned i barnets mage-tarm-kanal. Slike legemidler vil følgelig ikke gi systemiske effekter hos diebarnet og kan som regel brukes av ammende. Dette gjelder f.eks. makromolekyler som heparin og insulin.
   Noen ganger er man i tvil om det er trygt å anbefale amming når mor bruker legemidler. Eksempelvis kan dette gjelde bruk av enkelte antidepressiva, antipsykotika og antiepileptika. Da kan blandingsernæring, dvs. å gi noe morsmelk og noe morsmelkerstatning, være et alternativ. Dermed vil barnets legemiddeleksponering reduseres, samtidig som det får tilført viktige spesifikke antistoffer og næringsstoffer som bare finnes i morsmelk. Ved å forskyve ammetidspunktet i forhold til inntak av legemiddel kan man i tillegg unngå de høyeste toppene i plasmakonsentrasjon og dermed redusere barnets dose. I slike tilfeller bør foreldrene få informasjon om hvordan ev. legemiddelbivirkninger kan arte seg hos barnet.
   Morsmelken vil teoretisk sett ikke inneholde legemiddel når mors blod er fritt for legemiddel (ca. 5 ganger legemidlets halveringstid). Der enhver eksponering av barnet bør unngås og mor bare behandles med enkeltdose eller kurer av begrenset varighet, kan dette prinsippet brukes til å redusere eller hindre barnets eksponering via morsmelken. F.eks. anbefales ammende som bruker lavdose metotreksat en gang ukentlig i behandling av revmatiske lidelser, å pumpe og kaste morsmelken de tre første døgnene etter tablettinntak, før ammingen gjenopptas.
2. Prinsipper for overgang av legemidler til morsmelk
   Legemiddelkonsentrasjonen i morsmelk avhenger særlig av mors plasmakonsentrasjon foruten av legemidlets fysikalsk-kjemiske og farmakokinetiske egenskaper. Passasjen fra plasma til melk følger de vanlige prinsipper for passiv diffusjon over lipidmembraner. Ett unntak er aciklovir som transporteres aktivt over til morsmelk.
   Svært fettløselige legemidler vil nesten alltid passere lettere over til morsmelk enn mindre fettløselige legemidler. De vil også kunne oppkonsentreres i fettfasen av melken. Legemidler med lav molekylvekt (< 500) passerer lettere over enn legemidler med større molekylvekt, og makromolekyler antar man ikke passerer over til morsmelk i det hele tatt.
   Morsmelken er noe surere (pH oftest 6,8–7,0) enn plasma (pH 7,4). For basiske legemidler (f.eks. citalopram, morfin, propranolol) vil dette kunne påvirke diffusjonslikevekten i retning av økt konsentrasjon i melken, mens de samme forhold fører til lavere konsentrasjon av sure legemidler (f.eks. fenytoin, penicillin, salisylat).
   Uttalt binding til plasmaproteiner fører til lav konsentrasjon i vevsvæsken og dermed også i melken. Flere av de legemidlene som opptrer i høye konsentrasjoner i melken (f.eks. atenolol, etosuksimid, litium), bindes ikke eller i liten grad til plasmaproteinene.
   Mange legemidler (f.eks. antidepressiva, antipsykotika, digoksin) har lav plasmakonsentrasjon i forhold til dosen (dvs. høyt tilsynelatende distribusjonsvolum) pga. uttalt binding i forskjellige vev og organer. Dette er også en faktor som gjør at en mindre fraksjon av dosen overføres til morsmelken. Lavt tilsynelatende distribusjonsvolum er medvirkende til at en større fraksjon utskilles i morsmelken. Fordi enkelte av disse legemidlene også har høy fettløselighet, er nettoeffekten ikke alltid lett å forutsi. I praksis er det derfor viktig med måling av legemiddelkonsentrasjonen i human morsmelk for å fastslå hvor høy overgangen er.
   Melk/plasma ratio: Det foreligger en fordeling (likevekt) mellom legemiddel i mors blod og morsmelken, uttrykt som forholdet mellom konsentrasjon i melk og konsentrasjon i plasma (M/P). Når M/P-ratio er 0,5, betyr det at halvparten av mors plasmakonsentrasjon gjenfinnes i morsmelken. Melk/plasma ratio er av liten praktisk nytte for beregning av barnets dose, men kan gi nyttig informasjon om hvor lett legemidlet passerer over til morsmelk..
3. Beregning av barnets tilførsel av legemiddel via morsmelk
   Barnets teoretiske dose (TD): Den mengde som tilføres barnet, kan beregnes ved å multiplisere mengden av melk som inntas (ca. 150 ml per kg kroppsvekt per døgn) med konsentrasjonen av legemidlet i melken. Barnets dose via morsmelk kan da sammenlignes med anbefalt pediatrisk dose (hvis den er kjent) for å vurdere sannsynligheten for bivirkninger. F.eks. overføres lamotrigin via morsmelk til et fullammet spedbarn i en mengde som tilsvarer mellom 50 % og 100 % av anbefalt dose til spedbarn, noe som tilsier høy risiko for farmakologiske effekter hos barnet.
4. Barnets relative dose (RD): Tilførsel av et legemiddel gjennom morsmelk uttrykkes ofte som den dosen barnet får i seg per kg kroppsvekt i forhold til morens dose per kg kroppsvekt. Denne dosen (som kalles barnets relative dose, RD) regnes ut ved å dividere barnets teoretiske dose per kg kroppsvekt (barnets) med morens døgndose per kg kroppsvekt (morens). Dette gjør det mulig å foreta en direkte sammenligning av graden av eksponering hos barnet for legemidler innenfor samme gruppe, selv om de gis i forskjellig dosering til moren. Ved relative doser over 10 % ansees det generelt at det finnes en reell risiko for farmakologiske effekter hos barnet. Når barnet er sykt eller prematurt eller legemidlet er svært toksisk (gjelder f.eks. cytostatika), bør imidlertid grensen settes lavere. I tabellen Amming og legemidler angis overgang til morsmelk som minimal (RD: < 2 %), liten (RD: 2–5 %), moderat (RD: 5–10 %) eller høy (RD: 10–50 %).
5. Klassifisering av de enkelte legemidler etter antatt risiko
   De fleste data som foreligger om farmakologiske effekter hos brysternærte barn, kommer fra kasuistiske rapporter. Det er ofte vanskelig å avgjøre om det er sikker årsakssammenheng mellom symptomene hos barnet og legemidlet overført via melken. Pålitelige beregninger av den dosen som kan overføres til barnet, foreligger for et mindretall av legemidlene. Man er ofte henvist til å gi råd til mødre på grunnlag av melkekonsentrasjoner eller melk-/plasmakonsentrasjonsforhold målt under tilfeldige og ukontrollerte betingelser. Generelt bør det utvises tilbakeholdenhet ved bruk av nye legemidler når overgang til morsmelk er ukjent, og klinisk erfaring mangler. Legemiddelprodusentene måler overgangen av legemidler til brystmelk hos dyr. Resultater fra dyreforsøk kan i liten grad ekstrapoleres til å gjelde mennesker og er derfor ikke tatt med i vurderingene.

I tabellene er legemidlene inndelt i seks ulike kategorier (MM0-MM5), basert på publiserte artikler og spesiallitteratur (se "Fordypningslitteratur" nedenfor).

• Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien. (IS-2057) Helsedirektoratet 2014

1. Nordeng H, Havnen GC, Spigset O. Legemiddelbruk ved amming. Tidsskr Nor Legeforen 2012;132:1089-93.
2. Hale T. Medications and mother's milk. 16. utgave. Amarillo, TX, USA, Hale Publishing, 2014
3. Schaefer C, Peters P, Miller RK. Drugs during pregnancy and lactation. Treatment Options and risk assessment. 3rd edition. 2015
4. American Academy of Pediatrics. Committee on Drugs. The transfer of drugs and other chemicals into human milk. Pediatrics 2001;108:776-89.

• www.relis.no - for helsepersonell for spørsmål om legemidler i svangerskapet og ammeperioden
• Drug and Lactation Database (Lactmed) (for helsepersonell)
• www.tryggmammamedisin.no – for allmennheten for spørsmål om legemidler i svangerskapet og ammeperioden

Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2–5 %), moderat (5–10 %) eller høy (10–50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3–4 ukers bruk anses som langtidsbehandling.

I tabellene er legemidlene inndelt i seks ulike kategorier (MM0-MM5), basert på publiserte artikler og spesiallitteratur (se "Fordypningslitteratur”).

MM0: Lav peroral biotilgjengelighet tilsier liten eller ingen systemisk absorpsjon via barnets mage-tarm-kanal. Vanligvis ingen risiko for barnet, men se tabelltekstene.

MM1: Kan brukes av ammende. Legemidlet er blitt brukt i lang tid av ammende, uten at det er rapportert om bivirkninger hos diebarn. Vitenskapelige studier hos ammende har ikke påvist risiko for farmakologiske effekter hos brysternærte barn.

MM2: Kan brukes av ammende, men dokumentasjonen er svakere. Legemidlet er blitt studert hos flere ammende uten at bivirkninger er rapportert, eller risikoen for brysternærte barn vurderes som minimal, basert på teoretiske betraktninger.

MM3: Usikkert om bruk hos ammende kan anbefales. Det foreligger ingen vitenskapelige studier hos ammende, og det er en teoretisk mulighet for farmakologiske effekter hos brysternærte barn, eller det finnes studier som viser en liten risiko for lette bivirkninger. Bruk anbefales kun hvis fordelene oppveier ulempene. Alle nye legemidler hvor overgang til morsmelk er ukjent og erfaring mangler, plasseres automatisk i denne kategorien.

MM4: Mulig skadelig. Det foreligger rapporter om bivirkninger hos brysternærte barn, eller stoffets virkningsmekanisme tilsier høy risiko for barnet. I enkelte tilfeller kan fordelen med amming være større enn risikoen for bivirkninger. Blandingsernæring kan vurderes.

MM5: Kontraindisert hos ammende. Dokumentert høy risiko hos brysternærte barn, eller mors sykdom gjør at amming er kontraindisert.

Abakavir (5)
Se Antivirale midler

Abatacept (0)
Manglende klinisk erfaring tilsier tilbakeholdenhet

Abciximab (0)
Manglende klinisk erfaring

Abemaciklib (3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

ACE-hemmere (2, 3)
Observer barnet for hypotensjon. Se de enkelte virkestoffene

Acetazolamid (2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Diuretika

Acetylcystein (3)
Opplysninger mangler

Acetylsalisylsyre (3)
Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende som tromboseprofylakse eller ved sporadisk bruk av inntil 2 g daglig. Paracetamol eller ibuprofen bør foretrekkes til smertebehandling hos ammende

Aciklovir (0)
Lokalbehandling: Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende
Systemisk behandling: Overgang til morsmelk er liten

Acitretin (4)
Bruk frarådes hos ammende pga. stoffets toksisitet. Se Retinoider

Actinomycin (= daktinomycin) (5)
Se Cytostatika

Adagrasib (3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling.

Adalimumab (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Monoklonale antistoffer

Adapalen (3)
Se retinoider, lokalbehandling Retinoider

Adefovir (3)
Opplysninger mangler

Adenosin (3)
Opplysninger mangler

Adrenalin (1)
Øyedråper: Kan brukes av ammende

Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister ()
Se Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge

Adrenerge betareseptorantagonister ()
Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Afatinib (3)
Opplysninger mangler

Aflibercept (3, 5)
Systemisk eksponering etter lokal applikasjon i øyet er lav. Ved systemisk bruk: Bruk hos ammende frarådes pga. virkestoffets toksisitet

Akamprosat (0)
Manglende klinisk erfaring

Akarbose (0)
Manglende klinisk erfaring. Se Antidiabetika, perorale

Aklidinium (3)
Til inhalasjon: Farmakokinetiske egenskaper tilsier at aklidinium kan brukes av ammende. Erfaring med bruk hos ammende mangler

Akoramidis (3)
Opplysninger mangler

Aksikabtagenciloleucel (3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Aksitinib (5)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende.

Albendazol (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se også Mebendazol

Alektinib (3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Alemtuzumab (0)
Se Monoklonale antistoffer

Alendronat (0)
Se Bisfosfonater

Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge ()
Se de enkelte virkestoffene

Alfakalsidol (1)
Se vitamin D Vitamin D og vitamin D-analoger

Alfentanil (2)
Overgang til morsmelk er liten. Se Anestesimidler

Alfuzosin (3)
Opplysninger mangler

Alginat (0)
Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende

Alimemazin (2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se antihistaminer Antihistaminer (H1-antagonister)

Alirokumab (3)
Se PCSK9-hemmere

Aliskiren (4)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Teoretisk risiko for hypotensjon, sedasjon og slapphet hos diebarn

Alitretinoin (5)
Se retinoider, peroral bruk Retinoider

Allopurinol (2)
Overgang til morsmelk er liten

Almotriptan (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Triptaner

Alogliptin (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antidiabetika, perorale.

Alprazolam (4)
Overgang til morsmelk er moderat. Seponeringsproblemer er blitt rapportert etter langvarig eksponering (> 9 måneder). Alternativt benzodiazepin bør benyttes. Se Benzodiazepiner

Alprostadil (3)
Opplysninger mangler. Kan teoretisk påvirke melkeutskillelsen

Alteplase (0)
Kan brukes av ammende pga. rask nedbrytning hos mor og ingen biotilgjengelighet hos barnet

Altretamin (5)
Se Cytostatika

Amantadin (4)
Bør ikke brukes av ammende pga. mulighet for å hemme melkeproduksjonen

Ambrisentan (3)
Opplysninger mangler. Se Antihypertensiva

Amfetamin/ deksamfetamin /lisdeksamfetamin (3)
Overgang til morsmelk er moderat. Risikoen ved amming anses å være moderat og kan være forenlig med amming. Ammende bør informeres om symptomer som diebarnet bør observeres for, slik som irritabilitet, søvnproblemer, nedsatt appetitt og redusert vektoppgang. Blandingsernæring bør vurderes.

Amfotericin B (3)
Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets toksisitet

Amifampridinfosfat (3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Observer diebarn for normal vektøkning og adferd.

Amilorid (3)
Se Diuretika

Aminoeddiksyre (= glysin) (3)
Opplysninger mangler

Aminoglykosider (2, 3)
Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er liten ved bruk av terapeutiske doser. Se Antibakterielle midler. Nyere aminoglykosider bør brukes med forsiktighet pga. liten klinisk erfaring hos ammende

Aminolevulinsyre (3)
Amming kan gjenopptas 24 timer etter behandling.

Aminosalisylsyreforbindelser (3)
Se 5-ASA-preparater

Amiodaron (5)
Overgang til morsmelk er høy. Bruk hos ammende frarådes. Har gitt bradykardi og hypotyreoidisme hos brysternærte barn

Amisulprid (3)
Opplysninger mangler. Se Antipsykotika

Amitriptylin (2)
Overgang til morsmelk er minimal. Erfaring med bruk hos ammende tilsier at risikoen ved amming er lav. Se også Trisykliske antidepressiva (TCA)

Amlodipin (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Kalsiumantagonister

Amoksicillin (2)
Anses som forenelig med amming. Se Antibakterielle midler.

Amoksicillin (+ klavulanat) (2)
Anses som forenelig med amming. Se Antibakterielle midler.

Amorolfin (0)
Neglelakk: Kan brukes av ammende

Ampicillin (1)
Se Penicilliner

Ampicillin/ Sulbaktam (2)
Ampicillin: liten overgang til morsmelk.
Sulbaktam: Erfaring med bruk hos ammende mangler.
Se Penicilliner

Amprenavir (5)
Se Antivirale midler

Amsakrin (5)
Se Cytostatika

Amylmetakresol (2)
Anses som forenlig med amming

Anabole steroider (4)
Se Androgener

Anagrelid (4)
Opplysninger mangler

Anakinra (0)
Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets immunsuppressive effekt

Anastrozol (4)
Opplysninger mangler

Androgener (4)
Bruk hos ammende frarådes. Teoretisk risiko for androgen effekt på brysternærte barn. Høye doser kan hemme melkeutskillelsen

Anestesimidler (2)
Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten når anestetika gis som enkeltdose eller over et kort tidsrom. Tidspunkt for amming etter inngrepet bør reguleres etter hvilket anestesimiddel som er blitt brukt

Angiotensin II ()
Erfaring mangler. Amming kan gjenopptas etter avsluttet infusjon.

Angiotensin II-reseptorantagonister (3)
Opplysninger mangler

Anidulafungin (3)
Opplysninger mangler. Teoretisk liten sannsynlighet for systemisk opptak hos barnet

Antacida (0)
Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende

Antazolin (2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Anthelmintika (0)
Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten

Antiandrogener (4)
Bruk frarådes hos ammende pga. teoretisk risiko for antiandrogen effekt på barnet

Antibakterielle midler (1, 2, 3)
Ved høye konsentrasjoner i melken kan munn- og tarmfloraen påvirkes og føre til diaré hos enkelte barn. Teoretisk kan sensibilisering oppstå. Selv små mengder antibakterielle midler kan interferere med bakteriologiske undersøkelser, som f.eks. svaberprøver fra barnets hals

Antidepressiva (2, 3)
Langtidseffekt på atferd og psykomotorisk utvikling hos brysternærte barn er ukjent. For enkelte antidepressiva kan det være aktuelt med blandingsernæring og redusert antall amminger når mors dose er høy. Se også de enkelte grupper antidepressiva og de enkelte midlene

Antidiabetika, perorale (0, 1, 3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene

Antidoter (3)
Ammende kvinner bør få antidot ved forgiftninger

Antiepileptika (2, 3, 4)
De tradisjonelle antiepileptika slik som fenytoin, karbamazepin og valproat ansees som forenlige med amming. Opplysninger om nyere antiepileptika, som felbamat, gabapentin, lamotrigin, topiramat, okskarbazepin, vigabatrin og zonisamid hos ammende er sparsomme. Forsiktighet bør utvises når mor bruker barbiturater (fenobarbital og primidon), etosuksimid, høye doser klonazepam, felbamat eller lamotrigin. Ved tegn til sedasjon eller dårlig vektøkning uten annen årsak bør barnets plasmanivå kontrolleres, og amming ev. reduseres, legges til tidspunkter med lavest mulig nivå i melken eller avbrytes. Bruk av felbamat, topiramat, zonisamid eller eslikarbazepin bør unngås hos ammende til mer kunnskap foreligger. Se også de enkelte virkestoffene

Antihistaminer (H1-antagonister) (1, 2, 3)
De vanligste bivirkningene som ammende mødre spontant har rapportert ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, er døsighet eller irritabilitet hos brystbarnet. Pga. de sederende egenskapene til denne legemiddelgruppen bør muligens annengenerasjons antihistaminer hvor overgangen til morsmelk er liten, benyttes ved amming. Antihistaminer kan en sjelden gang redusere melkeproduksjonen. Se også de enkelte virkestoffene Øyedråper/nesespray: Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten. Når perorale legemiddelformuleringer (tabletter) kan brukes av ammende, kan også lokalbehandling (dråper, spray) brukes

Antihypertensiva (2, 3, 4)
Observer barnet for hypotensjon, sedasjon og slapphet. Se også de enkelte virkestoffene

Antiinflammatoriske midler, ikke steroide (1, 2, 3)
Se NSAID

Antikoagulantia, perorale (2, 3)
Passerer over i morsmelk, men risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten ved terapeutiske doser. Se også de enkelte virkestoffene

Antikolinergika (2, 3)
Tertiære ammoniumforbindelser (skopolamin, atropin, benztropin, biperidin, orfenadrin), systemisk bruk: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen. Se også de enkelte virkestoffene

Antikolinergika (0)
Kvartære ammoniumforbindelser (glykopyrron): Liten sannsynlighet for systemisk opptak hos brysternærte barn

Antikolinesteraser (3)
Se de enkelte virkestoffene

Antikonseptiva (1, 2, 3)
Se P-piller

Antimalariamidler (2, 3, 4)
De fleste antimalariamidlene har lang plasmahalveringstid og vil akkumuleres i morsmelk etter gjentatt dosering. Barnet oppnår likevel ikke malariaprofylakse gjennom morsmelken når mor ammer og bruker antimalariamidler. Barnet bør observeres for bivirkninger. Se de enkelte virkestoffene

Antimetabolitter (5)
Se Cytostatika

Antimykotika (1, 2, 3)
Se de enkelte virkestoffene

Antipsykotika (3, 4)
Risiko for påvirkning av barnet er liten ved terapeutiske doser. Ved høye doser eller langvarig bruk anbefales tilbakeholdenhet med amming pga. fare for legemiddeleffekter hos barnet. Når mors dose er høy, kan blandingsernæring bli aktuelt. Redusert antall amminger og amming på tidspunkter med lav konsentrasjon i melken, kan redusere barnets legemiddeleksponering. Langtidseffekter på atferd og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes. Kan øke melkeproduksjonen ved å øke prolaktinnivået. Se også de enkelte virkestoffene

Antitrombin (0)
Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten. Erfaring med bruk hos ammende mangler

Antitymocyttimmunglobulin (kanin) (3)
Opplysninger mangler. Se Immunsuppressive midler

Antivirale midler (0, 2, 3, 5)
Se de enkelte virkestoffene og anbefalinger i Smitteveilederen

Herpesinfeksjoner:Aciklovir bør fortrinnsvis benyttes til ammende pga. lengre klinisk erfaring

HIV-infeksjon: Amming er kontraindisert ved HIV-infeksjon hos mor, da HIV-viruset kan overføres til barnet via morsmelken

Hepatitt B-infeksjoner: Amming kan tillates. Spedbarn bør gis hepatitt B-vaksine rett etter fødselen, noe som fjerner risikoen for smitte. Ammepause anbefales hvis mor har blødende sår på brystknoppene.

Hepatitt C-infeksjoner: Amming kan tillates.

Epstein-Barr-virusinfeksjon: Amming bør pauses ved aktive Epstein-Barr virus-infeksjon.

CMV-virusinfeksjon: CMV virus kan smitte via morsmelk og gi alvorlige komplikasjoner hos nyfødte, særlig premature. Amming bør pauses ved aktive CMV-infeksjon.

Anti-Xa (lavmolekylært heparin) (0)
Se Hepariner

Apiksaban (3)
Opplysninger mangler

Apomorfin (5)
Kan hemme melkeproduksjonen

Apraklonidin (3)
Øyedråper: Pga. manglende opplysninger om overgang til morsmelk anbefales forsiktighet med bruk hos ammende

Apremilast (3)
Opplysninger mangler. Tilbakeholdenhet anbefales pga. manglende erfaring.

Aprepitant (3)
Opplysninger mangler

Aprocitentan (3)
Opplysninger mangler. Se Antihypertensiva.

Argatroban (3)
Overgang til morsmelk er ukjent. Kort halveringstid og lav biotilgjengelighet tilsier at amming kan gjenopptas ca. 5 timer etter avsluttet infusjon

Arginin (3)
Opplysninger mangler

Argipresin (3)
Rask nedbrytning hos mor og ingen biotilgjengelighet hos barnet tilsier ingen risiko for diebarn.

Aripiprazol (3)
Overgang til morsmelk er minimal. Klinisk erfaring er svært begrenset. Se Antipsykotika

Artemeter (3)
Opplysninger mangler. Se Antimalariamidler

Artesunat (3)
Opplysninger mangler. Se også Antimalariamidler

Artikain (3)
Liten klinisk erfaring. Se Lokalanestetika

5-ASA-preparater (3)
Overgang til morsmelk er moderat. Observer barnet for diaré

Asciminib ()
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling

Asenapin (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antipsykotika

Asparginase (= crisantapase) (5)
Se Cytostatika

Atazanavir (5)
Se Antivirale midler

Atenolol (3)
Overgang til morsmelk er moderat. Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Atezolizumab (3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal. Se Monoklonale antistoffer.

Atogepant (3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Atomoksetin (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Langtidseffekter på atferd og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes.

Atorvastatin (3)
Se Statiner

Atosiban (4)
Kan muligens hemme utdrivningsrefleksen (oksytosinantagonist)

Atovakvon (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antimalariamidler

AT1-reseptorantagonister (3)
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Atropin (3)
Passerer over i morsmelk. Enkeltdoser kan brukes til ammende. Gjentatt dosering kan muligens gi antikolinerge effekter hos brysternærte barn samt nedsette melkeproduksjonen

Auranofin (5)
Se Gullforbindelser

Aurotiomalat (5)
Se Gullforbindelser

Avalglukosidase alfa (3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Fordi avalglukosidase alfa er et stort proteinmolekyl, vil mengden i melk sannsynligvis være minimal. Mengden absorbert av spedbarnet forventes å være minimal på grunn av dårlig biotilgjengelighet.

Avelumab (3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen, selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal. Se Monoklonale antistoffer.

Azacitidin (5)
Se Cytostatika

Azatioprin (3,5)
Overgang til morsmelk er minimal. Forsiktighet anbefales pga. virkestoffets immunsuppressive effekt. Oppfølging av barnet anbefales hvis amming tillates. Amming er kontraindisert ved bruk i høye doser som cytostatikum

Azelain (2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Azelastin (2)
Lokalbehandling: Minimal systemisk overgang. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Azitromycin (2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antibakterielle midler

Aztreonam (2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antibakterielle midler

Aztreonam/ avibaktam (3)
Erfaring med bruk av avibaktam hos ammende mangler. Aztreonam: overgang til morsmelk er minimal. Se Antibakterielle midler

Bacillus Calmette-Guerin (2)
Se BCG

Bacitracin (2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Baklofen (2)
Overgang til morsmelk er minimal. Begrenset klinisk erfaring

Baloksavir (3)
Opplysninger mangler

Bambuterol (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Barbital (4)
Se barbiturater Barbiturater

Barbiturater (4)
Overgang til morsmelk er høy. Døsighet, dårlig sugeevne og lav vektøkning er rapportert hos brysternærte barn. Mulighet for akkumulering av aktive metabolitter ved langtidsbruk

Baricitinib (3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Bariumsulfat (0)
Kan brukes av ammende

Basiliximab (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Monoklonale antistoffer

Bazedoksifen (–)
Skal bare brukes etter menopausen

BCG (2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Klinisk erfaring tilsier at BCG-vaksine kan gis til ammende

Beklometason (2)
Se glukokortikoider, inhalasjonsglukokortikoider Glukokortikoider

Beksaroten (5)
Amming frarådes pga. virkestoffets toksisitet

Belzutifan (3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med bruk hos ammende

Bendamustin (5)
Se Cytostatika

Bendroflumetiazid (3)
Overgang til morsmelk er liten. Se Diuretika

Benralizumab (3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Se Monoklonale antistoffer

Benserazid (3)
Opplysninger mangler

Benzatinpenicillin (2)
Se Penicilliner

Benzodiazepiner (3; 4 – langtidsbruk)
Kan brukes av ammende i lave doser i et par dager. Benzodiazepiner med kortest halveringstider foretrekkes (oksazepam)

Ved langtidsbruk, eller hvis barnet er blitt eksponert for benzodiazepiner før eller under fødselen, bør barnet observeres for døsighet, dårlig sugeevne og hypotoni, spesielt hvis barnet også er blitt eksponert under svangerskapet

Benzokain (2)
Se Lokalanestetika

Benzoylperoksid (1)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Benztropin (3)
Opplysninger mangler. Se Antikolinergika

Benzydamin (2)
Kan brukes av ammende

Benzylbenzoat (1)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Benzylpenicillin (1)
Se Penicilliner

Beremagengeperpavek (3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Beremagengeperpavek forventes ikke å overføres til morsmelk pga høymolekylvekt (4–5 millioner Da).

Berotralstat (3)
Opplysninger mangler.

Betaksolol (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se betareseptorantagonister, øyedråper Betareseptorantagonister, adrenerge

Betalaktamantibiotika (1, 2)
Se de enkelte virkestoffene

Betametason (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Glukokortikoider

Beta-2-reseptoragonister, adrenerge (2, 3)
Lokalbehandling: Risiko for farmakologiske effekter hos brysternærte barn ansees som liten. Klinisk erfaring mangler for de nyeste midlene. Se også de enkelte virkestoffene

Betareseptorantagonister, adrenerge (2, 3)
De fleste betareseptorantagonister går over i morsmelk. Risiko for farmakologiske effekter på barnet er liten ved bruk av terapeutiske doser. Barnet bør for sikkerhets skyld observeres for bradykardi og andre symptomer på betablokade (hypotensjon, slapphet). Fordi sotalol og atenolol går over i morsmelk i større grad enn de andre betareseptorantagonistene, bør ammende fortrinnsvis bruke andre betareseptorantagonister. Øyedråper: Når opplysninger om overgang til morsmelk mangler, anbefales forsiktighet. Når perorale legemiddelformuleringer (tabletter) kan brukes av ammende, ansees lokalbehandling (øyedråper) for akseptabelt

Bevacizumab (3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Fordi bevacizumab er et stort proteinmolekyl, vil mengden i melk sannsynligvis være minimal. Mengden absorbert av spedbarnet forventes å være minimal på grunn av lav biotilgjengelighet. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet i nyfødtperioden. Se Monoklonale antistoffer.

Bezlotoksumab (2)
Teoretisk liten risiko for effekter hos diebarn. Ammende med C. difficile-infeksjon behandles etter gjeldende nasjonale antibiotikaretningslinjer

Bibrokatol (2)
Lokal behandling: Systemisk eksponering etter lokal påføring er minimal. Forenelig med amming

Bicalutamid (–)
Ikke aktuelt til bruk hos ammende. Se Antiandrogener

Bifonazol (2)
Se Fungicider til lokal bruk

Biguanidderivater (1)
Se Metformin

Biktegravir (5)
Se Antivirale midler

Bilastin (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Bimatoprost (3)
Øyedråper: Lav systemisk dose og kort halveringstid tilsier at bimatoprost kan brukes av ammende

Binimetinib (3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Biperiden (3)
Se Antikolinergika

Bisakodyl (0)
Kan brukes av ammende

Bisfosfonater (0)
Lav peroral biotilgjengelighet og lave plasmakonsentrasjoner hos mor tilsier minimal eksponering av diebarn. Svært liten klinisk erfaring

Bisoprolol (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Bivalirudin (3)
Opplysninger mangler

Bleomycin (5)
Se Cytostatika

Boceprevir (3)
Opplysninger mangler

Bortezomib (3)
Opplysninger mangler

Bosentan (3)
Opplysninger mangler. Se Antihypertensiva

Bosutinib (3)
Opplysninger mangler

Botulinumtoksin (3)
Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av brysternærte barn

Brekspiprazol (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antipsykotika

Breksukabtagenautoleucel (3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling.

Brentuksimab vedotin (5)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Bruk hos ammende frarådes pga. virkestoffets toksisitet

Bretylium (3)
Opplysninger mangler

Brimonidin (3)
Øyedråper: Pga. manglende opplysninger om overgang til morsmelk anbefales forsiktighet med bruk hos ammende

Brinzolamid (3)
Øyedråper: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Forsiktighet anbefales

Brivaracetam (3)
Opplysninger mangler. Se Antiepileptika

Brodalumab (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men den er trolig minimal. Erfaring med bruk hos ammende mangler. Se Monoklonale antistoffer.

Bromfenak (3)
Lokalbehandling: Anses som trygt

Bromheksin (3)
Risiko ved amming ansees som lav.

Bromokriptin (5)
Laktasjonshemmende. Effekt oppnås etter 12 timer og varer i 8–12 timer. Se Ved behov for laktasjonshemning anbefales fortrinnsvis kabergolin pga. bedre effekt og mindre bivirkninger enn bromokriptin

Budesonid (2)
Se Glukokortikoider

Bumetanid (3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Diuretika

Bupivakain (2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se lokalanestetika Lokalanestetika

Buprenorfin (3)
Overgang til morsmelk er minimal. Ved langtidsbruk foreligger det risiko for farmakologiske effekter hos det brysternærte barnet. Mulighet for reduksjon av melkeproduksjonen. Se Opioidanalgetika

Bupropion (3)
Overgangen til morsmelk er minimal. Begrenset erfaring hos ammende

Buserelin (0)
Se GnRH-analoger

Buspiron (3)
Opplysninger mangler

Busulfan (5)
Se Cytostatika

Butylskopolamin (3)
Virkestoffets farmakokinetiske egenskaper tilsier minimalt opptak hos brysternærte barn. Tilbakeholdenhet hos ammende anbefales likevel pga. mulige antimuskarinerge effekter hos spedbarn og mulig reduksjon av melkeproduksjonen

Canakinumab (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Monoklonale antistoffer

Cannabidiol (MM5)
Se Nabiksimoler

Cannabinoider (MM5)
Se Nabiksimoler

Capsaicin (MM3)
Opplysninger mangler

Caspofungin (MM3)
Opplysninger mangler

Cefaleksin (MM1)
Se Cefalosporiner

Cefalosporiner (MM1, 2, 3)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende. Begrenset klinisk erfaring med nyere preparater. Se Antibakterielle midler

Cefalotin (MM2)
Se Cefalosporiner

Cefazolin (MM3)
Lav biotilgjengelighet tilsier liten systemisk absorpsjon via barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring tilsier at alternativt cefalosporin bør brukes hos ammende. Se Cefalosporiner

Cefepim (MM3)
Produsenten oppgir at cefepim går over i morsmelken i svært liten grad. Se Cefalosporiner.

Cefepimdihydrokloridmonohydrat, Enmetazobactam (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Se Cefalosporiner.

Cefiderokol (MM3)
Opplysninger mangler. Se Cefalosporiner

Cefiksim (MM2)
Erfaring med bruk av cefiksime trihydrate hos ammende er begrenset, men cefiksim anses som forenelig med amming. Se Cefalosporiner

Cefotaksim (MM2)
Se Cefalosporiner

Ceftarolin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Alternativt cefalosporin bør fortrinnsvis brukes hos ammende pga. manglende klinisk erfaring. Se Cefalosporiner

Ceftazidim (MM1)
Se Cefalosporiner

Ceftazidim + avibaktam (MM3)
Manglende klinisk erfaring tilsier at alternativt cefalosporin bør brukes hos ammende. Se Cefalosporiner

Ceftolozan (MM3)
Se Cefalosporiner

Ceftriakson (MM2)
Se Cefalosporiner

Cefuroksim (MM2)
Se Cefalosporiner

Celekoksib (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se COX-2-hemmere

Cenegermin (MM0)
Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.

Ceritinib (MM3)
Opplysninger mangler.

Certolizumab (MM3)
Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.

C1-esterasehemmer (MM0)
Opplysninger mangler

Cetirizin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Cetrorelix (MM0)
Se GnRH-analoger

Cetuximab (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet

Cetylpyridin (MM2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Cidofovir (MM3)
Opplysninger mangler. Se Antivirale midler

Ciklesonid (MM3)
Overgang til morsmelk er ukjent. Andre midler bør fortrinnsvis benyttes av ammende pga. liten klinisk erfaring. Se Glukokortikoider

Ciklopiroks (MM0)
Kan brukes av ammende

Ciklosporin (MM4; lokalbehandling: MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Amming bør likevel unngås pga. ciklosporins immunsuppressive effekt og begrenset klinisk erfaring hos ammende.
Lokalbehandling med øyedråper: Trolig forenlig med amming pga. lav systemisk absorpsjon.

Cilastatin (MM3)
Opplysninger mangler. Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten

Cimetidin (MM2)
Overgang til morsmelk er høy (muligens aktivt opptak). Teoretisk mulighet for hemning av barnets mikrosomale enzymer. Se H2-antagonister

Cinacalcet (MM3)
Opplysninger mangler

Cipaglukosidase (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Fordi cipaglucosidase alfa er et stort proteinmolekyl, vil mengden i melk sannsynligvis være minimal. Mengden absorbert av spedbarnet forventes å være minimal på grunn av dårlig biotilgjengelighet.

Ciprofloksacin (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Se Fluorokinoloner

Cisatrakurium (MM2)
Se Nevromuskulære blokkere

Cisplatin (MM5)
Overgang til morsmelk er høy. Bruk hos ammende frarådes. Se Cytostatika

Citalopram (MM2)
Overgang til morsmelk er liten til moderat. Se SSRI

COMT-hemmere (MM3)
Se de enkelte virkestoffene

Conestat alfa (MM0)
Opplysninger mangler. Liten sannsynlighet for absorpsjon av legemidlet fra barnets mage-tarm-kanal

Covid-19, RNA-baserte vaksiner
mRNA vaksiner mot covid-19 kan benyttes ved amming. Se Koronavaksine – håndbok for helsepersonell (FHI)

COX-2-hemmere (MM2, 3)
Klinisk erfaring hos ammende er begrenset. Se også de enkelte virkestoffene

Crisantaspase (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling.

Cyanokobalamin (= vitamin B12) (MM1)
Se Vitaminer

Cyproteron (MM4)
Se Antiandrogener

Cytarabin (MM5)
Se Cytostatika

Cytisiniklin (MM3)
Overgang til morsmelk er ukjent. Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Cytostatika (MM5)
Bruk hos ammende frarådes pga. virkestoffenes toksiske virkninger

Dabigatran (MM3)
Opplysninger mangler

Dabrafenib (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling.

Dakarbazin (MM5)
Se Cytostatika

Daklatasvir (MM3)
Opplysninger mangler.

Daklizumab (MM3)
Opplysninger mangler. Se Monoklonale antistoffer

Dakomitinib (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Daktinomycin (MM5)
Se Cytostatika

Dalteparin (MM0)
Se Hepariner

Danaparoid (MM0)
Se Hepariner

Danazol (MM4)
Unngå bruk hos ammende. Mulig androgen effekt på barnet

Danikopan (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Dantrolen (MM4)
Opplysninger mangler. Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets toksisitet

Dapagliflozin (MM3)
Opplysninger mangler. Se Antidiabetika, perorale

Dapson (MM4)
Overgang til morsmelk er høy. Tilbakeholdenhet anbefales pga. risiko for toksiske effekter hos brysternærte barn. Hemolytisk anemi er rapportert

Daptomycin
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Liten sannsynlighet for absorpsjon av daptomycin fra barnets mage-tarm-kanal. Se Antibakterielle midler

Darbepoetin alfa (MM0)
Manglende klinisk erfaring

Darifenacin (MM3)
Opplysninger mangler. Mulig risiko for antikolinerge effekter i brysternærte barn

Darunavir (MM5)
Opplysninger mangler. Se Antivirale midler

Darvadstrocel (MM3)
Opplysninger mangler

Dasabuvir (MM3)
Opplysninger mangler

Dasatinib (MM3)
Opplysninger mangler

Dasiglukagon (MM0)
Teoretisk ingen overgang til morsmelk, men erfaring med bruk hos ammende mangler. Se glukagon

Datopotamabderukstekan (MM3)
Teoretisk minimal overgang til morsmelk og opptak fra barnets mage-tarm. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med bruk hos ammende

Daunorubicin (MM5)
Se Cytostatika

Decitabin, cedazuridin (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling.

Deferipron (MM3)
Opplysninger mangler

Defibrotid (MM3)
Opplysninger mangler

Degarelix (MM–)
Ingen indikasjon for bruk hos kvinner

Deksametason (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Glukokortikoider

Deksibuprofen (MM1)
Se Ibuprofen

Deksklorfeniramin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Deksmedetomidin (MM3)
Amming kan gjenopptas ett døgn etter administrasjon. Se Anestesimidler

Deksrazoksan (MM5)
Brukes som del av cytostatikabehandling hvor amming er kontraindisert

Dekstraner (MM0)
Kan brukes av ammende

Dekstropropoksyfen (MM2)
Se Opioidanalgetika

Dekvalin (MM3)
Lokalbehandling: Opplysninger om overgang mangler. Dekvalin vaginalttabletter kan trolig brukes av ammende med bakteriell vaginose.

Denguevirus-vaksine (MM3)
Produsentnøytrale kilder fraråder ikke amming. Ett tilfelle av dengevirus-smitte via morsmelk er rapportert.
Produsent fraråder amming.

Denguevirus-vaksine (Qdenga) (MM4)
Opplysninger mangler. Se anbefalinger i Smitteveilederen

Denosumab (MM–)
Ikke aktuell til bruk hos ammende

Deoksykolsyre (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang til morsmelk pga. lav biotilgjengelighet.

Desfluran (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Anestesimidler

Desloratadin (MM1)
Se Loratadin

Desmopressin (MM0)
Kan brukes av ammende

Desogestrel (MM2)
Se P-piller

Desoksymetason (MM2)
Se glukokortikoider, lokalbehandling

Desonid (MM2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Deukravacitinib (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Høy proteinbinding tilsier lav overgang til morsmelk.

Deutivakaftor, tezakaftor, vanzakaftor (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende er begrenset. Begrensede data viser at tezakaftor går over i morsmelk. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler for vanzakaftor og deutivakaftor. Ved bruk under amming bør bilirubin og leverenzymer overvåkes hos diebarnet.

Diatrizoinsyre (MM0)
Se Røntgenkontrastmidler

Diazepam (MM3 (enkeltinntak), 4 (regelmessig bruk))
Overgang til morsmelk er moderat. Tilbakeholdenhet anbefales. Letargi og vekttap er blitt rapportert i brysternærte barn. Dagsdose bør ikke overskride 10 mg. Se Benzodiazepiner

Dibrompropamidin (MM2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Didanosin (MM5)
Se Antivirale midler

Diemal (MM4)
Se Barbiturater

Dienogest (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Gestagener

Diflunisal (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende er begrenset. Overgang til morsmelk er trolig lav. Se NSAID

Digitoksin (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Klinisk erfaring tilsier at digitoksin kan brukes av ammende

Digoksin (MM2)
Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende

Dihydralazin (MM2)
Se Hydralazin og Antihypertensiva

Dihydroartemisinin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Alternative antimalariamidler bør brukes av ammende pga. manglende klinisk erfaring

Diklofenak (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se NSAID

Dikloksacillin (MM1)
Kan brukes av ammende. Se også Antibakterielle midler

Diklorbenzylalkohol (MM2)
Anses som forenlig med amming

Dikumarol (MM2)
Se Antikoagulantia, perorale

Diloxanid (MM3)
Opplysninger mangler

Diltiazem (MM3)
Data fra én ammende tyder på at overgang til morsmelk er minimal. Se Kalsiumantagonister

Dimetylfumarat (MM3)
Opplysninger mangler

Dinatriumgadoteksinsyre (MM3)
Kvinnen kan amme etter 24 timer

Dinitrogenoksid (MM3)
Opplysninger mangler

Dinoproston (MM3)
Kan muligens påvirke melkeutskillelsen. Kort plasmahalveringstid og liten systemisk absorpsjon hos mor tilsier at overgang til morsmelk er minimal

Dinutuximab (MM3)
Opplysninger mangler. Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkningsmekanismen selv om det trolig ikke vil være noen absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal.
Se Monoklonale antistoffer.

Dipivefrin (MM2)
Øyedråper: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten

Dipyridamol (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler

Disopyramid (MM2)
Overgang til morsmelk er liten–moderat. Observer barnet for antikolinerge effekter

Disulfiram (MM3)
Opplysninger mangler

Ditranol (MM2)
Klinisk erfaring tilsier at ammende kan bruke ditranol som lokalbehandling

Diuretika (MM2, 3)
Bruk av høye doser i lengre tid frarådes. Tiazid- og slyngediuretika kan hemme melkeproduksjonen. For alle diuretika foreligger det en mulighet for reduksjon av melkevolumet. Sannsynligheten for diuretisk effekt hos barnet ansees som liten

Dixantogen (MM2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Dobutamin (MM3)
Opplysninger mangler

Docetaxel (MM5)
Se Cytostatika

Doksorubicin (MM5)
Se Cytostatika

Doksylamin (MM2)
Anses som forenlig med amming

Doksylamin/pyridoksinhydroklorid (MM2)
Anses som forenlig med amming. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Doksysyklin (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Se Tetrasykliner

Dolutegravir (MM5)
Mistanke om økt risiko for fosterskade. Se Antivirale midler

Domperidon (MM3)
Øker prolaktinsekresjon og dermed melkeproduksjonen.

Donepezil (MM3)
Opplysninger mangler

Dopamin (MM3)
Opplysninger mangler. Teoretisk risiko for at melkeproduksjonen hemmes

Dopaminagonister (MM4)
Alle dopaminerge legemidler kan hemme prolaktinsekresjon og dermed melkeproduksjonen

Doravirin (MM5)
Se Antivirale midler

Doripenem (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antibakterielle midler

Dornase alfa (MM0)
Klinisk erfaring mangler

Dorzolamid (MM3)
Øyedråper: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Forsiktighet anbefales

Doxazosin (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antihypertensiva

Doksepin (MM5)
Akkumulering av aktiv metabolitt kan forårsake sedasjon og respirasjonshemning. Alternative antidepressiva bør brukes. Se Trisykliske antidepressiva (TCA)

Dronedaron (MM3)
Opplysninger mangler

Droperidol (MM3)
Opplysninger mangler. Kan teoretisk øke melkeproduksjonen ved å blokkere dopaminreseptorer og øke prolaktinnivået

Drospirenon (MM1)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes ved amming. Se P-piller

Dulaglutid (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men den er trolig minimal. Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Duloksetin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antidepressiva

Dupilumab (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Se Monoklonale antistoffer.

Durvalumab (MM3)
Opplysninger mangler. Se Monoklonale antistoffer

Dutasterid (MM4)
Opplysninger mangler. Se Antiandrogener

Ebastin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Edoksaban (MM3)
Sannsynlighet for systemisk opptak hos barnet tilsier at et alternativt antitrombotisk middel bør brukes av ammende.

Edrofonium (MM3)
Virkestoffet er ionisert ved fysiologisk pH. Derfor antas overgang til morsmelk å være minimal

Efanesoktokog alfa (MM3)
Ingen forventet eksponering av diebarn pga. teoritisk minimal overgang til morsmelk og opptak fra barnets mage-tarm

Efavirenz (MM5)
Se Antivirale midler

Efbemalenograstim alfa (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Efedrin (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Sporadisk bruk ansees som forenlig med amming

Eflornitin (MM3)
Lokalbehandling: Systemisk eksponering etter lokal behandling er lav. Risiko for farmakologiske effekter hos brysternærte barn er derfor liten

Ekonazol (MM1)
Se Fungicider til lokal bruk

Eksagamglogenautotemcel (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Amming bør unngås under myeloablativ kondisjonering.

Eksemestan (MM5)
Se Cytostatika

Eksenatid (MM3)
Se antidiabetika, perorale Opplysninger om overgang til morsmelk mangler

Elacestrant (MM3)
Opplysninger mangler. Ikke indisert til kvinner i fertil alder.

Eleksakaftor - ivakaftor - tezakaftor (MM3)
Opplysninger mangler

Eletriptan (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Manglende klinisk erfaring. Se Triptaner

Elranatamab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling. Se Monoklonale antistoffer

Eltrombopag (MM3)
Opplysninger mangler

Eluksadolin (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang av eluksadolin til morsmelk pga. svært lav biotilgjengelighet.

Elvitegravir (MM5)
Se Antivirale midler

Emedastin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Emepron (MM3)
Opplysninger mangler. Se Antikolinergika

Empaglifozin (MM3)
Opplysninger mangler. Se Antidiabetika, perorale.

Emtricitabin (MM5)
Se Antivirale midler

Enalapril (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende

Enfuvirtide (MM5)
Amming er kontraindisert ved HIV-infeksjon hos mor

Enkorafenib (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Entakapon (MM3)
Opplysninger mangler

Entekavir (MM3)
Opplysninger mangler. Se Antivirale midler

Epirubicin (MM5)
Se Cytostatika

Epkoritamab (MM3)
Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling. Se Monoklonale antistoffer

Eplerenon (MM3)
Opplysninger mangler. Se Diuretika

Eplontersen (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk pga. høy molekylvekt.

Epoetin (= erytropoietin) (MM0)
Kan brukes av ammende

Epoprostenol (MM3)
Opplysninger mangler

Eprosartan (MM3)
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Eptacog alfa (= faktor VIIa) (MM3)
Opplysninger mangler

Eptifibatid (MM3)
Opplysninger mangler

Erdatitinib (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med bruk hos ammende

Erenumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.

Ergokalsiferol (MM2)
Se Vitamin D og vitamin D-analoger

Ergotamin (MM5)
Bruk hos ammende frarådes pga. risiko for toksiske effekter (ergotisme) hos barnet, samt mulig hemning av melkeproduksjonen

Eribulin (MM5)
Se Cytostatika

Erlotinib (MM5)
Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av ammende

Ertapenem (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antibakterielle midler

Ertugliflozin (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang til morsmelk. Se Antidiabetika, perorale

Erytromycin (MM1)
Kan brukes av ammende. Se Antibakterielle midler

Erytropoietin (MM0)
Se Epoetin (= erytropoietin)

Escitalopram (MM2)
Se Citalopram og SSRI

Esketamin (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Se Ketamin og Anestesimidler

Eslikarbazepin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antiepileptika

Esmolol (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Etter en time er esmolol metabolisert, og amming kan gjenopptas. Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Esomeprazol (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Protonpumpehemmere

Estramustin (MM5)
Se Cytostatika

Etambutol (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Klinisk erfaring tilsier at etambutol kan brukes av ammende

Etanercept (MM0)
Opplysninger mangler. Se Immunsuppressive midler

Etanol (MM3)
Overgang til morsmelk er høy. Kan påvirke smaken på morsmelken. Sporadisk konsum er forenlig med amming. En alkoholenhet per dag er sannsynligvis trygt. Forsinket motorisk utvikling hos barnet er påvist ved bruk av to enheter daglig hos ammende. Risiko for nedsatt melkesekresjon

Etelkalsetid (MM3)
Opplysninger mangler

Etidronat (MM0)
Se Bisfosfonater

Etilefrin (MM3)
Opplysninger mangler

Etinyløstradiol (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan redusere melkeproduksjonen. Se P-piller

Etonogestrel (MM3)
Manglende klinisk erfaring med implantat. Se P-piller

Etoposid (MM5)
Se Cytostatika

Etorikoksib (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se COX-2-hemmere

Etosuksimid (MM4)
Overgang til morsmelk er høy. Sedativ effekt hos brysternærte barn er rapportert. Se Antiepileptika

Etravirin (MM5)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antivirale midler

Etranacogene dezaparvovec (MM3)
Opplysninger mangler.

Etrasimodarginin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet. Se Immunsuppressive midler

Etylmorfin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Potensiell risiko for sedasjon hos brysternærte barn ved langtidsbruk. Se Opioidanalgetika

Everolimus (MM4)
Opplysninger mangler. Se Immunsuppressive midler

Evolokumab (MM3)
Se PCSK9-hemmere

Ezetimib (MM3)
Overgang av ezetimib er minimal.

Faktor VIII inhibitor bypass (MM0)
Opplysninger mangler

Famciklovir (MM2)
Se Antivirale midler, herpesinfeksjoner

Famotidin (MM1)
Overgang til morsmelk er liten. Se H2-antagonister

Fampridin (MM3)
Opplysninger mangler

Febuksostat (MM3)
Opplysninger mangler

Feksofenadin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Felbamat (MM4)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Bør unngås til erfaring hos ammende foreligger. Se Antiepileptika

Felodipin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Kalsiumantagonister

Fenazon (MM2)
Overgang til morsmelk er moderat. Kan brukes av ammende ved sporadisk bruk i terapeutiske doser

Fenelzin (MM3)
Opplysninger mangler

Fenobarbital (MM4)
Overgang til morsmelk er høy. Barnet bør observeres for døsighet, dårlig sugeevne og lav vektøkning, spesielt hvis barnet også har vært eksponert under svangerskapet. Se Barbiturater

Fenofibrat (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Tilbakeholdenhet med bruk hos ammende anbefales fordi produkter fra kolesterolbiosyntesen er viktig for neonatal utvikling

Fenoksymetylpenicillin (MM1)
Se Penicilliner

Fenoterol (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Fentanyl (MM2, 3)
Parenteral tilførsel (MM2): Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende ved engangsdosering eller dosering over kort tid. Noen anbefaler likevel at amming utsettes til 6 timer etter eksponering

Depotplaster (MM3): Overgang til morsmelk er moderat. Observer barnet for farmakologiske effekter

Se Opioidanalgetika

Fenylefrin (MM2)
Øyedråper: Kan brukes av ammende

Fenylindandion (MM3)
Opplysninger mangler. Se Antikoagulantia, perorale

Fenylpropanolamin (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som minimal ved terapeutiske doser

Fenytoin (MM2)
Kan brukes av ammende. Se Antiepileptika

Ferumoksytol (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Se Jern

Fesoterodin (MM3)
Opplysninger mangler. Mulig risiko for antikolinerge effekter i brysternærte barn

Fezolinetant (MM-)
Ikke indisert til kvinner i fertil alder.

Fibrinogen (MM0)
Opplysninger mangler. Liten sannsynlighet for absorpsjon av legemidlet fra barnets mage-tarm-kanal

Fidaksomicin (MM3)
Lav peroral biotilgjengelighet tilsier minimal eksponering av diebarn. Erfaring med bruk hos ammende mangler. Se også Antibakterielle midler

Fidanakogenelaparvovek (MM3)
Ingen forventet eksponering av diebarn pga. teoretisk minimal overgang til morsmelk og opptak fra barnets mage-tarm

Filgotinib (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Filgrastim (MM0)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Ingen absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal

Finasterid (MM4)
Opplysninger mangler. Se Antiandrogener

Fingolimod (MM4)
Opplysninger mangler. Se Immunsuppressive midler

Flekainid (MM2)
Overgang til morsmelk er moderat. Kan brukes av ammende

Flucytosin (MM3)
Opplysninger mangler. Tilbakeholdenhet anbefales til mer erfaring foreligger

Fludarabin (MM5)
Se Cytostatika

Fludrokortison (MM3)
Opplysninger mangler

Flufenazin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antipsykotika

Flukonazol (MM2)
Overgang til morsmelk er høy. Kan brukes av ammende ved korttidsbehandling (2 uker)

Flumazenil (MM3)
Opplysninger mangler

Flumetason (MM2)
Se Glukokortikoider

Flunitrazepam (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Benzodiazepiner

Fluocinolon (MM2)
Se Glukokortikoider

Fluocinonid (MM2)
Se Glukokortikoider

Fluoksetin (MM3)
Overgang til morsmelk er høyere enn for andre SSRI. Alternativt SSRI bør hvis mulig foretrekkes ved amming. Se SSRI

Fluorescein (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Teoretisk risiko for fototoksistet hos diebarn som får lysterapi

Fluorid/fluor (MM1)
Overgang til morsmelk er liten. Lokal fluorprofylakse anbefales til ammende.

Fluorokinoloner (MM2, 3)
Bør kun brukes i kortere perioder pga. potensiell risiko for påvirkning av barnets tarmflora. Se Antibakterielle midler

Fluorouracil (MM5)
Se Cytostatika

Flupentiksol (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antipsykotika

Flurbiprofen (MM2)
Anses forenelig med amming. Se NSAID.

Flutamid (MM–)
Ikke aktuelt til bruk hos ammende. Se Antiandrogener

Flutikason (MM2)
Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av brysternærte barn. Se Glukokortikoider, lokalbehandling

Fluvastatin (MM3)
Se Statiner

Fluvoksamin (MM2)
Overgang til morsmelk er liten. Se SSRI

Folat (MM1)
Se Folsyre/folat

Folinat (MM1)
Kan brukes av ammende

Follitropin (MM0)
Se Gonadotropiner

Folsyre/folat (MM1)
Kan brukes av ammende. Se Vitaminer

Fomepizol (MM3)
Opplysninger mangler

Fondaparinuks (MM0)
Manglende klinisk erfaring

Formoterol (MM3)
Opplysninger mangler. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Fosamprenavir (MM5)
Se Antivirale midler

Fosaprepitant (MM3)
Opplysninger mangler

Foscarnet (MM5)
Se Antivirale midler

Fosfomycin (MM2)
Trolig minimal overgang til morsmelk. Anses som forenelig med amming. Se Antibakterielle midler.

Framycetin (hud) (MM2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Fremanezumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.

Frovatriptan (MM3)
Opplysning om overgang til morsmelk mangler. Se Triptaner

Frukvintinib (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Fulvestrant (MM–)
Ikke aktuelt til bruk hos ammende

Fungicider til lokal bruk (MM0, 1, 2)
Liten systemisk absorpsjon hos mor tilsier minimal overgang til morsmelk. Liten sannsynlighet for absorpsjon av legemidlet fra barnets mage-tarm-kanal.
Overgang til morsmelk av dermatologiske soppdrepende preparater applisert rundt brystknoppen er ikke studert. Se også de enkelte virkestoffene

Furosemid (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Diuretika

Fusidin (MM2)
Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er minimal. Risiko for påvirkning av barnet er liten ved bruk av terapeutiske doser. Se Antibakterielle midler

Lokal bruk: Kan brukes av ammende

Futibatinib (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling.

Fysostigmin (MM3)
Opplysninger mangler

Fytomenadion (= vitamin K1) (MM2)
Kan brukes av ammende. Se Vitaminer

Gabapentin (MM3)
Overgang til morsmelk er moderat. Se Antiepileptika

Gadobensyre (MM3)
Kvinnen kan amme etter 24 timer

Gadodiamid (MM3)
Kvinnen kan amme etter 24 timer

Gadopentetat (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Kvinnen kan amme etter 12 timer

Gadopiklenol (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Kort halveringstid og lav biotilgjengelighet tilsier at amming kan gjenopptas 2 døgn etter injeksjon.

Gadoteridol (MM3)
Kvinnen kan amme etter 24 timer

Gadotersyre (MM2)
Kan brukes av ammende ved terapeutiske doser

Gadoversetamid (MM2)
Kan brukes av ammende

Galaktoseagglomerater (MM0)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men den er trolig ubetydelig

Galantamin (MM3)
Opplysninger mangler

Galkanezumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.

Ganciklovir (MM3)
Opplysninger mangler

Ganirelix (MM0)
Se GnRH-analoger

Garadacimab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Se Monoklonale antistoffer

Gefapiksant (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Gefitinib (MM3)
Opplysninger mangler

Gemcitabin (MM5)
Se Cytostatika

Gemeprost (MM3)
Kan muligens påvirke melkeutskillelsen

Gemfibrozil (MM3)
Opplysninger mangler

Gemtuzumab (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen

Gentamicin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Aminoglykosider

Gestagener (MM2-4, 1)
Systemisk bruk (MM2-4): Se P-piller. Tilbakeholdenhet ved høydosebehandling av kreft

Lokal bruk (MM1): Kan brukes av ammende. Lang klinisk erfaring

Gimeracil (MM5)
Se Cytostatika

Givinostat (MM3)
Opplysninger mangler.

Glatirameracetat (MM3)
Kan brukes med forsiktighet av ammende. Liten klinisk erfaring.

Glibenklamid (MM3)
Se Antidiabetika, perorale

Glimepirid (MM3)
Se Antidiabetika, perorale

Glipizid (MM3)
Se Antidiabetika, perorale

Glofitamab (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling. Se Monoklonale antistoffer.

Glukagon (MM0)
Kan brukes av ammende

Glukokortikoider (MM2, 3)
Systemisk bruk (MM2, 3): Ved lengre tids bruk av høye doser glukokortikoider bør barnet observeres med tanke på binyrebarksuppresjon

Inhalasjonsglukokortikoider (MM2, 3): Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes

Annen lokalbehandling (MM2): Kan brukes av ammende. Bruk av glukokortikoid hudpreparater på brystene bør brukes med forsiktighet av ammende

Glukosamin (MM0)
Kan brukes av ammende

Glykopyrron (MM3)
Se Antikolinergika, kvartære ammoniumforbindelser

Glyseryltrinitrat (MM3)
Opplysninger mangler

Glysin (= aminoeddiksyre) (MM3)
Opplysninger mangler

GnRH-analoger (MM0)
Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring

Golimumab (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Monoklonale antistoffer

Gonadotropiner (MM0)
Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal overgang til morsmelk. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Klinisk erfaring med bruk hos ammende er svært begrenset

Goserelin (MM–)
Ikke aktuell til bruk hos ammende

Gozetotid (MM–)
Ikke indisert til bruk hos kvinner

Gramicidin (MM2)
Lokal bruk: Kan brukes av ammende

Granisetron (MM3)
Opplysninger mangler

Gresspollerallergen (MM2)
Ansees forenlig med amming

Guaifenesin (MM2)
Klinisk erfaring tyder på at midlet kan brukes av ammende

Guanetidin (MM3)
Opplysninger mangler

Guanfacin (MM3)
Opplysninger mangler. Tilbakeholdenhet pga. risiko for sedasjon og hypotensjon.

Gullforbindelser (MM5)
Begrensede data tilsier at overgang til morsmelk kan være høy. Kontraindisert hos ammende pga. risiko for akkumulering og toksisitet hos barnet

Guselkumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Se Monoklonale antistoffer

Haloperidol (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Se Antipsykotika

H1-antagonister (MM1, 2, 3)
Se Antihistaminer (H1-antagonister)

H2-antagonister (MM2)
Famotidin foretrekkes til ammende pga. lengst klinisk erfaring. Risiko for farmakologiske effekter på barnet er liten ved sporadisk bruk av terapeutiske doser. Se også de enkelte virkestoffene

Hemearginat (MM3)
Opplysninger mangler

Hepariner (MM0)
Høy molekylvekt hindrer overgang av både heparin og lavmolekylære hepariner til morsmelk. Kan brukes av ammende

Hetastivelse (MM0)
Kan brukes av ammende

Hexametylmelamin (= altretamin) (MM5)
Se Cytostatika

Hexaminolevulinat (MM0)
Manglende klinisk erfaring

Histamin (MM3)
I kombinasjon med interleukin-2 i kreftterapi: Amming frarådes

Histrelin (MM0)
Se Gonadotropiner

HMG-CoA-reduktase (MM3)
Se Statiner

Homatropin (MM2)
Øyedråper: Kan brukes av ammende

5-HT1-agonister (MM2, 3)
Se Triptaner

5-HT3-antagonister (MM3)
Se de enkelte virkestoffene

Humant protein C (MM0)
Opplysninger mangler

Hydralazin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende. Se Antihypertensiva

Hydrogenperoksid (MM2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Hydroklortiazid (MM2)
Overgang til morsmelk er liten. Se Diuretika

Hydrokodon (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten ved sporadisk bruk i terapeutiske doser. Se Opioidanalgetika

Hydrokortison (MM2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende. Se Glukokortikoider

Hydroksyklorokin (MM2, 3)
Overgang til morsmelk er liten.

Ved malariaprofylakse: Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten ved terapeutiske doser gitt én gang ukentlig. Amming mens mor bruker hydroksyklorokin, gir ikke barnet adekvat malariaprofylakse. Se også Antimalariamidler

Ved revmatiske lidelser: Forsiktighet må utvises ved daglig bruk av hydroksyklorokin pga. risiko for akkumulering og toksiske effekter i barnet

Hydroksyurea (MM5 (cancer), 3 (sigdcelleanemi))
Overgang til morsmelk er liten. Har blitt brukt av ammende kvinner med sigdcelleanemi. Se Cytostatika

Hydroksyzin (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Hydromorfon (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Opioidanalgetika

Hyoscyamin (MM2)
Se Atropin

Ibandronat (MM0)
Se Bisfosfonater

Ibrutinib (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Ibuprofen (MM1)
Overgang til morsmelk er minimal. Se NSAID

Ibutilid (MM3)
Opplysninger mangler

Icatibant (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Lav biotilgjengelighet tilsier liten systemisk absorpsjon via barnets mage-tarm-kanal

Idarubicin (MM5)
Se Cytostatika

Idarusizumab (MM3)
Opplysninger mangler. Se Monoklonale antistoffer

Idebenon (MM3)
Opplysninger mangler.

Idelalisib (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Ifosfamid (MM5)
Se Cytostatika

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (MM1, 2, 3)
Se NSAID

Iloprost (MM3)
Opplysninger mangler

Imatinib (MM3)
Opplysninger mangler

Imetelstatnatrium (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk og opptak fra barnets mage-tarm. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med bruk hos ammende

Imipenem (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men er trolig minimal. Se Antibakterielle midler

Imiquimod (MM0)
Opplysninger mangler

Immunglobulin anti-T-lymfocytt (MM3)
Opplysninger mangler. Dyredata har ikke vist overgang av anti-humant T-lymfocytt-heste-immunglobulin i melk

Immunglobuliner (MM2)
Intravenøst: Kan overføres til morsmelken og øke nivåer av immunoglobuliner (som kan virke beskyttende på barnet)

Intramuskulært./subkutant: Passerer over i morsmelk, men i mengder som trolig ikke påvirker barnet

Immunsuppressive midler (MM0, 3, 4)
Immunsuppressive egenskaper tilsier at disse midlene ikke skal brukes under amming

Inavolisib (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med bruk hos ammende

Indakaterol (MM3)
Opplysninger mangler. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Indigokarmin (MM3)
Kort halveringstid (ca. 5 min) og lav biotilgjengelighet tilsier at amming kan gjenopptas mindre enn 1 time etter injeksjon.

Indinavir (MM5)
Se Antivirale midler

Indometacin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se NSAID

Infliksimab (MM0)
Opplysninger mangler. Se Monoklonale antistoffer

Ingenolmebutat (MM0)
Lokalbehandling: Ingen systemisk eksponering etter lokal behandling tilsier liten risiko ved amming. Barnet bør ikke være i fysisk kontakt med det behandlede området i en periode på 6 timer etter påføring

Influensavaksiner (MM2)
Inaktiverte influensavaksiner kan brukes av ammende.

Inklisiran (MM3)
Opplysninger mangler

Inotuzumab (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen, selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal. Se Monoklonale antistoffer.

Insulin (MM0)
Kan brukes av ammende

Insulin ikodek (MM0)
Kan brukes av ammende.

Interferoner (alfa, beta, gamma) (MM0)
Manglende erfaring tilsier forsiktighet med bruk hos ammende

Iobitridol (MM3)
Opplysninger mangler. Se Røntgenkontrastmidler

Iodixanol (MM3)
Opplysninger mangler. Se Røntgenkontrastmidler

Iomeprol (MM3)
Opplysninger mangler. Se Røntgenkontrastmidler

Iptakopanhydrokloridmonohydrat (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Ipilimumab (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Immunglobuliner (IgG) utskilles i morsmelk. Tilbakeholdenhet anbefales pga. en mulig effekt på immunsystemet

Ipratropium (MM3)
Til inhalasjon: Farmakokinetiske egenskaper tilsier at ipratropium kan brukes av ammende

Irbesartan (MM3)
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Irinotekan (MM5)
Se Cytostatika

Isavukonazol (MM3)
Opplysninger mangler. Se Antimykotika

Isofluran (MM2)
Opplysninger mangler. Se Anestesimidler

Isoniazid (MM3)
Overgang til morsmelk er moderat–høy. Observer barnet for slapphet, anoreksi og oppkast ved brysternæring. Pyridoksintilskudd til barnet kan vurderes

Isoprenalin (MM3)
Opplysninger mangler

Isosorbiddinitrat (MM3)
Opplysninger mangler

Isosorbidmononitrat (MM3)
Opplysninger mangler

Isotretinoin (MM4)
Bruk frarådes hos ammende pga. stoffets toksisitet. Se Retinoider

Isradipin (MM3)
Opplysninger mangler. Se Kalsiumantagonister

Itrakonazol (MM0)
Kan brukes av ammende

Ivabradin (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Ivakaftor (MM3)
Opplysninger mangler

Ivermectin (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Begrenset erfaring tilsier at bruk er forenlig med amming

Ivosidenib (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling

Jern (MM1)
Jerninnholdet i morsmelk synes upåvirket av mors kosthold eller jerntilskudd. Det ansees som lite sannsynlig at jerntilskudd hos mor kan føre til toksisitet, rette opp jernmangel hos brysternærte barn eller påvirke sammensetningen av morsmelk. Kan brukes av ammende

Jern III-verdig til parenteral administrasjon (MM3)
Se Jern

Jod/jodofor (MM3)
Lokalbehandling: Bør sannsynligvis brukes med forsiktighet rundt brystknoppene pga. høyt opptak av jod i melken

Joheksol (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Røntgenkontrastmidler

Jopromid (MM3)
Opplysninger mangler. Se Røntgenkontrastmidler

Joxaglinsyre (MM3)
Opplysninger mangler. Se Røntgenkontrastmidler

Kabergolin (MM5)
Hemmer prolaktinsekresjon og dermed melkeproduksjonen. Effekt oppnås etter 3 timer og varer i flere uker

Kabotegravir (MM5)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antivirale midler

Kalsifediol (MM3)
Trolig forenelig med amming, men erfaring med kalsifediol mangler. Se Vitamin D og vitamin D-analoger

Kalsipotriol (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk prolaktinsekresjonmangler. Hvis kalsipotriolbehandling hos ammende er nødvendig, bør barnets serum-kalsium kontrolleres regelmessig.

Kalsitonin (MM0)
Har virket laktasjonshemmende i dyrestudier

Kalsitriol (MM3)
Se Vitamin D og vitamin D-analoger

Kalsiumantagonister (MM2, 3)
Begrenset klinisk erfaring tilsier forsiktighet ved bruk til ammende kvinner

For kalsiumantagonister med primær vaskulær virkning: Mest data foreligger for nifedipin. Observer barnet for hypotensjon ved langtidsbruk. Se også de enkelte virkestoffene

For kalsiumantagonister med direkte effekt på hjertet: Observer barnet for bradykardi og hypotensjon ved langtidsbruk. Se også de enkelte virkestoffene

Kalsiumglukonat (MM3)
Kalsiumnivåer i morsmelk ligger rundt 260–300 mg/L og påvirkes i liten grad av mors hypokalsemi eller kalsiumtilskudd.

Kanagliflozin (MM3)
Opplysninger mangler. Se Antidiabetika, perorale

Kandesartan (MM3)
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Kanrenoat (MM3)
Opplysninger mangler

Kapecitabin (MM5)
Se Cytostatika

Kapivasertib (MM3)
Erfaring mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Kaplasizumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Se Monoklonale antistoffer.

Kaptopril (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende

Karbakolin (MM3)
Opplysninger mangler. Øyedråper: Kan brukes av ammende

Karbamazepin (MM2)
Kan brukes av ammende. Se Antiepileptika

Karbetocin (MM3)
Opplysninger mangler. Kan teoretisk stimulere melkeutdrivelsen

Karbidopa (MM3)
Opplysninger mangler

Karbimazol (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Monitorer barnets thyreoideastatus (T3 og T4). Propyltiouracil foretrekkes pga. lengre klinisk erfaring

Karboplatin (MM5)
Se Cytostatika

Karfilzomib (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet under og i minst to dager etter behandling med karfilzomib.

Karisoprodol (MM4)
Begrensede data kan tyde på at overgang til morsmelk er høy. Observer barnet for sedasjon

Karmustin (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Karvedilol (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Katumaksomab (MM3)
Opplysninger mangler. Se Monoklonale antistoffer

Ketamin (MM2)
Se Anestesimidler

Ketobemidon (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Se Opioidanalgetika

Ketokonazol (MM2, 1)
Systemisk bruk (MM2): Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende ved korttidsbehandling (< 14 dager)

Lokal bruk (MM1): Se Fungicider til lokal bruk

Ketoprofen (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se NSAID

Ketorolac (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se NSAID

Ketotifen (MM2)
Øyedråper: Kan brukes av ammende

Kinin (MM2)
Overgang til morsmelk er moderat. Kan brukes av ammende. Se Antimalariamidler

Kladribin (MM5)
Se Cytostatika

Klaritromycin (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antibakterielle midler

Klavulanat (MM2)
Anses som forenelig med amming. Se Antibakterielle midler.

Klindamycin (MM3, 2)
Systemisk bruk (MM3): Overgang til morsmelk er liten. Andrehåndsvalg. Førstevalg ved mastitt hos ammende med penicillinallergi. Brysternærte barn bør observeres for diaré. Se Antibakterielle midler

Lokal bruk (MM2): Kan brukes av ammende

Klobazam (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Benzodiazepiner

Klobetasol (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Glukokortikoider

Klodronat (MM0)
Se Bisfosfonater

Klofarabin (MM5)
Se Cytostatika

Kloksacillin (MM1)
Kan brukes av ammende. Se også Antibakterielle midler

Klometiazol (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Bør bare brukes over kortere tidsperioder

Klomifen (MM0)
Bør unngås under oppstart av amming pga. mulig hemning av melkeproduksjonen

Klomipramin (MM2)
Overgang til morsmelk er liten. Se Trisykliske antidepressiva (TCA)

Klonazepam (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Observer barnet for sedasjon. Se Antiepileptika

Klonidin (MM3)
Migreneprofylakse: Risiko for påvirkning av barnet er liten ved sporadisk bruk i terapeutiske doser. Barnet bør observeres for hypotensjon

Hypertensjon: Overgang til morsmelk er moderat. Tilbakeholdenhet med bruk hos ammende. Kan redusere melkeproduksjonen

Klopidogrel (MM3)
Opplysninger mangler

Klorambucil (MM5)
Se Cytostatika

Kloramfenikol (MM5, 2)
Peroralt (MM5): Bruk hos ammende frarådes ved systemisk behandling pga. virkestoffets toksisitet. Premature barn og spedbarn yngre enn en måned, er spesielt utsatte pga. redusert glukuronideringsevne

Øyedråper (MM2): Kan brukes av ammende

Klorsyklizin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Bivirkninger hos brysternærte barn er rapportert. Bruk bør begrenses til det minimale ved amming. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Klorheksidin (MM1)
Kan brukes av ammende

Klorokin (MM3)
Overgang til morsmelk er moderat. Se Antimalariamidler

Klorpromazin (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Observer barnet for sløvhet og døsighet. Økt melkeproduksjon har vært observert hos mor. Se Antipsykotika

Klorprotiksen (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Se antipsykotika Antipsykotika

Klortetrasyklin (MM2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Klotrimazol (hud- og gynekologisk bruk) (MM1)
Lokalbehandling: Passerer ikke over i morsmelk. Se også Fungicider til lokal bruk

Klozapin (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Tilbakeholdenhet med bruk hos ammende pga. virkestoffets toksisitet. Se Antipsykotika

Kobicistat (MM3)
Opplysninger mangler. Ved HIV-infeksjon er amming kontraindisert.

Kobimetinib (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Kodein (MM3–4, avhengig av dosering og varighet for bruk)
Ammende skal ikke bruke kodeinholdige preparater sammenhengende utover 2–3 dager. Diebarn bør observeres med tanke på slapphet og sedasjon. Kvinner med ultrarask genotype av CYP2D6 vil i høy grad kunne omdanne kodein til morfin. Høye doser av morfin vil kunne gjenfinnes i morsmelken etter sammenhengende bruk utover to uker. Bruk av kodeinholdige preparater hos slike kvinner anbefales ikke

Koffein (MM3)
Overgang til morsmelk er moderat. Koffein har lang plasmahalveringstid i spedbarn. 3–5 kopper kaffe daglig ansees som forenlig med amming. En liter coladrikk inneholder koffein tilsvarende ca. én kopp kaffe. Risiko for irritabilitet hos barnet ved høye doser

Kolekalsiferol (MM3)
Se Vitamin D og vitamin D-analoger

Kolesevelam (MM0)
Kan brukes av ammende

Kolestipol (MM0)
Kan brukes av ammende

Kolestyramin (MM0)
Kan brukes av ammende

Kolfoskeril (MM3)
Opplysninger mangler

Kolinteofyllinat (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Se Teofyllin

Kolistin (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Absorberes i liten grad systemisk. Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets toksiske egenskaper. Se Antibakterielle midler

Kolkisin (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Begrenset klinisk erfaring og toksiske egenskaper tilsier tilbakeholdenhet ved amming

Kollagenase (MM0)
Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av brysternærte barn. Kan brukes av ammende

Korifollitropin alfa (MM0)
Se Gonadotropiner

Koriongonadotropin (MM0)
Se Gonadotropiner

Kortison (MM3)
Overgang til morsmelk er moderat. Se Glukokortikoider

Krizotinib (MM5)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende.

Kromoglikat (MM1)
Overgang til morsmelk er minimal

Krotamiton (MM0)
Lokal bruk: Kan brukes av ammende

Kunstige tårevæsker (MM0)
Kan brukes av ammende

Kvetiapin (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Se også Antipsykotika

Kvinagolid (MM5)
Hemmer prolaktinproduksjonen og dermed melkeproduksjonen

Kvizartinibdihydroklorid (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling.

Labetalol (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Lakosamid (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antiepileptika

Laksantia (MM0)
Kan brukes av ammende

Laktitol (MM0)
Se Laksantia

Laktulose (MM0)
Se Laksantia

Lamivudin (MM5)
Overgang til morsmelk er moderat. Se Antivirale midler

Lamotrigin (MM3)
Overgang til morsmelk er høy. Tilbakeholdenhet anbefales pga. risiko for farmakologiske effekter hos barnet og liten erfaring med bruk hos ammende. Se Antiepileptika

Lanadelumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.
Se Monoklonale antistoffer

Lanreotid (MM0)
Opplysninger mangler

Lansoprazol (MM2)
Opplysninger mangler. Se Protonpumpehemmere

Lantankarbonat (MM0)
Kan brukes av ammende

Lapatinib (MM5)
Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av ammende

Latanoprost (MM3)
Øyedråper: Lav systemisk dose og kort halveringstid tilsier at latanoprost kan brukes av ammende

Latanoprost/timolol (MM2)
Se de enkelte virkestoffene

Lebrikizumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Fordi lebrikizumab er et stort proteinmolekyl, vil mengden i melk sannsynligvis være minimal. Mengden absorbert av spedbarnet forventes å være minimal på grunn av lav biotilgjengelighet. Tilbakeholdenhet anbefales i nyfødtperioden. Se Monoklonale antistoffer

Leflunomid (MM4)
Opplysninger mangler. Se Immunsuppressive midler

Lenalidomid (MM4)
Opplysninger mangler, men virkestoffets toksisitet tilsier at ammende ikke bør bruke lenalidomid

Lenvatinib (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet

Lepirudin (MM3)
Opplysninger mangler

Lerkanidipin (MM3)
Opplysninger mangler. Se Kalsiumantagonister

Lesinurad (MM3)
Opplysninger mangler

Letermovir (MM3)
Opplysninger mangler

Letrozol (MM4)
Opplysninger mangler. Letrozols virkningsmekanisme tilsier at amming bør frarådes

Leuprorelin (MM0)
Ikke aktuell til bruk hos ammende

Levetiracetam (MM3)
Overgang til morsmelk er moderat. Se Antiepileptika

Levocetirizin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Levodopa (MM4)
Opplysninger mangler. Alle dopaminerge legemidler kan hemme melkeproduksjonen

Levofloksacin (MM3)
Se Fluorokinoloner

Levokabastin (MM3, 2)
Nesespray (MM3): Overgang til morsmelk er høy. Kan brukes av ammende ved sporadisk bruk

Øyedråper (MM2): Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende

Se også Antihistaminer (H1-antagonister)

Levomepromazin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antipsykotika

Levonorgestrel (MM1)
Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende. Se P-piller

Levosimendan (MM3)
Opplysninger mangler

Levotyroksin (T4=tyroksin) (MM2)
Se Thyreoideahormoner

Libmeldy (MM3)
Opplysninger mangler

Lidokain (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Lokalanestetika

Linagliptin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antidiabetika, perorale

Linaklotid (MM0)
Lav systemisk eksponering tilsier at risiko ved amming trolig er minimal. Erfaring med bruk hos ammende mangler

Linezolid (MM3)
Overgang til morsmelk er høy. Se Antibakterielle midler

Linvoseltamab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med bruk hos ammende. Se Monoklonale antistoffer

Liotyronin (T3=trijodtyronin) (MM2)
Se Thyreoideahormoner

Lipefilgrastim (MM0)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Ingen absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal.

Liraglutid (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men den er trolig minimal. Erfaring med bruk hos ammende er minimal

Lisdeksamfetamin (MM4)
Se Amfetamin/ deksamfetamin /lisdeksamfetamin

Lisinopril (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se ACE-hemmere

Litium (MM5)
Overgang til morsmelk er høy. Amming kan unntaksvis tillates når gode muligheter til å monitorere barnet er til stede

Lixisenatid (MM3)
Opplysninger mangler

Lokalanestetika (MM2)
Kan brukes av ammende

Loksapin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antipsykotika

Lomustin (MM5)
Se Cytostatika

Lonkastuksimab (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling

Loperamid (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende

Lopinavir/ritonavir (MM5)
Se Antivirale midler

Loratadin (MM1)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Lorazepam (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Se Benzodiazepiner

Lorlatinib (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Losartan (MM3)
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Lovastatin (MM3)
Se Statiner

Lumefantrin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antimalariamidler

Lurasidon (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antipsykotika

Lutropin alfa (MM0)
Se Gonadotropiner

Lymesyklin (MM3)
Opplysninger mangler. Se Tetrasykliner

Lynestrenol (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se P-piller

Macitentan (MM3)
Opplysninger mangler. Se

Malation (hud) (MM3)
Opplysninger mangler

Mannitol (MM3)
Kan brukes av ammende

Maraviroc (MM5)
Se Antivirale midler

Maraliksibat (MM3)
Forenelig med amming da farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av diebarnet

Maribavir (MM3)
Opplysninger mangler. Se Antivirale midler

Marstacimab (MM3)
Teoretisk minimal overgang til morsmelk og minimal opptak hos barn etter nyfødtperioden. Se Monoklonale antistoffer

Mavacamten (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Mebendazol (MM0)
Kan brukes av ammende. En rapport om laktasjonshemning

Mecillinam (MM1)
Se Penicilliner

Medroksyprogesteron (MM2, 4)
Begrenset klinisk erfaring. I noen tilfeller kan melkeproduksjonen øke

a) Depotinjeksjoner med medroksyprogesteron gir lave konsentrasjoner i morsmelk og kan brukes i ammeperioden (MM2). Se P-piller

b) Ved høydosebehandling av kreft tilrådes tilbakeholdenhet med amming (MM4)

Meflokin (MM3)
Overgang til morsmelk er moderat. Se Antimalariamidler

Megestrol (MM4)
Ved høydosebehandling av kreft anbefales tilbakeholdenhet med amming

Mekasermin (MM0)
Opplysninger mangler. Ukjent innvirkning på morsmelken.

Meklozin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Bivirkninger hos brysternærte barn er rapportert. Bruk bør begrenses til det minimale ved amming. Se Antihistaminer (H1-antagonister)

Meksiletin (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Manglende klinisk erfaring

Melatonin (MM3)
Opplysninger mangler. Endogen substans som finnes naturlig i melk

Meldonium (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Melfalan (MM5)
Se Cytostatika

Meloksikam (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se NSAID

Memantin (MM3)
Opplysninger mangler

Meningokokkvaksine (Penbraya) (MM2)
Ammende mødre kan vaksineres på samme indikasjoner som andre. Det er usannsynlig at utskillelse av antistoffer i melken skulle være skadelig for diende barn.

Mepivakain (MM2)
Til ammende foretrekkes bupivakain fremfor mepivakain. Se Lokalanestetika

Mepolizumab (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Monoklonale antistoffer

Merkaptamin (MM3)
Tilbakeholdenhet anbefales pga. manglende erfaring hos ammende

Merkaptopurin (MM3)
Se Cytostatika

Meropenem (MM3)
Små mengder utskilles i morsmelk. Se Antibakterielle midler

Mesalazin (= 5-ASA) (MM3)
Se 5-ASA-preparater

Mesna (MM3)
Opplysninger mangler

Metadon (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Dosen bør holdes lavest mulig. Barnet bør observeres for døsighet, pustevansker, irritabilitet, dårlig sugeevne og lav vektøkning, spesielt hvis barnet også er blitt eksponert under svangerskapet. Se Opioidanalgetika

Metenamin (MM2)
Passerer over i morsmelk, men det er ikke rapportert skadelig effekt i barnet

Metformin (MM1)
Overgang til morsmelk er minimal.

Metoklopramid (MM2)
Overgang til morsmelk er liten. Sporadisk bruk under 45 mg/dag ansees som trygt. Kan øke melkeproduksjonen

Metoksalen (MM3)
Tilbakeholdenhet med PUVA-behandling til ammende mødre. Amming kan gjenopptas 24 timer etter avsluttet behandling

Metoksyfluran (MM3)
Opplysninger mangler

MetoksyPEG epoietin beta (MM0)
Manglende klinisk erfaring

Metolazon (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Ukjent om metolazon kan redusere melkeproduksjonen pga. sterk diurese. Andre diuretika anbefales fortrinnsvis til ammende.

Metoprolol (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Betareseptorantagonister, adrenerge

Metotreksat (MM5, 3)
Overgang til morsmelk er minimal

Som cytostatikum (MM5): Bruk hos ammende frarådes pga. virkestoffets toksisitet

Immunsuppressiv behandling (MM3): Ved bruk av lavdose metotreksat i antirevmatisk behandling er amming ikke strengt kontraindisert, men amming bør utsettes til tre dager etter legemiddelinntak.

Metronidazol (MM3, 2)
Systemisk bruk (MM3): Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på under 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol 500 mg × 3 daglig vil et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon være tilstrekkelig. Se også Antibakterielle midler. Andre midler bør fortrinnsvis benyttes av ammende hvis det fins alternativer

Lokal bruk (MM2): Systemisk opptak er lavt. Kan brukes av ammende

Metylaminolevulinat (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang til morsmelk.

Metyldopa (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antihypertensiva

Metylfenidat (MM3)
Overgang til morsmelk er lav. Risikoen ved amming anses å være relativt lav. Ammende bør informeres om symptomer som diebarnet bør observeres for, slik som irritabilitet, søvnproblemer, nedsatt appetitt og redusert vektoppgang Blandingsernæring kan vurderes.

Metylnaltrekson (MM3)
Opplysninger mangler. Se Nalokson

Metylprednisolon (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Glukokortikoider

Metylrosanilin (MM0)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende. Alternativt preparat bør velges ved applikasjon på bryst hos ammende mødre pga. risiko for irritasjon i slimhinner hos spedbarnet

Metyrapon (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Klinisk erfaring er svært begrenset.

Mianserin (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Pga. manglende erfaring hos ammende bør barnet observeres for legemiddeleffekter. Se Antidepressiva

Micafungin (MM3)
Opplysninger mangler

Midazolam (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Morsmelken er fri for midazolam 4 timer etter inntak. Se Benzodiazepiner

Midodrin (MM3)
Opplysninger mangler.

Midostaurin (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen (mulig effekt på vekst og utvikling).

Mifepriston (MM3)
Opplysninger mangler

Miglitol (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antidiabetika, perorale

Mikonazol (MM0)
Se Fungicider til lokal bruk

Milrinon (MM3)
Opplysninger mangler

Minoksidil (hud) (MM0)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende ved bruk av terapeutiske doser

Mirabegron (MM3)
Opplysninger mangler

Mirdametinib (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med bruk hos ammende

Mirikizumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Fordi mirikizumab er et stort proteinmolekyl, vil mengden i melk sannsynligvis være minimal. Mengden absorbert av spedbarnet forventes å være minimal på grunn av dårlig biotilgjengelighet. Tilbakeholdenhet anbefales i nyfødtperioden. Se Monoklonale antistoffer.

Mirtazapin (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antidepressiva

Mirvetuksimabsoravtansin (MM3)
Erfaring mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Misoprostol (MM3)
Bruk bør begrenses til det minimale ved amming. Observer brysternærte barn for diaré og magesmerter. Kan muligens lette melkeutdrivelsen

Mitapivat (MM3)
Opplysninger mangler

Mitoksantron (MM5)
Se Cytostatika

Mitomycin (MM5)
Se Cytostatika

Mitotan (MM3)
Opplysninger mangler

Mivakurium (MM2)
Se Nevromuskulære blokkere

Modafinil (MM3)
Svært begrenset data tilsier at overgang til morsmelk er minimal. Virkningsmekanismen tilsier risiko for CNS-bivirkninger. Ammende bør informeres om symptomer som diebarnet bør observeres for, slik som irritabilitet, søvnproblemer, nedsatt appetitt og redusert vektoppgang. Blandingsernæring kan vurderes.

Moklobemid (MM3)
Overgang til morsmelk er liten. Pga. manglende erfaring hos ammende bør barnet observeres for legemiddeleffekter. Se Antidepressiva

Moksonidin (MM3)
Opplysninger mangler

Molgramostim (MM0)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Ingen absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal

Momelotinib (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling.

Mometason (MM2)
Opplysninger mangler. Se Glukokortikoider

Monoklonale antistoffer (MM0, 3)
Immunglobuliner (IgG) utskilles i morsmelk i noe grad de første dagene etter fødselen.

Datagrunnlaget og klinisk erfaring med bruk hos ammende er svært varierende mellom ulike monoklonale antistoffer. Farmakokinetiske egenskaper inkludert høy molekylvekt og lav biotilgjengelighet, tilsier at mengden i morsmelk sannsynligvis vil være minimal for monoklonale antistoffer som administreres parenteralt. Mengden absorbert av spedbarnet forventes å være minimal på grunn av lav biotilgjengelighet.

Virkningsmekanismen av enkelte monoklonale antistoffer tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling.

Montelukast (MM3)
Opplysninger mangler

Morfin (MM2–3 avhengig av dosering og varighet for bruk)
Overgang til morsmelk er høy. Se Opioidanalgetika

Moroktokog alfa (MM0)
Ingen klinisk erfaring

Muromonab-CD3 (MM0)
Opplysninger mangler. Se Monoklonale antistoffer

Muskelrelakserende midler, perifert virkende (MM2)
Se Nevromuskulære blokkere

Mykofenolat (MM4)
Opplysninger mangler. Se Immunsuppressive midler

Nabiksimoler (MM5)
Amming er kontraindisert. Delta-9-tetrahydrocannabinol passerer over til morsmelk. Negative effekter på psykomotorisk og kognitiv utvikling hos diebarn kan ikke utelukkes. Mulig hemming av prolaktinsekresjon og dermed melkeproduksjonen.

Nabumeton (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se NSAID

Nafarelin (MM0)
Se GnRH-analoger

Nalmefen (MM3)
Opplysninger mangler

Naldemedin (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Naloksegol (MM3)
Opplysninger mangler. Se Nalokson og Opioidanalgetika

Nalokson (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Påvirker ikke melkeproduksjonen.

Naltrekson (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Teoretisk mulighet for påvirkning av melkeutdrivelsen

Nandrolon (MM5)
Bruk hos ammende frarådes pga. mulig anabol effekt på barnet

Naproksen (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Unngå langtidsbruk. Se NSAID

Naratriptan (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Triptaner

Natalizumab
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Immunsuppressive midler

Nateglinid (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antidiabetika, perorale

Natriumoksybat (MM4)
Bør ikke brukes av ammende pga. mulig respirasjonshemmende effekt hos diebarnet

Natriumzirkonium (MM0)
Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.

Nedokromil (MM2)
Øyedråper: Kan brukes av ammende

Nelarabin (MM5)
Se Cytostatika

Nemolizumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Fordi nemolizumab er et stort proteinmolekyl, vil mengden i melk sannsynligvis være minimal. Mengden absorbert av spedbarnet forventes å være minimal på grunn av lav biotilgjengelighet. Tilbakeholdenhet anbefales i nyfødtperioden. Se Monoklonale antistoffer

Neomycin (MM0)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Neostigmin (MM0)
Klinisk erfaring mangler

Netupitant (MM3)
Opplysninger mangler.

Nevirapin (MM5)
Se Antivirale midler

Nevroleptika (MM3, 4)
Se Antipsykotika

Nevromuskulære blokkere (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men forventes å være liten. Tidspunkt for amming etter inngrepet bør reguleres etter hvilket middel (plasmahalveringstid) som er blitt brukt. Som regel kan amming gjenopptas når det er praktisk mulig etter et kirurgisk inngrep

Nifedipin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende. Se Kalsiumantagonister

Niklosamid (MM3)
Opplysninger mangler

Nikotin (MM2)
Overgang til morsmelk er moderat. Amming frarådes ikke hos moderate røykere. Kan nedsette melkeproduksjonen. Økt forekomst av kolikk. Andre substanser i tobakk går også over i morsmelken. Derfor kan nikotinplaster og -tyggegummi ansees som tryggere enn sigaretter. Disse preparatene gir også lavere nikotinnivå i morsmelken

Nikotinsyre (MM3)
Nikotinsyre er rapportert å forekomme i morsmelk. Ammende bør ikke overskride doser på 20 mg daglig. Brukt i lipidsenkende doser er det risiko for bivirkninger hos barnet ved amming

Nilotinib (MM3)
Opplysninger mangler

Nimodipin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Kalsiumantagonister

Nintedanib (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Nirogacestat (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med bruk hos ammende

Nitazoxanid (MM3)
Opplysninger mangler

Nitrazepam (MM3)
Overgang til morsmelk er liten, også ved gjentatte doser. Se Benzodiazepiner

Nitrofurantoin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende

Nitroprussid (MM3)
Opplysninger mangler. Bruk bør unngås hos ammende pga. virkestoffets toksisitet

Nivolumab (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Monoklonale antistoffer

Nomegestrol (MM3)
Manglende klinisk erfaring. Se P-piller, østrogenholdige preparater

Noradrenalin (MM3)
Se Adrenalin

Norelgestromin (MM3)
Begrenset klinisk erfaring. Se P-piller

Noretisteron (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Se P-piller

Norgestrel (MM2)
Overgang til morsmelk er liten. Se P-piller

Nortriptylin (MM2)
Overgang til morsmelk er minimal. Doser < 150 mg kan brukes i 2–3 uker. Se Trisykliske antidepressiva (TCA)

Noskapin (MM2)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Lang erfaring tilsier at noskapin kan brukes sporadisk av ammende

NSAID (MM1, 2, 3)
Ingen av de vanligste ikke-steroide antiinflammatoriske midlene synes å overføres i mengder som gir farmakologiske effekter hos det brysternærte barnet ved bruk av høye enkeltdoser eller middelshøye doser som vedlikeholdsbehandling. Ved valget mellom flere NSAID er kort plasmahalveringstid og lav toksisitet av størst betydning. Ibuprofen og diklofenak er førstevalg

Nystatin (MM0)
Kan brukes av ammende

Obekabtagenautoleucel (MM3)
Opplysninger mangler

Obetikolsyre (MM3)
Erfaring hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang til morsmelk pga. høy proteinbinding (> 99 %).

Obinutuzumab (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen, selv om det trolig ikke vil være noen absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal.

Ofatumumab (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Immunglobuliner utskilles i morsmelk. Tilbakeholdenhet anbefales pga. en mulig effekt på immunsystemet

Ofloksacin (MM2)
Overgang til morsmelk er liten. Se Fluorokinoloner

Oksaliplatin (MM5)
Se Cytostatika

Okrelizumab (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Se Monoklonale antistoffer

Oksazepam (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Benzodiazepiner

Okskarbazepin (MM3)
Se Antiepileptika

Oksybuprokain (MM2)
Øyedråper: Kan brukes av ammende

Oksybutynin (MM3)
Opplysninger mangler. Mulig risiko for antikolinerge effekter hos brysternærte barn

Oksykodon (MM3)
Overgang til morsmelk er moderat. Sedasjon er observert. Se Opioidanalgetika

Oksymetazolin (MM2)
Nesespray: Kan brukes av ammende

Oksytetrasyklin (MM3)
Se Tetrasykliner

Oksytocin (MM2)
Stimulerer tømmingen av brystet. Brukes ved ammeproblemer pga. dårlig utdrivningsrefleks, tilstoppede melkeganger, såre brystknopper og som hjelpemiddel ved tømming med pumpe. Bør ikke brukes ved normal amming

Oktokog alfa (rekombinant koagulasjonsfaktor VIII) (MM0)
Opplysninger mangler

Oktreotid (MM0)
Opplysninger mangler

Olanzapin (MM3)
Overgang til morsmelk er minimal. Se Antipsykotika

Olaparib (MM3)
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Olmesartan (MM3)
Se Angiotensin II-reseptorantagonister

Olodaterol (MM3)
Opplysninger mangler. Se Beta-2-reseptoragonister, adrenerge

Olopatadin (MM3)
Øyedråper: Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av diebarnet. Klinisk erfaring mangler

Olsalazin (MM3)
Se 5-ASA-preparater

Omalizumab (MM3)
Opplysninger mangler

Omaveloksolon (MM3)
Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Omega-3-fettsyreestere (MM1)
Kan brukes av ammende

Omeprazol (MM2)
Se Protonpumpehemmere

Ondansetron (MM3)
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Ingen holdepunkter for at bruk av ondansetron ikke er forenelig med amming.

Opioidanalgetika (MM2 (enkeltdose), 3 (gjentatte doser))
Ved bruk av gjentatte doser opioidanalgetika er det risiko for legemiddeleffekter på det brysternærte barnet. Dette gjelder spesielt hvis barnet i tillegg er blitt eksponert i tredje trimester eller er < 2 måneder gammelt. Ved langtidsbruk bør barnet observeres for døsighet, dårlig sugeevne og hypotoni. Sedasjon, apné, cyanose og bradykardi er blitt rapportert hos brysternærte barn. Langtidseffekter på kognitiv og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes

Orfenadrin (MM3)
Opplysninger mangler. Se Atropin

Organo-heparinoid (MM2)
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

Orlistat (MM0)
Kan brukes av ammende

Oseltamivir (MM3)
Minimal overgang til morsmelk. Begrenset klinisk erfaring.

Osimertinib (MM3)
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier at amming bør unngås

Oteracil (MM5)
Se Cytostatika

Paklitaxel (MM5)
Se Cytostatika