I odontologisk praksis injiseres lokalanestetika i oralt vev med god blodgjennomstrømning med fare for systemiske bivirkninger av lokalanestesimidlet eller tilsetningen av vasokonstriktor. Injeksjonen kan gis som lokal infiltrasjon eller som ledningsanestesi med ulike teknikker og risiko for bivirkninger. Ved nerveblokade i underkjeven av n. alveolaris inferior, settes injeksjonen rett før nerven går inn i foramen mandibulae. Nerven forløper videre intraossøst så presis deponering er viktig. Ved ledningsanestesi er det viktig å ikke deponere anestesi før nålen er i riktig posisjon. Så deponeres ca 2/3 av volumet før man trekker ut og deponerer resterende 1/3 for å bedøve grenen n.lingualis. Løsningen skal injiseres sakte slik at pasienten ikke får iatrogen trykkskade eller direkte traume.
Fordelen med ledningsanestesi er at det gir bedøvelse av et større innervert område og har lengre varighet. Dette sparer pasienten for repeterende doser og gir lavere risiko for overdosering. For molarer i underkjeven bør ledningsteknikk benyttes på grunn av kompakt ben og intraossøst forløp av nerven. Teknikken er mer operatørsensitiv og krever kunnskap om anatomi og bruk av alternative teknikker som Gow-Gates teknikk og lingual infiltrasjon ved kryssinnervering fra sensoriske fibre fra mylohyoidnerven. Ved infiltrasjonsanestesi har operatør direkte innsyn og kan deponere målrettet. Nålen beveges under injeksjon, og dosen settes i repeterte smådoser med påfølgende observasjon av bivirkninger.
Det er viktig å spørre pasienten om underliggende sykdommer (hjerte- og karsykdom, epilepsi, tyreotoksikose og allergi mot lokalanestesi) og bruk av legemidler. Dersom anestesiteknikken er god og valg av anestetikum, dose og injeksjonshastighet tilpasses pasientens tilstand, er faren for alvorlige toksiske effekter av lokalanestetika minimert. Bruk av selv-aspirerende karpyler anbefales, spesielt ved ledningsanestesi og lokalinjeksjon i karrike områder i munngulvet, lingualt i underkjeven og distalt i overkjeven. Vasovagale reaksjoner med bradykardi og blodtrykksfall sees relativt hyppig og med kortvarig forløp.
Tilsetning av adrenalin benyttes for vasokonstriksjon for å unngå toksisk effekt av selve lokalanestesien, øket virkningstiden, potensere effekten i området og gi lavere blødningstendens. For de fleste formål innen odontologien bør lokalanestetikum med adrenalin 5μg/ml velges fremfor 10μg/ml eller 12,5μg/ml. Bruk av lokalanestetika med adrenalin 10μg/ml eller12,5μg/ml bør reserveres for anestesi ved mer langvarige inngrep og infiltrasjon der blodtomhet ønskes.
Adrenalinet i lokalanestesioppløsningen er den vanligste årsaken til uønskede reaksjoner som hjertebank, uro, uvelhet, kvalme og kaldsvette. Hos pasienter med hjertesykdom kan anfall med arytmier, angina eller alvorlig hypertensjon utløses. Derfor må det utvises forsiktighet ved bruk av adrenalinholdig lokalanestesi til disse pasientgruppene. Til pasienter med enten hjertesykdom eller hypokalemi bør ikke lokalanestetika med adrenalin anvendes.
Artikain er det eneste midlet som inneholder 5 μg/ml adrenalin. Alternative preparater er prilokain med felypressin (Citanest Dental Octapressin® ) eller mepivakain (Scandonest Plain®, Carbocain® uten vasokonstriktor). Prilokain er kontraindisert hos pasienter med medfødt eller ervervet methemoglobinemi og skal brukes med forsiktighet hos pasienter med anemier og patologisk redusert oksygenopptak.
Selv små volum av lokalanestetika kan gi toksiske reaksjoner hos mindre barn, multisyke og skrøpelige eldre, derfor er det viktig å ikke injisere mer enn maksimaldoser og vurdere en lav testdose. Beregning av volum må gjøres i henhold til doseringstabeller for hvert legemiddel (DMP). For anbefalte maksimaldoser for voksne friske pasienter, se tabellen Maksimal dosering av lokalanestetika i odontologisk praksis.
Ole Iden, Asgeir Bårdsen og Inge Fristad. Feilslag ved lokalanestesi – mekanismer, mulige årsaker og strategier. Nor Tannlegeforen Tid. 2010; 120: 360. DOI:10.56373/2010-6-11
Martin E, Nimmo A, Lee A, Jennings E. Articaine in dentistry: an overview of the evidence and meta-analysis of the latest randomised controlled trials on articaine safety and efficacy compared to lidocaine for routine dental treatment. BDJ Open. 2021 Jul 17;7(1):27. doi: 10.1038/s41405-021-00082-5. Erratum in: BDJ Open. 2021 Aug 11;7(1):29. PMID: 34274944; PMCID: PMC8286260.