Anafylaktiske reaksjoner

Synonym: Anafylaktisk sjokk

Anafylaktiske reaksjoner kan være utfordrende fordi:

• Forekommer sjeldent
• Opptrer akutt
• Kan være livstruende
• Store individuelle variasjoner i symptomer og forløp
• Ofte usikker årsak

Massiv frigjøring av mediatorer via immunologiske eller ikke‑immunologiske mekanismer. Hyppigste årsaker er:

• Legemidler (20%)
  • Antibiotika
  • Intravenøse narkosemidler
  • Vaksiner og allergenekstrakter
  • Røntgenkontrastmidler
• Mat (34%)
  • Nøtter
  • Skalldyr
  • Egg
  • Fisk
  • Melk
• Stikk (2%); veps, bie
• Andre/ukjent (44%); trening o.a

De alvorligste symptomer skyldes sirkulasjonssvikt med hypotensjon forårsaket av perifer kardilatasjon, plasmalekkasje og/eller svikt i hjertets pumpefunksjon. Likeledes kan respirasjonsbesvær pga. larynksødem, bronkial obstruksjon eller perifer lungesvikt være livstruende.

• Kardiovaskulære: Varmefølelse, rødme, palpitasjoner, blekhet, kaldsvette, hypotensjon, synkope, hjertestans
• Respiratoriske: Nyseanfall, hoste, stridor, dyspné, cyanose, respirasjonsstans, heshet.
• Hudrelaterte: Kløe (hodebunn, fotsåler, håndflater), utslett, urtikaria, ødem.
• Gastrointestinale: Kvalme/brekninger, kolikksmerter, diaré
• Cerebrale: Uro, angst, katastrofefølelse, svimmelhet, bevissthetstap, kramper

Vær oppmerksom på tidlige symptomer som kløe i hårbunn, øreganger, håndflater og fotsåler, trøtthet, svimmelhet, uro og angst.

Start behandling så snart som mulig. Ved mistenkt anafylaksi skal adrenalin gis intramuskulært så raskt som overhodet mulig!

Alvorlige anafylaktiske reaksjoner krever omfattende intensiv medisinsk behandling på stedet, og hurtig transport til sykehus har høy prioritet. Også pasienter som ser ut til å komme seg etter initial alvorlig reaksjon, bør innlegges til observasjon første døgnet.

1. Sjekk respirasjon – sirkulasjon – bevissthetsnivå – hud.
2. Fjern om mulig utløsende årsak.
3. Adrenalin 1 mg/ml settes intramuskulært.
   • 0,5 ml til voksne
   • 0,1 ml pr. 10 kg til barn
   • Dosen kan, om nødvendig, gjentas etter 5-15 minutter.
4. Ring 113 og varsle om anafylaksi.
5. Etabler intravenøs tilgang.
6. Gi oksygen.
7. Lei pasienten optimalt.
   Eventuell tilleggsbehandling:
8. Deksklorfeniramin (1 mg/ml) intravenøst:
   • Voksne: 10 mg.
   • Barn: 1-5 mg.
9. Hydrokortison iv.
   • Voksne: 200 mg.
   • Barn: 10 mg/kg inntil 200 mg.
10. Væske iv. (Ringer-acetat eller 0,9% NaCl. 10 ml/kg på 5-10 min.)
11. Ved bronkospasme:
    • Ventoline via spacer (0,1 mg/dose): 3-4 doser
    • Vurder terbutalin iv. ved vedvarende tilstand.

Pasienter som har hatt alvorlig anafylaktisk reaksjon på bi‑/vepsestikk eller næringsmidler, bør utstyres med adrenalin injeksjonsvæske. Både pasienten og pårørende må læres å sette adrenalin. Egnet er adrenalin i autoinjektor (se Adrenalin). Autoinjektorene injiserer 0,3 mg (hhv. 0,15 mg) adrenalin, noe som oftest er for lav dose for voksne. Pasienter bør derfor ha med seg 2 sett autoinjektorer for å bruke begge settene. Det ytes nå refusjon for autoinjektorer mot allergi.