Takrolimus

Kalsineurinhemmere

Makrolid med samme virkningsmekanisme, effekter og bivirkninger hos organtransplanterte som ciklosporin (unntatt hirsutisme og gingival hyperplasi). Takrolimus er ca. 40 ganger mer potent per vektenhet enn ciklosporin, men terapeutisk bredde synes å være den samme for begge. Se også Ciklosporin. Takrolimus er i dag førstevalg som kalsineurinhemmer i de fleste organtransplantasjonsprotokoller.

Biotilgjengeligheten er 15–30 % ved peroral tilførsel. Nedsettes betydelig ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres omtrent fullstendig i leveren ved CYP3A4 og CYP3A5. Aktive hovedmetabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstid er variabel, 10–20 timer. Absorpsjonen er minimal ved topikal applikasjon. Kutan metabolisme er ikke klarlagt.

Merk genvarianter for CYP3A5, se cypinfo.no.

Profylakse mot rejeksjon etter organtransplantasjon. Atopisk dermatitt hos pasienter som ikke responderer på eller ikke tolererer konvensjonell terapi.

Avhenger av immunsuppresivt regime. Doseringen justeres etter blodkonsentrasjon og nyrefunksjon. Kapslene skal svelges hele med vann. Bør inntas minst 1 time før eller 2–3 timer etter måltid. Peroral behandling eller sondebehandling bør anvendes fremfor intravenøs administrering. Ved intravenøs behandling benyttes 1/5 av peroral døgndose. Gis da som kontinuerlig intravenøs infusjon over 24 timer. Lokal behandling bør startes av lege som har erfaring med diagnostisering og behandling av atopisk dermatitt. Annen bruk av takrolimus krever nøye oppfølging fra tilstrekkelig kvalifisert personell med nødvendig utstyr. Behandlingen skal startes og følges opp av lege som har erfaring med immunsuppressiv behandling og behandling av transplantasjonspasienter.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt leverfunksjon og terapeutisk bruk. Trolig lav akutt toksisitet.
Barn: < 10 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Inntil 375 mg ga ingen symptomer.

Klinikk: GI-symptomer. EKG-forandringer. Elektrolyttforstyrrelser. Ev. nyrepåvirkning og hematologiske forandringer. 

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging.

Se spesiallitteratur. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring tyder ikke på økt risiko for strukturelle misdannelser. Som ved annen immunsuppressiv behandling er det observert vekstrestriksjon. Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Forsiktighet med amming anbefales pga. stoffets immunsuppressive egenskaper. Begrenset klinisk erfaring og plasmakonsentrasjonsmålinger tyder ikke på at amming forsinker reduksjon i takrolimus-verdier hos spedbarn eksponert for takrolimus in utero. Om amming tillates, anbefales tett oppfølging og monitorering av barnets plasmakonsentrasjon. Lokalbehandling: Tryggere alternativer er trolig å foretrekke til ammende kvinner.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen