Sacituzumab

Trop-2-rettet antistoff-legemiddelkonjugat (ADC). Sacituzumab, alias sacituzumabgovitekan alt. sacituzumab govitekan, er et humant, monoklonalt antistoff som gjenkjenner Trop-2. SN-38 er en topoismerase I-hemmer som er kovalent bundet til sacituzumab. Bindes til kreftceller som uttrykker Trop-2 og internaliseres med påfølgende frisetting av SN-38. SN-38 interagerer med topoisomerase I og forhindrer reparasjon av topoisomerase I-induserte enkelttrådbrudd. Resulterende DNA-skade gir apoptose og celledød.

Absorpsjon: C_maks sacituzumabgovitekan: 242 000 ng/ml. C_maks fritt SN-38: 91 ng/ml. Halveringstid
sacituzumabgovitekan: 23,4 timer.

Metabolisme: SN-38 metaboliseres via UGT1A1.

Spesialistoppgave.

• Monoterapi hos voksne med inoperabel eller metastatisk trippelnegativ brystkreft (mTNBC) som har fått 2 eller flere tidligere systemiske behandlinger, hvorav minst 1 for avansert sykdom.
• Monoterapi hos voksne med inoperabel eller metastatisk hormonreseptor (HR)-positiv, HER2-negativ brystkreft som har fått endokrinbasert behandling og minst 2 ytterligere systemiske behandlinger i avansert setting.

Spesialistoppgave.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnummer noteres i pasientjournalen. Skal kun administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kreftlegemidler. Komplett utstyr for gjenopplivning skal være tilgjengelig.

Anbefalt dose: 10 mg/kg/uke gitt som iv. infusjon på dag 1 og dag 8 i behandlingssyklus på 21 dager. Gis til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår.

Anbefalte doseendringer ved bivirkninger: Se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og Behandling: Se Monoklonale antistoffer nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Ingen interaksjonsstudier har blitt utført.

• UGT1A1-hemmere: Samtidig administrering av sacituzumabgovitekan og hemmere av UGT1A1 kan øke forekomsten av
  bivirkninger på grunn av potensiell økning i systemisk eksponering av SN-38. Sacituzumabgovitekan
  skal brukes med forsiktighet hos pasienter som får UGT1A1-hemmere (f.eks. propofol, ketokonazol, EGFR-tyrosinkinasehemmere).
• UGT1A1-induktorer:
  Eksponering av SN-38 kan reduseres hos pasienter som får UGT1A1-enzyminduktorer samtidig.
  Sacituzumabgovitekan skal brukes med forsiktighet hos pasienter som får UGT1A1-induktorer (f.eks.
  karbamazepin, fenytoin, rifampicin, ritonavir, tipranavir).
  Basert på begrensede data tilgjengelig fra pasienter som fikk UGT1A1-hemmere (n = 16) eller
  -induktorer (n = 5) mens de ble behandlet med sacituzumabgovitekan, var eksponeringen av fritt
  SN-38 hos disse pasientene sammenlig

De vanligste: Nøytropeni (67,6 %), kvalme (62,6 %), diaré (62,5 %), fatigue (61,5 %), alopeci (45,6 %), anemi (40,7 %), forstoppelse (36,2 %), oppkast (33,6 %), nedsatt appetitt (25,7 %), dyspné (22,1 %) og smerter i abdomen (20,2 %).
De vanligste bivirkningene av grad 3 eller høyere var nøytropeni (50,7 %), leukopeni (10,5 %), diaré (10,3 %), anemi (9,3 %), fatigue (6,8 %), febril nøytropeni (6,1 %), hypofosfatemi (4,2 %), dyspné (3,1 %), lymfopeni (2,9 %), smerter i abdomen (2,8 %), kvalme (2,8 %), oppkast (2,5 %), hypokalemi (2,5 %), pneumoni (2,3 %) og økt aspartataminotransferase (2,2 %).

De hyppigst rapporterte alvorlige bivirkningene var febril nøytropeni (4,8 %), diaré (3,9 %), nøytropeni (2,6 %) og pneumoni (2 %).

Se SPC pkt 4.8 for utdypende.

Kvinner i fertil alder / prevensjon hos menn og kvinner:
Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandling og i 6 måneder etter den siste
dosen.
Mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere må bruke effektiv prevensjon under behandling
med sacituzumabgovitekan og i 3 måneder etter siste dose.

Graviditet: Det er ingen tilgjengelige data på bruk av sacituzumabgovitekan hos gravide kvinner. Basert på
virkningsmekanismen kan derimot sacituzumabgovitekan forårsake teratogenisitet og/eller
embyroføtal dødelighet når det administreres under graviditet. Sacituzumabgovitekan inneholder en
gentoksisk komponent, SN-38, og er målrettet mot celler i rask deling.
Sacituzumabgovitekan skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen
gjør behandling med sacituzumabgovitekan nødvendig.
Graviditetsstatus hos kvinner i fertil alder skal verifiseres før initiering av behandling med
sacituzumabgovitekan.
Kvinner som blir gravide, må straks ta kontakt med lege.

Amming: Det er ukjent om sacituzumabgovitekan eller dets metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker.
En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under
behandling med sacituzumabgovitekan og i 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Basert på funn hos dyr kan sacituzumabgovitekan svekke fertiliteten hos kvinner i fertil alder (se
pkt. 5.3). Det er ingen data om effekten av sacituzumabgovitekan på fertilitet hos mennesker.

Prevensjon. Bivirkninger.

Sacituzumab (Trodelvy).