Propofol

Propofol virker primært ved å forsterke effekten av gamma-aminosmørsyre (GABA), som er en inhibitorisk nevrotransmitter i sentralnervesystemet. Det binder seg til GABA_A-reseptorer. Dette fører til økt kloridinnstrømning i nevronene, som resulterer i hyperpolarisering og hemming av nevronale signaler. Propofol er lite vannløselig og injiseres intravenøst som en lipidemulsjon. Innsovningstiden er nesten like kort som for tiopental. Midlet har antiemetisk, men ikke analgetisk effekt. (Se også bivirkninger nedenfor). Det gir også amnesi for hendelser under påvirkning av medikamentet.

Oppvåkningstiden, spesielt etter gjentatt dosering, er kortere enn for tiopental og benzodiazepiner, og oppvåkningsfasen er ofte forbundet med velbehag og lite kvalme sammenlignet med disse. Propofol er godkjent for anestesi og sedasjon ved plagsomme prosedyrer til barn over 1 måneds alder (10 mg/ml).

Den klinisk viktige eliminasjonstiden, spesielt etter kontinuerlig infusjon, bestemmes i tillegg til legemidletsdistribusjon av infusjonstiden. Ved intravenøs infusjon fordeles propofol først til sentralt kompartment (blodbanen) og deretter til perifere vev (fettvev, muskler). Når infusjonen stoppes, reverseres konsentrasjonsgradienten og legemiddelet strømmer tilbake fra vev til blodbane mens det samtidig metaboliseres. Ved kortvarig infusjon dominerer rask metabolisme, og halveringstiden er kort (f.eks. 2-4 minutter for propofol etter en bolusdose). Ved langvarig infusjon akkumuleres legemiddelet i perifere kompartment, noe som forlenger tiden før plasmakonsentrasjonen halveres, såkalt "context-sensitive half-life".

1. Voksne: Innledning og vedlikehold av generell anestesi. Sedasjon ved lokal- og regionalanestesi, samt diagnostiske prosedyrer. Sedasjon ved intensivbehandling av ventilerte pasienter over 16 år.
2. Barn: Sedasjon samt innledning og vedlikehold av generell anestesi (se under Egenskaper).

1. Kortvarig anestesi: Innsovningstiden er 40–90 sekunder etter vanlig intravenøs innledningsdose, tid til oppvåkning 5–10 minutter. Dosen titreres til ønsket effekt. Vanlig dose til voksne under 55 år: 1–2,5 mg/kg kroppsvekt. Noe høyere doser til barn. Redusert dose til eldre og sirkulatorisk ustabile pasienter. Til vedlikehold titreres 20–50 mg hvert 3.–5. minutt etter respons.
2. Sedasjon til intensivpasienter: Kontinuerlig infusjon 0,3–4,0 mg/kg kroppsvekt/time.

Toksisitet: Korttidsvirkende anestesimiddel. Lav peroral biotilgjengelighet. I.v. injeksjon gir effekt etter 30 sekunder og varighet 5-10 minutter. Rapportert alvorlige forgiftninger ved terapeutiske doser.

Klinikk: CNS-depresjon. Hypotensjon og respirasjonsdepresjon, spesielt ved raskt tilførsel. Smerter ved injeksjonsstedet. «Propofolinfusjonssyndrom» spesielt hos barn eller ved langvarig anestesi og/eller høye doser: Metabolsk acidose, bradyarytmier, rabdomyolyse, hyperkalemi, hyperlipidemi, akutt nyresvikt, ketonuri og hjertesvikt.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Respirasjonsdepresjon, kortvarig apné, bradykardi og blodtrykksfall er vanlig ved innledning med propofol, avhengig av dose og injeksjonshastighet. Smerter ved injeksjon. Disse smertene kan reduseres vesentlig ved å tilsette små mengder lokalanestetikum, f.eks. 2 ml lidokain 10 mg/ml per 20 ml propofol 10 mg/ml kort tid før bruk. Utblanding med lidokain gir utfelling etter noen timer. Ekstravasal injeksjon gir ikke vevsnekrose, og intraarteriell injeksjon på dyr har ikke gitt utvikling av gangren.

Graviditet: Det er ikke identifisert en legemiddelassosiert risiko for større fødselsdefekter, spontanabort eller andre alvorlige maternelle eller føtale utfall ved bruk av propofol under graviditet. Respirasjonsdepresjon hos nyfødte er rapportert ved obstetrisk bruk.

Amming: Liten overgang til morsmelk. Kan brukes til ammende.

Forsiktighet ved hypovolemi, respirasjons‑ og hjertesvikt.

I SPC advares det mot bruk av propofol til pasienter med kjent soya eller peanøtt allergi. Det er ingen holdepunkter som støtter denne advarselen i litteraturen, slik at propofol brukes uten spesielle forholdsregler hos pasienter med slik allergi.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen