Pentavalent antimon (Sb5+)

Pentavalente antimon er kjemiske forbindelser av grunnstoffet antimon (Sb) med anti-leishmania effekt. To midler er kommersielt tilgjengelig; natriumstiboglukonat (Pentostam®) og meglumin antimoniat (Glucantime®). Disse har lik farmakologisk, farmakokinetisk og terapeutisk effekt. Ikke registrert i Norge. Valg mellom natriumstiboglukonat og meglumin antimoniat bestemmes av tilgjengelighet.

Virkningsmekanismen er ikke helt kjent. In vitro studier ser ut til å redusere parasittens DNA, RNA, protein og purinnukleosidtrifosfatnivåer (ATP, GTP). Det har vært postulert at reduksjonen av ATP- og GTP-syntese bidrar til redusert makromolekylær syntese. Pentavalent antimon hemmer DNA topoisomerase I som fører til hemming av både DNA replikasjon og transkripsjon.

Det er resistens mot pentavalent antimon ved visceral leishmaniasis på det indiske subkontinent.

Behandling av leishmaniasis

Vanlige: Muskel og leddsmerter (typiske i store ledd), hodepine, slapphet, dårlig matlyst, kvalme, oppkast, magesmerter.

Risiko for alvorlige bivirkninger (dose avhengig): Arytmier, økt QTc tid. Pankreatitt (veldig tidlig i forløpet eller mer langsomt progredierende). Levertoksisitet. Anemi, leukopeni og trombocytopeni.

Sjeldne: Akutt nyresvikt, glomerulonefritt, eksfoliativ dermatitt, kløe, pneumonitt og hypersensitivitetsreaksjoner.

Doseres etter ekvimolar mengde pentavalent antimon og ikke etter mengde salt.

Ved intravenøs administrasjon fortynnes middelet i 50-100 ml glukose 5 % og administreres over 10-15 minutter.

Voksne: Antimon (Sb) 20 mg/kg/dag IV eller IM i 28 dager.

På grunn av langsom oral absorpsjon og irritasjon av mageslimhinnen administreres middelet IV eller IM. < 5% metabolisme i lever. Høy konsentrasjon i blod og elimineres raskt via nyrer med minimal vevsbinding (hovedsakelig i lever og milt).

Tid før C: 1-2 t etter IM administrasjon.

Plasma halveringstid: 2 t.

Utskillelse: >80% skilles ut i urin innen 6 timer. Minimal utskillelse i feces.

Samtidig bruk av midler som forlenger QTc tid øker risikoen for arytmi. Det er økt risiko for kardiotoksisitet ved tidligere pentamidinbehandling og samtidig amfotericin B behandling.

Monitorer med tanke på toksisitet under behandling: Hjerterytme, kalium, leukocytter, transaminaser, amylase og lipase, kreatinin og urin.

Unngås til gravide. Ukjent om overgang til morsmelk.

Hovedsymptomer på overdosering er gastrointestinale symptomer (kvalme, oppkast og alvorlig diaré). Hemoragisk nefritt og hepatitt kan oppstå. Se også alvorlige bivirkninger over.