Injeksjonsvæske. Klar, fargeløs, isoton oppløsning.

Kombinasjonspreparat av langtidsvirkende insulin og inkretinmimetika. 1 ml oppløsning inneholder 100 enheter insulin degludec og 3,6 mg liraglutid. Begge virkestoff er fremstilt i Saccharomyces cerevisiae ved rekombinant DNA-teknologi.

Insulin degludec og liraglutid som har komplementære virkningsmekanismer for å forbedre glykemisk kontroll.

Insulin degludec er et basalinsulin som danner oppløselige multi-heksamerer ved subkutan injeksjon. Dette resulterer i dannelsen av et depot hvorfra insulin degludec kontinuerlig og langsomt absorberes over i sirkulasjonen, noe som gir en flat og stabil glukosenedsettende effekt av insulin degludec med lav dag-til-dag-variasjon mht. insulineffekt. Insulin degludec bindes spesifikt til humaninsulinreseptoren og gir samme farmakologiske effekt som humant insulin. Den blodglukosenedsettende effekten av insulin degludec skyldes at opptaket av glukose lettes ved at insulinet bindes til reseptorer i muskel- og fettceller, samtidig som utskillelsen av glukose fra leveren hemmes.

Se også virkestoffomtale for Liraglutid.

Se oppdatert preparatomtale i DMP legemiddelsøk Xultophy, samt DMP interaksjonssøk Xultophy.

Voksne med type 2-diabetes for å forbedre glykemisk kontroll i kombinasjon med orale glukosesenkende legemidler når disse alene eller kombinert med en GLP-1-reseptoragonist eller basalinsulin ikke gir adekvat glykemisk kontroll (se SPC pkt. 4.4 og 5.1 for tilgjengelige data for de ulike kombinasjonene).

Én ferdigfylt penn inneholder 3 ml som tilsvarer 300 enheter insulin degludec og 10,8 mg liraglutid. Ett dosetrinn inneholder 1 enhet insulin degludec og 0,036 mg liraglutid.

En gang daglig ved subkutan administrasjon. Kan administreres når som helst i løpet av dagen, fortrinnsvis på samme tidspunkt hver dag. Skal doseres i overensstemmelse med pasientens individuelle behov. Det anbefales å optimalisere glykemisk kontroll ved hjelp av dosejustering basert på fastende plasmaglukose. Det kan være nødvendig å justere dosen hvis pasienten øker sin fysiske aktivitet, endrer sitt vanlige kosthold eller hvis pasienten har annen samtidig sykdom.

Pasienter som glemmer en dose, anbefales å ta den når de oppdager det, og deretter gjenoppta det vanlige doseregimet med én daglig dose. Det skal alltid være minst 8 timer mellom injeksjonene. Dette gjelder også når administrasjon på samme tidspunkt hver dag ikke er mulig.

Administreres som dosetrinn, og se derfor eget hjul med dosetrinn laget for kombinasjonspreparatet. Ett dosetrinn inneholder 1 enhet insulin degludec og 0,036 mg liraglutid. Den ferdigfylte pennen kan gi fra 1 til 50 dosetrinn i én injeksjon, i trinn på ett dosetrinn.

Maksimal daglig dose er 50 dosetrinn (50 enheter insulin degludec og 1,8 mg liraglutid). Dosetelleren på pennen viser antall dosetrinn.

Kun til subkutan bruk og skal ikke administreres intravenøst eller intramuskulært. Administreres subkutant ved injeksjon i låret, overarmen eller abdomen. Injeksjonsstedene skal alltid varieres innen samme område for å redusere risikoen for lipodystrofi.

Tillegg til orale glukosesenkende legemidler, overgang fra GLP-1-reseptoragonist og overgang fra basalinsulin, se SPC.

• Svært vanlig: Hypoglykemi
• Vanlig: Redusert appetitt, div. GI symptomer, reaksjon på injeksjonssted
• Mindre vanlig: urtikaria, dehydrering, hudutslett, kløe, ervervet lipodystrofi, økt hjertefrekvens.

Se Insulin/insulinanaloger og Liraglutid.

Opplysninger om bruk ved graviditet og amming mangler og anbefales derfor ikke.

Skal ikke brukes hos pasienter med diabetes mellitus type 1 eller til behandling av diabetisk ketoacidose.

Hypo- og hyperglykemi. Se SPC.

Det er rapportert tilfeller av hjertesvikt når pioglitazon ble brukt i kombinasjon med insulinpreparater, spesielt hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt.

Diabetisk retinopati: Intensivering av behandling med insulin med umiddelbar forbedret glykemisk kontroll, kan være forbundet med en forbigående forverring, mens langvarig forbedret glykemisk kontroll reduserer risikoen for progresjon av diabetisk retinopati.

Akutt pancreatitt: Bruk av GLP-1-reseptoragonister inkludert liraglutid, er forbundet med risiko for å utvikle akutt pankreatitt.

Thyreoideabivirkninger, inkludert økt kalsitonin i blodet, struma og thyreoideaneoplasme, er rapportert i kliniske studier med GLP-1-reseptoragonister inkludert liraglutid, spesielt hos pasienter med allerede eksisterende thyreoideasykdom.

Bilkjøring. Se oppdaterte nasjonale retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet gjeldende fra 1. oktober 2016: §§ 30-32 Helsekrav til førerkort.

Klassifisering: Langtidsvirkende basalinsulinanalog (insulin glargin) og GLP-1-reseptoragonist (lixisenatid).

Virkningsmekanisme: Kombinasjonspreparat med komplementære virkningsmekanismer for å bedre glykemisk kontroll. Gir forbedringer av HbA_1C uten å resultere i mer hypoglykemi, sammenlignet med insulin glargin alene. Insulin glargin: Regulerer glukosemetabolismen. Blodsukkersenkende. Hemmer lipolyse og proteolyse i fettceller, øker proteinsyntesen. Lixisenatid: GLP-1-reseptoren er målet for naturlig GLP-1, et endogent inkretinhormon som forsterker glukoseavhengig insulinutskillelse fra pankreatiske betaceller og undertrykker glukagon fra alfaceller i pankreas. Stimulerer insulinutskillelse ved økt blodglukosenivå, men ikke ved normale nivåer, og dette reduserer risikoen for hypoglykemi. Samtidig reduseres glukagonutskillelsen. Ved hypoglykemi er normal mekanisme for glukagonutskillelse bevart. Administrert etter mat forsinkes magetømming og dermed hastigheten for blodglukoseøkning postprandialt. Forbedrer glykemisk kontroll via de umiddelbare og vedvarende effekter av å senke både postprandiale og fastende glukosekonsentrasjoner hos type 2-diabetikere.

Absorpsjon: Lixisenatid: Median T_maks 2,5-3 timer. Proteinbinding: Lixisenatid: 55%. Halveringstid: Lixisenatid: Terminal t_1/2 ca. 3 timer og gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ca. 35 liter/time. Metabolisme: Insulin glargin: Rask omdannelse til 2 aktive metabolitter, hvorav den ene er hovedsubstans i plasma og gir trolig i hovedsak effekten. Lixisenatid: Elimineres via glomerulær filtrasjon, fulgt av tubulær reabsorpsjon og videre metabolsk nedbrytning som resulterer i mindre peptider og aminosyrer, som går inn i proteinmetabolismen igjen.

I kombinasjon med metformin til behandling av voksne med type 2-diabetes for å forbedre glykemisk kontroll når dette ikke er oppnådd med metformin alene, eller med metformin kombinert med et annet oralt glukosesenkende legemiddel, eller hvor basalinsulin ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll. Se SPC for tilgjengelige data for de ulike kombinasjonene. Voksne med diabetes mellitus type 2 for å forbedre glykemisk kontroll, i kombinasjon med metformin.

Individuell, basert på klinisk respons og pasientens insulinbehov. Se SPC. Maks. daglig dose er 60 enheter insulin glargin og 20 µg lixisenatid (= 60 dosetrinn).

Svært vanlige (≥1/10): Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast. Nevrologiske: Svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dyspepsi, magesmerter. Immunsystemet: Urticaria. Infeksiøse: Nasofaryngitt, infeksjon i øvre luftveier. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Generaliserte allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner og angioødem. Erytem, lokalt ødem og pruritus på injeksjonsstedet er sett ved bruk av insulin. Økt hjertefrekvens er sett ved bruk av GLP-1-reseptoragonister, og en forbigående økning er også sett med lixisenatid.

Insulin glargin

Se insulin/insulinanaloger.

Lixisenatid

Se lixisenatid.

Graviditet: Dyrestudier med lixisenatid har vist reproduksjonstoksisitet. Bør ikke brukes under graviditet eller av fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Dersom en pasient ønsker å bli gravid eller blir gravid, bør behandlingen avsluttes. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bør ikke brukes. Fertilitet: Dyrestudier indikerer ikke skadelige effekter.

Skal ikke brukes ved diabetes mellitus type 1 eller som behandling av diabetisk ketoacidose. Hypoglykemi: Ulike faktorer som øker mottakelighet for hypoglykemi krever særlig hyppig kontroll og ev. dosejustering, se SPC for hvilke faktorer dette gjelder. Skal ikke gis i kombinasjon med et sulfonylurea pga. økt risiko for hypoglykemi. Akutt pankreatitt: Er rapportert, men kausal sammenheng ikke fastslått. Pasienten bør informeres om symptomer på akutt pankreatitt. Seponeres ved mistenkt pankreatitt, og skal ikke gjenopptas dersom bekreftet. Utvis forsiktighet ved pankreatitt i anamnesen. Alvorlig gastrointestinal sykdom: Bruk anbefales ikke. Dehydrering: Pasienten bør informeres om risikoen pga. gastrointestinale bivirkninger, og rådes til å unngå væskemangel. Annet: Dannelse av antistoffer mot insulin glargin og/eller lixisenatid: Dosejustering nødvendig i sjeldne tilfeller for å unngå hyper-/hypoglykemi. Hjelpestoffer: Metakresol kan gi allergiske reaksjoner. Bytte fra GLP-1-reseptoragonister: Ikke undersøkt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Hypo- og hyperglykemi kan svekke konsentrasjons- og reaksjonsevnen. Forholdsregler bør tas for å unngå dette. Spesielt ved nedsatte eller manglende forvarsler eller ved hyppige tilfeller av hypoglykemi bør det vurderes om bilkjøring og bruk av maskiner er tilrådelig.