Paklitaksel

Se også Plantealkaloider

Finnes i barlindbark. Binder og inaktiverer cellenes mikrotubuli, hemmer mitoser.

Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP2C8 og CYP3A4 til inaktive metabolitter. Terminal halveringstid er ca. 24 timer.

Se SPC for respektive preparat. Merk at det forskjell mellom de to formuleringene mht. indikasjon.

Spesialistoppgave.

Paklitaksel gis som intravenøs infusjon. Se spesiallitteratur.

Paklitaksel finnes i to ulike formuleringer, løst i makrogolglyserolricinoleat (polyoksyetylert ricinusolje) eller formulert som albuminbundne nanopartikler - nabpaklitaksel. Mest vanlig i dag er å gi paklitakselinfusjonen over 3 timer hvis paklitaksel er løst i makrogolglyserolricinoleat og over 30 minutter hvis paklitaksel gis som albuminbundne nanopartikler (nabpaklitaksel).

De to formuleringene er ikke gjensidig byttbare.

Se SPC-eksempler for de to ulike formuleringene:

• Løst i makrogolglyserolricinoleat (polyoksyetylert ricinusolje) f.eks. Paclitaxel Accord^® - SPC.
• Albuminbundne nanopartikler (nabpaklitaksel) f.eks. Abraxane^® - SPC.

Se Taxaner nedenfor.

Felles for Taxaner:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav peroral absorbsjon. 

Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel). Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel beinmargsdepresjon (etter 8–11 dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. 

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Ev. EKG-overvåkning.
(Se artikkel i TnLF: Barlind – en giftig og myteomspunnet busk med medisinsk potensial)

I forbindelse med selve administrasjonen kan det relativt sjelden (ca. 1 %) opptre akutt, anafylaktoid hypersensitivitetsreaksjon (sannsynligvis hovedsakelig pga. løsningsmidlet makrogolglyserolricinoleat), med urtikaria, angioødem ev. hypotensjon og bronkospasme. Reaksjonen kan være meget alvorlig og forebygges derfor ved premedikasjon (se Forsiktighetsregler Paklitaksel). Anafylaksiberedskap ved infusjon.

Den viktigste dosebegrensende bivirkningen er beinmargsdepresjon. Den er vanligvis raskt innsettende og kan være alvorlig, men sjelden langvarig.

Nevrotoksisitet er forholdsvis vanlig, spesielt som sensorisk nevropati. Effekten er doseavhengig, og risikoen øker ved multiple behandlinger og ved kombinasjon med, eller tidligere bruk av, andre nevrotoksiske legemidler. Kramper kan forekomme.

Gastrointestinale bivirkninger som stomatitt og diaré sees ofte, mens kvalme og brekninger som regel ikke er spesielt uttalt. Alle pasientene får alopeci. Andre vanlige bivirkninger er et myalgi/artralgi‑syndrom, sjeldnere kutane ulcerasjoner, myopatier. Kardiale reaksjoner, særlig ledningsforstyrrelser. De viser seg oftest som asymptomatisk bradykardi (som regel uten klinisk betydning), men det kan også oppstå alvorligere arytmier/hjerteblokk.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler P og Amming og legemidler P.

Ha utstyr for anafylaksibehandling klart og observer for opptreden av hypersensitivitetsreaksjoner (dyspné, hypotensjon, angioødem, urtikaria). Dette gjelder ved paklitaksel løst i makrogolglyserolricinoleat og særlig ved første kur. For å forebygge hypersensitivitetsreaksjonen brukes langsom dråpetakt og premedikasjon med glukokortikoid (eks. 20 mg deksametason) 12 og 6 timer før infusjon og antihistaminer (både H₁ og H₂-antagonister intravenøst) 30 minutter før infusjon. Bruk EKG-overvåkning hvis det er symptomer på kardial affeksjon under administrasjonen. Pasienter med sterkt redusert leverfunksjon bør ikke behandles med paklitaksel.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om synlige tråder i infusjonspose til intravenøs bruk (Abraxane).

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Leverfunksjonen kontrolleres før behandling. EKG bør kontrolleres før behandling, og man bør være oppmerksom på ev. eksisterende koronarinsuffisiens.

Hypersensitivitetsreaksjoner og hjertesymptomer. Prevensjon.