Brentuksimab vedotin er et konjugat av et antistoff mot CD30 og monometylauristatin E (MMAE), et antineoplastisk middel med antitubulineffekt. CD30 er et membranbundet glykoprotein i TNF-reseptorsuperfamilien, med et høyt uttrykk i visse svulster. Binding av antistoff-legemiddelkonjugatet til CD30 på celleoverflaten gir internalisering av konjugat-CD30-komplekset, og MMAE frigjøres i cellen ved proteolytisk spalting. Binding av MMAE til tubulin forstyrrer mikrotubulinettverket i cellen, induserer stans i cellesyklus og apoptose.

Brentuksimab vedotin kataboliseres som et protein. Bare en liten fraksjon av frigjort MMAE metaboliseres, først og fremst i lever via CYP3A4. MMAE utskilles hovedsakelig i feces, men også i urin. Halveringstiden for konjugatet er 4–6 dager og for MMAE 3–4 dager.

Hodgkins lymfom. Systemisk anaplastisk storcellet lymfom. CD30+ kutant T-cellelymfom. Se spesiallitteratur og oppdatert SPC.

Anbefalt dose er 1,8 mg/kg administrert som en intravenøs infusjon i løpet av 30 minutter hver 3. uke. Ved nyresvikt er anbefalt dose 1,2 mg/kg som i.v. infusjon over 30 minutter hver 3. uke.

Som for Monoklonale antistoffer, se nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Vanlige bivirkninger er infeksjoner, nøytropeni, trombocytopeni, forstoppelse, diaré, brekninger, pyreksi, perifer sensorisk nevropati, alopeci, pruritus, myalgi og fatigue. Hyperglykemi, akutt pankreatitt, progressiv multifokal levkoencefalopati, demyeliniserende polynevropati, tumorlysesyndrom og Stevens-Johnsons syndrom forekommer også. Infusjonsrelaterte og anafylaktiske reaksjoner er rapportert.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Bruk hos ammende frarådes pga. virkestoffets toksisitet

Fullstendige blodtellinger skal utføres før hver dose. Pasienter skal overvåkes nøye under og etter infusjon. Pasienter skal også overvåkes for utvikling av mulige alvorlige og opportunistiske infeksjoner, progressiv multifokal levkoencefalopati, akutt pankreatitt og nevropati. Pasienter med raskt prolifererende tumor og høy tumorbyrde er i risikosonen for tumorlysesyndrom. Sterke CYP 3A4- og P-gp-hemmere interagerer med MMAE og kan øke forekomsten av nøytropeni. Ketokonazol er angitt å øke eksponeringen for MMAE med over 70%

Kombinert bruk av bleomycin og brentuksimab vedotin forårsaker pulmonal toksisitet.

Prevensjon. Bivirkninger.

Adcetris ®

Klassifisering: Monoklonalt antistoff (gemtuzumabozogamicin) rettet mot CD33 kovalent bundet til N-acetyl-γ-kalikeamicin.
Virkningsmekanisme: Bindes til CD33-uttrykkende hematopoietiske celler og gir intracellulær frigjøring av N-acetyl-γ-kalikeamicin-dimetylhydrazid, som er cytotoksisk og induserer brudd i dobbelttrådet DNA. Dette gir cellesyklusarrest og apoptopisk celledød.

Proteinbinding: Ca. 97% in vitro. Fordeling: Vd ca. 25 liter. Halveringstid: Ca. 160 timer ved anbefalt dose (3 mg/m²). Forventet clearance 3 liter/time etter 1. dose, deretter 0,3 liter/time. Metabolisme: In vitro primært via ikke-enzymatisk reduksjon.

Kombinasjonsbehandling er aktuelt med daunorubicin (DNR) og cytarabin (AraC) til behandling av pasienter ≥15 år med tidligere ubehandlet de novo CD33-positiv akutt myelogen leukemi (AML), samt noen tilfeller av akutt promyelocytisk leukemi (APL), f. eks. ved resistens mot arsenikk-trioksid. Sjekk indikasjoner i Helsedirektoratets Nasjonale handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer (Akutt myelogen leukemi) samt konferer med hematolog ved universitetssykehus.

Spesialistoppgave, se SPC.

Premedisinering: Kortikosteroid, antihistamin og acetaminofen/paracetamol anbefales gitt 1 time før dosering.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, trombocytopeni, nøytropeni, anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, magesmerter, kvalme, stomatitt, forstoppelse. Hjerte/kar: Takykardi, blødning, hypotensjon, hypertensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Infeksjon. Lever/galle: Økte transaminaser, hyperbilirubinemi. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, nedsatt matlyst. Undersøkelser: Økt laktasedehydrogenase. Øvrige: Feber, ødem, økt trettbarhet, frysninger.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Pancytopeni, lymfopeni. Gastrointestinale: Ascites, dyspepsi, øsofagitt. Hud: Erytem, kløe. Immunsystemet: Infusjonsrelatert reaksjon. Lever/galle: Venookklusiv leversykdom, hepatomegali, ikterus, unormal leverfunksjon, økt γ-GT. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom. Undersøkelse: Økt ALP. Øvrige: Multiorgansvikt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Lever/galle: Leversvikt, Budd-Chirari syndrom. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Nøytropenisk kolitt. Luftveier: Interstitiell pneumoni. Nyre/urinveier: Hemoragisk cystitt.

For øvrige bivirkninger, samt kontroll og oppfølging, se SPC.

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet med mindre fordeler for mor oppveier potensiell risiko for foster.

Prevensjon: Kvinner frarådes å bli gravide under behandling. Fertile kvinner og partnere til fertile kvinner bør bruke 2 effektive prevensjonsmidler under behandling og i minst 7 måneder (kvinner) eller 4 måneder (menn) etter siste dose.

Amming: Ingen data. Pga. mulig risiko for barnet skal amming avstås fra under behandling og ≥1 måned etter siste dose.
Fertilitet: Ingen data. Prekliniske funn indikerer nedsatt fertilitet hos kvinner og menn.

Levertoksisitet, inkl. VOD/SOS: Infusjonsrelaterte reaksjoner: Myelosuppresjon. Tumorlysesyndrom (TLS). AML med ugunstig cytogenetikk. Hjelpestoffer: Praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning. Pasienten kan oppleve økt trettbarhet, svimmelhet og hodepine under behandling. Forsiktighet anbefales. Se SPC.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger.

Gemtuzumab ozogamicin (Mylotarg). Legemiddel (intravenøs injeksjon) i kombinasjon med kjemoterapi ved akutt myelogen leukemi.

IgG_1κ humant monoklonalt antistoff (mAb) som bindes til CD38-proteinet som uttrykkes i høyt nivå på overflaten av myelomatosetumorceller, samt andre celletyper og vev i ulike nivåer. Daratumumab hemmer vekst av tumorceller som uttrykker CD38. Induserer tumorcellelyse via komplementavhengig cytotoksisitet, antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet og antistoffavhengig cellulær fagocytose. En undergruppe av myeloide suppressorceller (CD38+MDSCs), regulatoriske T-celler (CD38+Tregs) og B-celler (CD38+Bregs) reduseres av daratumumabmediert cellelyse. T-celler (CD3+, CD4+ og CD8+) uttrykker CD38 avhengig av utviklingsstadium og aktiveringsnivå. Signifikant økning i absolutt CD4+ og CD8+ T-celletall og prosentandel av lymfocytter er sett i perifert fullblod og benmarg ved daratumumabbehandling. I tillegg øker T-celleklonalitet, noe som indikerer immunmodulerende effekter som kan bidra til klinisk respons. Daratumumab induserer apoptose in vitro etter Fc-mediert kryssbinding. I tillegg modulerer daratumumab CD38-relatert enzymatisk aktivitet, noe som hemmer cyklaseenzymaktiviteten og stimulerer hydrolaseaktiviteten. Betydningen av disse in vitro-effektene ved klinisk bruk og implikasjonene for tumorvekst er ikke godt kjent.

Halveringstid: Øker ved økende dose og ved gjentatt dosering. Gjennomsnittlig terminal t_1/2 etter 1. dose på 16 mg/kg er 9 (±4,3) dager. Anslått terminal t_1/2 etter siste dose på 16 mg/kg er økt, men dataene er utilstrekkelige. Gjennomsnittlig t_1/2 er ca. 18 (±9) dager ved full metning av målmediert clearance og gjentatt dosering.

Myelomatose og AL-amyloidose. Se SPC.

Skal administreres av helsepersonell, i et miljø med tilgjengelige ressurser for gjenopplivning. Det skal gis pre‑ og post‑infusjonsmedisinering for å redusere risikoen for infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). For dosering og toksisitet for samtidig administrerte legemidler, se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Monoklonale antistoffer i kreftbehandling nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Hyppigst (>20%) rapportert er infusjonsreaksjoner, fatigue, kvalme, diaré, muskelspasmer, pyreksi, hoste, dyspné, nøytropeni, trombocytopeni og øvre luftveisinfeksjon. I kombinasjon med bortezomib er i tillegg perifert ødem og perifer sensorisk nevropati hyppig rapportert. Alvorlige bivirkninger er pneumoni, øvre luftveisinfeksjon, influensa, pyreksi, diaré og atrieflimmer.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni, anemi, lymfopeni. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast. Hjerte/kar: Hodepine. Infeksiøse: Pneumoni (inkl. streptokokkpneumoni og lobær pneumoni), øvre luftveisinfeksjon. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati. Øvrige: IRR1, fatigue, pyreksi, perifert ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Atrieflimmer. Infeksiøse: Influensa.

For fullstendige opplysninger, se SPC.

Graviditet: Data mangler. IgG1-monoklonale antistoffer passerer placenta etter 1. trimester av graviditeten. Skal derfor ikke brukes under graviditet, hvis ikke fordelen for moren anses å oppveie mulig risiko for fosteret. Dersom pasienten blir gravid under bruk, skal hun informeres om mulig risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter seponering av behandling. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Maternalt IgG skilles ut i morsmelk, men går ikke over i sirkulasjonen hos nyfødte og spedbarn i betydelige mengder, da de brytes ned i mage-tarmkanalen og ikke absorberes. Effekten på nyfødte/spedbarn er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Ingen data.

For fullstendige opplysninger, se SPC.

Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR), nøytropeni/trombocytopeni, interferens med indirekte antiglobulintest (indirekte Coombs test), interferens med bestemmelse av komplett respons, hjelpestoffer, samt bilkjøring og bruk av maskiner - se SPC.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger.

Daratumumab (Darzalex®)

Isatuksimab er et IgG1-avledet monoklonalt antistoff som bindes til en spesifikk ekstracellulær epitop på CD38-reseptoren. CD38 er et transmembran-glykoprotein som i stor grad er uttrykt på myelomatoseceller.

Isatuksimab virker gjennom IgG Fc-avhengig mekanisme: antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet, antistoffavhengig fagocytose og komplementavhengig cytotoksisitet. Videre kan isatuksimab indusere tumorcelledød ved apoptose gjennom en Fc-uavhengig mekanisme.

Hos pasienter med myelomatose induserte isatuksimab monoterapi klonal ekspansjon av T-cellereseptorrepertoaret, noe som indikerer en adaptiv immunrespons. Sammenlignet med isatuksimab alene øker kombinasjonen av isatuksimab og pomalidomid in vitro cellelyseringen av CD38-uttrykkende myelomatoseceller via effektorceller (ADCC) og direkte tumorcelledrap. In vivo-dyreforsøk som brukte en human myelomatose xenograftmodell hos mus viste
at kombinasjonen av isatuksimab og pomalidomid resulterer i økt antitumoraktivitet sammenlignet med aktiviteten til isatuksimab eller pomalidomid alene.

For utdypende omtale samt klinisk effekt, se SPC pkt 5.1.

Halveringstid: Terminal t_1/2 ca. 28 dager og gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ca. 9,55 ml/time. Steady state nås etter 8 uker med en akkumulering på 3,1 ganger.

Myelomatose.

1. I kombinasjon med pomalidomid og deksametason for behandling av voksne med tilbakevendende og refraktær myelomatose etter minst 2 tidligere behandlinger, inkl. lenalidomid og proteasomhemmer, og med påvist sykdomsprogresjon ved siste behandling.
2. I kombinasjon med karfilzomib og deksametason for behandling av voksne med myelomatose, som har fått minst én tidligere behandling.
3. I kombinasjon med bortezomib, lenalidomid og deksametason for behandling av voksne med nydiagnostisert myelomatose hvor autolog stamcelletransplantasjon ikke er aktuelt.

Se de regionale helseforetakenes anbefalinger, sist oppdatert 29.01.2025.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen.

Spesialistoppgave. Skal administreres av helsepersonell med tilgang til gjenopplivningsutstyr. Anbefalt dosering er 10 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon i kombinasjon med pomalidomid og deksametason (Isa-Pd) eller i kombinasjon med karfilzomid og deksametason (Isa-Kd), eller i kombinasjon med bortezomib, lenalidomid og deksametason (Isa-Vrd).

Se SPC for sykluser og tidsplan, samt premedisinering, glemt/uteblitt dose og spesielle pasientgrupper.

Behandlingen gjentas inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. For andre legemidler som administreres samtidig, henvises det til respektive preparatomtaler. Tidsplan for dosering skal følges nøye. Ingen dosereduksjon anbefales.

Administrering: Fortynnet oppløsning gis som i.v. infusjon, se SPC for detaljer.

De hyppigst rapporterte bivirkningene av isatuksimab er nøytropeni, infusjonsreaksjoner, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon, diare og bronkitt.
Bivirkningsprofilen varierer noe for de tre nevnte behandlingskombinasjoner, se derfor SPC pkt 4.8 tabell 3, 4 ev. 5.

Bivirkninger med dødelig utfall under behandlingen er rapportert.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 20 mg/kg i.v. har vært gitt i kliniske studier.

Klinikk og behandling: Som for Monoklonale antistoffer, se nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Kvinner som kan bli gravide/prevensjon
Kvinner som kan bli gravide som behandles med isatuksimab, må bruke sikker prevensjon under og i 5 måneder etter behandling.

Graviditet
Det er ingen tilgjengelige data på bruk av isatuksimab hos gravide kvinner.
Reproduksjonstoksisitetsstudier hos dyr har ikke blitt utført for isatuksimab. Det er kjent at immunoglobulin G1 monoklonale antistoffer krysser placenta etter første trimester av svangerskapet. Bruk av isatuksimab hos gravide kvinner er ikke anbefalt.

Amming
Det er ikke kjent om isatuksimab blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Det er kjent at humant IgG skilles ut i morsmelk i de første dagene etter fødselen, og avtar til lave konsentrasjoner kort tid etterpå. Derfor kan en risiko for barn som ammes ikke utelukkes i denne korte perioden like etter fødselen. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med isatuksimab skal avsluttes/avstås fra i denne spesifikke perioden. Deretter kan isatuksimab brukes under amming dersom det er klinisk nødvendig.

Fertilitet
Det finnes ingen tilgjengelige data fra mennesker eller dyr som fastslår potensielle effekter av isatuksimab på fertiliteten hos menn og kvinner (se pkt. 5.3).
For andre legemidler som administreres sammen med isatuksimab, henvises det til de respektive gjeldende preparatomtaler

Sporbarhet, infusjonsreaksjoner, nøytropeni, infeksjon, andre primære maligniteter og trombolysesyndrom, se SPC pkt 4.4.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Se DMP interaksjonssøk for isatuksimab.

Isatuksimab påvirker ikke farmakokinetikken til pomalidomid, karfilzomib, bortezomib eller lenalidomid, og motsatt.

Prevensjon. Bivirkninger.

Isatuksimab har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Nye metoder: Se isatuksimab (Sarclisa).