Se også Immunmodulerende immunglobuliner

Monoklonalt (kimært - mus/humant) antistoff som binder seg til epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR). Hemmer proliferasjon og induserer apoptose i humane tumorceller som uttrykker EGFR, og hemmer trolig også produksjon av angiogene faktorer i tumorceller med reduksjon i neovaskularisering og metastasering av tumor. Vil også kunne forsterke effekten av cytotoksiske immuneffektorceller mot EGFR-positive tumorceller. Klinisk effekt sees bare i svulster som ikke har aktiverende mutasjoner i genet som koder for signalmolekylet KRAS.

Doseavhengig farmakokinetikk. Halveringstid 70–130 timer.

Metastaserende kolorektal kreft med ikke-mutert (villtype) KRAS, i kombinasjonsbehandling med irinotekan, der sistnevnte har sviktet. Kan også brukes som monoterapi. Benyttes også ved kreft i hode-halsregionen.

Se spesiallitteratur.

Se Monoklonale antistoffer i kreftbehandling nedenfor. Hypomagnesemi er vanlig ved terapeutisk bruk.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Se spesiallitteratur.

Anafylaktiske reaksjoner kan opptre så raskt som innen noen få minutter etter den første infusjonen på grunn av f.eks. at forhåndsdannede IgE-antistoffer kryssreagerer med cetuksimab. Disse rekasjonene er vanligvis assosiert med bronkospasmer og urtikaria. De kan forekomme til tross for bruk av premedisinering. Risikoen for anafylaktiske reaksjoner er sterkt forhøyet hos pasienter med en historikk med allergi mot rødt kjøtt eller flåttbitt eller positive resultater av tester for IgE-antistoffer mot cetuksimab ( α-1-3-galaktose). Hos disse pasientene skal cetuksximab bare administreres etter en nøye vurdering av nytte/risiko, inkludert alternative behandlinger, og bare under tett overvåking av godt opplært personale som har utstyr for gjenoppliving klart. Se Alfa-gal-allergi (kjøttallergi) for utdypende.

Se SPC.

Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig risiko for teratogen effekt.

Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Bivirkninger. Prevensjon.

Se også Immunmodulerende immunglobuliner

Humant monoklonalt IgG2-antistoff som bindes til ekstracellulært domene av epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptor. Binding av EGF-reseptorligander blokkeres, og aktivering av og nedstrøms signalering fra reseptoren hemmes. Dette vil hemme cellevekst og indusere apoptose i tumorceller som uttrykker EGF-reseptor. Klinisk effekt sees i svulster som ikke har aktiverende mutasjoner i genet som koder for signalmolekylet KRAS.

Ikke-lineær farmakokinetikk. Halveringstiden er ca. 7,5 dager ved anbefalt doseregime.

Metastatisk kolorektalkarsinom, med ikke-mutert (villtype) KRAS, når kjemoterapiregimer med fluoropyrimidin, oksaliplatin og irinotekan har sviktet.

Panitumumab gis intravenøst. Anbefalt dose er 6 mg/kg kroppsvekt én gang hver annen uke.

Se Monoklonale antistoffer nedenfor. Relativt høy risiko for alvorlige hudreaksjoner. Øyetoksisitet.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Vanligste bivirkninger er hudreaksjoner, i form av aknelignende utslett, tørr hud og kløe. Andre vanlige bivirkninger er gastrointestinale forstyrrelser som diaré, obstipasjon, kvalme og oppkast. Hypomagnesemi sees også hyppig, hos opptil 1/3 av pasientene i kliniske studier.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig risiko for teratogen effekt. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Immunglobuliner utskilles i morsmelk. Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkningsmekanismen.

Bivirkninger. Prevensjon.

Panitumumab skal seponeres ved alvorlige hudreaksjoner og ved plutselig oppståtte eller forverrede lungesymptomer. Pasientene bør overvåkes for hypomagnesemi og medfølgende hypokalsemi før og under behandling.

Interstitiell pneumonitt eller lungefibrose.

For utdypende og oppdatert preparatomtale, se SPC via DMP legemiddelsøk trastuzumab.

• HER2-postiv brystkreft, tidlig stadium eller metastatisk.
• Metastatisk ventrikkelkreft der tumor har HER2-overuttrykk.
• Under klinisk utprøving også ved andre tumorformer.

Spesialistoppgave.

Foreligger som pulver til konsentrat til infusjonsvæske for intravenøs administrasjon og injeksjonsvæske for subkutan administrasjon. Disse to formuleringene må ikke forveksles.

Før behandling bør baseline hjertefunksjon kartlegges hos alle pasienter, men særlig ved tidligere eksponering for antrasyklin og syklofosfamid (AC), vha. anamnese, fysisk undersøkelse, EKG, ekkokardiogram og​/​eller MUGA-scan eller MR.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. protokollføres. HER2-testing er obligatorisk før behandlingsstart. Behandling bør kun igangsettes av lege med erfaring i cytotoksisk kjemoterapibehandling, og bør kun gis av helsepersonell. I.v. formulering, skal kun gis ved i.v. infusjon. For å unngå feil er det viktig å sjekke etiketten på hetteglasset for å sikre at legemidlet som tilberedes og administreres er trastuzumab med riktig formulering, og ikke et annet legemiddel som inneholder trastuzumab (f.eks. trastuzumab emtansin eller trastuzumab derukstekan.

Dosering iht. protokoller for aktuelle tilstand.

Administrering

Intravenøs infusjon: Startdose gis over 90 minutter. Skal ikke gis som i.v. støtdose eller bolus eller s.c. Skal gis av helsepersonell som er forberedt på å håndtere anafylaksi, og nødhjelpsutstyr skal være tilgjengelig. Pasienten skal observeres i minst 6 timer etter start av 1. infusjon, og i 2 timer etter senere infusjoner, for symptomer som feber og frysninger eller andre infusjonsrelaterte symptomer. Avbrudd eller nedsatt infusjonshastighet kan hjelpe med å kontrollere slike symptomer. Infusjonen kan fortsette når symptomene avtar. Dersom startdosen tolereres godt, kan etterfølgende infusjoner gis som 30-minutters infusjoner.

Injeksjonsvæske: Benyttes spesielt ved metastatisk brystkreft. Skal kun administreres via s.c. injeksjon over 2-5 minutter. Injeksjonsstedet bør veksle mellom venstre og høyre lår. Nye injeksjoner bør gis minst 2,5 cm fra det gamle stedet og aldri i områder der huden er rød, skadet, øm eller hard. I løpet av behandlingen bør andre legemidler til s.c. bruk injiseres andre steder. Pasienten skal observeres i 30 minutter etter 1. injeksjon, og i 15 minutter etter senere injeksjoner, for tegn eller symptomer på administreringsrelaterte reaksjoner.

Se også Immunmodulerende immunglobuliner

Rekombinant humanisert IgG₁ monoklonalt antistoff mot human HER2, som er en koreseptor for vekstfaktorer i epidermal vekstfaktor (EGF)-familien. Trastuzumab hemmer proliferasjon og utløser ev. celledød i tumorceller som overuttrykker HER2. Det er også holdepunkter for synergisme mellom effektene av trastuzumab og kjemoterapi.

Doseavhengig farmakokinetikk. Halveringstid ca. 6 dager (1–32 dager).

Toksisitet: Voksne: 10 mg/kg har vært tolerert terapeutisk. 

Klinikk og behandling: Se Monoklonale antistoffer i kreftbehandling nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

I tilslutning til infusjonen, mest uttalt de første gangene, kan det komme hypersensitivitetsreaksjoner med feber, tretthet, hodepine, myalgi og artralgi, kvalme, diaré og urtikaria/utslett. I sjeldne tilfeller utvikles et mer dramatisk anafylaktisk bilde med angioødem, bronkospasme og blodtrykksfall.

Den vanligste alvorlige bivirkningen er utvikling av kardiomyopati med hjertesvikt.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Da humant IgG utskilles i morsmelk og potensialet for skade på spedbarnet er ukjent, skal amming unngås under behandling og i 7 måneder etter siste dose.

Pasientene må hjerteovervåkes under, og de første timene etter, infusjonen.

Interaksjoner: Se DMP interaksjonssøk trastuzumab.

Kontroll av hjertets funksjon før og under behandling.

Prevensjon, bivirkninger.

Se trastuzumab Nye metoder.

Se også Immunmodulerende immunglobuliner

Trastuzumab emtansin er et antistoff-legemiddelkonjugat rettet mot HER2. Trastuzumab, rekombinant humanisert IgG1 monoklonalt antistoff mot human HER2 (se Trastuzumab), er kovalent bundet til mikrotubulihemmeren mertansin (DM1) via en stabil tioeterbinding, MCC. Emtansin refererer til MCC-DM1-komplekset. Etter binding til HER2 gjennomgår trastuzumab emtansin reseptormediert internalisering og lysosomal degradering, med frigjøring av cytotoksiske katabolitter som inneholder DM1. Trastuzumab emtansin virker både som trastuzumab (hemmer proliferasjon og utløser celledød i tumorceller som overuttrykker HER2) og DM1 (binder tubulin og hemmer tubulinpolymerisering, med påfølgende hemming av cellecyklus og induksjon av celledød).

Trastuzumab emtansin nedbrytes ved proteolyse i cellulære lysosomer. DM1 metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Halveringstiden for trastuzumab emtansin er ca. 4 dager.

HER2-positiv, inoperabel lokalavansert eller metastatisk brystkreft som tidligere er behandlet med trastuzumab og et taxan.

Anbefalt dose er 3,6 mg/kg kroppsvekt hver 3. uke, administrerert intravenøst over 30-90 minutter.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 6 mg/kg medførte død 3 uker etter overdosen.

Klinikk og behandling: Se Monoklonale antistoffer i kreftbehandling nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Vanlige bivirkninger er blødning (inkl. neseblødning), økte transaminaser, tretthet, muskel- og skjelettsmerter og hodepine. De vanligste alvorlige bivirkningene er feber, trombocytopeni, oppkast, magesmerter, kvalme, forstoppelse, diare, og dyspné. Venstre ventrikkeldysfunksjon, pneumonitt, portal hypertensjon, perifer nevropati og hypersensitivitetsreaksjoner forekommer.

Graviditet: Emtansin antas å være teratogent, i likhet med trastuzumab.

Amming: Opplysninger mangler. Se monoklonale antistoffer i Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk).

Unngå forveksling med trastuzumab. Undersøkelse av hjertefunksjon bør utføres før oppstart og i løpet av behandlingen. Leverfunksjonen og antall blodplater bør monitoreres før hver dose. Interstitiell lungesykdom er en sjelden men alvorlig komplikasjon som kan gi akutt lungesviktsyndrom med fatalt utfall. Symptomer og tegn som dyspné, hoste, utmattelse og lungeinfiltrater må følges opp nøye. DM1 metaboliseres av CYP3A4. Sterke CYP 3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, klaritromycin, atazanavir, indinavir, nefazodon, nelfinavir, ritonavir, sakinavir, telitromycin og vorikonazol) kan derfor gi økt toksisitet av DM1.

Prevensjon. Bivirkninger.

Kadcyla

Se SPC.

Humanisert anti-HER2 IgG1 monoklonalt antistoff kovalent bundet til derukstekan (topoisomerase I-hemmer (DXd)).

Virkningsmekanisme Konjugatet er stabilt i plasma. Antistoffdelens funksjon er å bindes til HER2 uttrykt på overflaten av visse tumorceller. Etter binding gjennomgår trastuzumabderukstekankomplekset internalisering og intracellulær spalting via lysosomale enzymer som er oppregulert i kreftceller. Etter frisetting forårsaker det membranpermeable DXd DNA-skade og apoptotisk celledød. Studier indikerer at antistoffdelen til trastuzumabderukstekan, som har samme aminosyresekvens som trastuzumab, også bindes til FcγRIIIa og komplement C1q. Antistoffet medierer antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet (ADCC) i humane brystkreftceller med forhøyet uttrykk av HER2. I tillegg hemmer antistoffet signaloverføring i fosfatidylinositol 3‑kinase (PI3‑K)-systemet i humane brystkreftceller med forhøyet uttrykk av HER2.

Halveringstid I syklus 3: Ca. 7 dager for trastuzumabderukstekan og DXd. Clearance for trastuzumabderukstekan og DXd er hhv. 0,4 liter​/​døgn og 18,4 liter​/​time. 

Metabolisme Spaltes intracellulært av lysosomale enzymer med frisetting av DXd, som videre primært metaboliseres av CYP3A4. Anti-HER2 IgG antas brytes ned på samme måte som endogent IgG. 

Utskillelse Feces og urin.

Spesialistoppgave.

Brystkreft (HER2 positiv, HER2-lav og HER2-ultralav), ventrikkelcancer og ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).

Se SPC for detaljer.

Spesialistoppgave. Infusjonspreparat. Se SPC.

Merk: Premedisinering da virkestoffet er emetogent.

Se DMP/Felleskatalogens interaksjonssøk for Enhertu®.

Ingen dosejustering nødvendig ved samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A eller transportproteinene OATP1B og P‑gp.

Fra kap G12

Se SPC.

Merk: Immunogenitet er sett hos 2,2%. Insidensen av behandlingsrelaterte nøytraliserende antistoffer mot trastuzumabderukstekan var 0,1%. Ingen sammenheng mellom utvikling av antistoffer og reaksjoner av allergisk type. Høyere insidens av bivirkninger grad 3-4 er sett hos pasienter ≥65 år.

Graviditet: Ingen data. Trastuzumab kan forårsake fosterskade. Oligohydramniose manifestert som dødelig pulmonal hypoplasi, skjelettavvik og neonatal død, er rapportert ved bruk av trastuzumab under graviditet. Basert på funn hos dyr og virkningsmekanismen, kan preparatet forventes å forårsake embryo-​/​fosterskade. Bruk hos gravide anbefales ikke, og pasienten skal informeres om mulig risiko for fosteret. Graviditetsstatus skal undersøkes før behandling. Kvinner som blir gravide skal umiddelbart kontakte lege. Ved graviditet under behandling eller innen 7 måneder etter siste dose, anbefales nøye monitorering. Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 7 måneder etter siste dose. Menn med kvinnelige partnere i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose.

Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Humant IgG skilles ut i morsmelk, og sannsynligheten for absorpsjon og alvorlige bivirkninger hos spedbarnet er ukjent. Kvinner skal derfor ikke amme under behandling eller de første 7 månedene etter siste dose. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-​/​risikovurdering.

Fertilitet: Ingen fertilitetsstudier er utført. Basert på resultater fra dyrestudier kan mannlig reproduksjonsfunksjon og fertilitet bli redusert. Ukjent om trastuzumabderukstekan eller dets metabolitter finnes i sæd. Før behandlingsstart skal mannlige pasienter rådes til å be om veiledning om sædlagring. Mannlige pasienter skal ikke fryse ned eller donere sæd i behandlingsperioden og i minst 4 måneder etter siste dose.

Interstitiell lungesykdom/pneumonitt, nøytropeni, venstre ventrikkeldysfunksjon og nedsatt leverfunksjon. Se SPC for utdypende.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning. Pasienten skal rådes til å utvise forsiktighet ved utmattelse, hodepine eller svimmelhet under behandling.

Prevensjon, bivirkninger, forsiktighetsregler.

Enhertu ®

Se også Immunmodulerende immunglobuliner

Pertuzumab er et rekombinant humanisert monoklonalt antistoff mot human epidermal vekstfaktor (HER)2. Ved binding blokkeres homo- og heterodimerisering av HER2 med reseptorer i epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR)-familien. Hemming av nedstrøms signalveier gir redusert cellevekst og apoptose. I tillegg stimulerer pertuzumab antistoff-mediert cellulær cytotoksisitet. Pertuzumab binder HER2 på en annet sted enn trastuzumab, og pertuzumab og trastuzumab hemmer tumorvekst synergistisk in vitro og in vivo.

Lineær farmakokinetikk, halveringstiden er ca. 18 dager.

Tidlig brystkreft: Til bruk i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi ved neoadjuvant behandling av voksne med HER2-positiv, lokalavansert, inflammatorisk eller tidlig stadium brystkreft med høy risiko for tilbakefall. Til bruk i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi ved adjuvant behandling av voksne med HER2-positiv tidlig brystkreft med høy risiko for tilbakefall (høy risiko definert som lymfeknute-positiv eller hormonreseptor-negativ sykdom).

Metastatisk brystkreft: Til bruk i kombinasjon med trastuzumab og docetaksel hos voksne med HER2-positiv metastatisk eller lokalt tilbakevendende inoperabel brystkreft, som tidligere ikke har fått HER2-rettet behandling eller kjemoterapi for metastatisk sykdom.

Vanlig startdose er 840 mg, administrert intravenøst over 60 minutters, etterfulgt hver tredje uke av en vedlikeholdsdose på 420 mg, administrert over 30 til 60 minutter.

Se Monoklonale antistoffer nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

De vanligste bivirkningene er anemi, febril nøytropeni, trombocytopeni, blødning (inkl. neseblødning), oppkast, magesmerter, kvalme, forstoppelse, diare, dyspné, tretthet, muskel- og skjelettsmerter og hodepine. Venstre ventrikkeldysfunksjon, transaminasestigning, perifer nevropati, hypersensitivitetsreaksjoner og pneumonitt forekommer også.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Virkningsmekanismen tilsier at pertuzumab ikke bør brukes av gravide.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Immunglobuliner (IgG) utskilles i morsmelk. Tilbakeholdenhet anbefales pga. en mulig effekt på immunsystemet.

Venstre ventrikkels ejeksjonfraksjon skal kartlegges før oppstart av behandling og hver tredje syklus. Overvåkning av pasienten under og første time etter behandling.

Prevensjon. Bivirkninger.

Pertuzumab

Se også Immunmodulerende immunglobuliner

Se SPC.

Se også Immunmodulerende immunglobuliner

Monoklonalt antistoff produsert i ovarieceller fra kinesisk hamster vha. rekombinant DNA-teknologi.

Virkningsmekanisme
Lavfukose, helhumant IgG1-basert EGFR-MET bispesifikt antistoff med immuncelleaktiverende effekt som retter seg mot tumorer med aktiverende EGFR ekson 20-innsettingsmutasjoner. Bindes til det ekstracellulære området til EGFR og MET. Forstyrrer EGFR- og MET-signaleringsfunksjonene ved å blokkere ligandbinding og øke nedbryting av EGFR og MET. Forebygger dermed tumorvekst og -utvikling. Ved tilstedeværelse av EGFR og MET på overflaten til tumorcellene, kan immuneffektorceller, som NK-celler og makrofager, også rette seg mot disse cellene for å destruere dem via hhv. antistoffavhengig cytotoksisitet (ADCC) og trogocytose.

Halveringstid er 15,7 dager (26% CV) etter administrering av anbefalt dose som monoterapi. Terapeutisk serumkonsentrasjon AUC₁ uke øker proporsjonalt over doseområdet 350-1750 mg. Etter administrering ved anbefalt dose og plan, var gjennomsnittlig serum AUC₁ uke ca. 2,9 × høyere etter 5. dose, etter ukentlig dosering, sammenlignet med 1. dose. Steady state ble oppnådd etter ca. 2 måneder ved dosering hver 2. uke (innen 9. infusjon) ved 1050 mg, og gjennomsnittlig serum AUC₁ uke var ca. 2,4 × høyere ved steady state sammenlignet med 1. dose.

• I kombinasjon med lazertinib til førstelinjebehandling av voksne med fremskreden ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med EGFR ekson 19-delesjoner eller ekson 21-L858R-substitusjonsmutasjoner.
• I kombinasjon med karboplatin og pemetreksed til behandling av voksne med fremskreden NSCLC med EGFR ekson 19-delesjoner eller ekson 21-L858R-substitusjonsmutasjoner etter at tidligere behandling, inkl. en EGFR-tyrosinkinasehemmer (TKI), har mislyktes.
• I kombinasjon med karboplatin og pemetreksed til førstelinjebehandling av voksne med fremskreden NSCLC med aktiverende EGFR ekson 20-innsettingsmutasjoner.
• Som monoterapi til behandling av voksne med fremskreden NSCLC med aktiverende EGFR ekson 20-innsettingsmutasjoner, etter at platinabasert behandling har mislyktes.

Spesialistoppgave, se SPC.

Premedisinering
Før infusjon (uke 1, dag 1 og 2) skal antihistaminer, antipyretika og glukokortikoider gis for å redusere risikoen for Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR) (se tabell 4 på side 4 i SPC). For påfølgende doser må antihistaminer og antipyretika gis, mens antiemetika skal gis etter behov. Se tabell 4 i SPC for doseringsplan for premedisinering.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen.

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter fortynning: Kun til engangsbruk. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 10 timer ved 15-25°C i romlys. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold.

Tilberedning/håndtering
Fortynnes før bruk vha. aseptisk teknikk, se pakningsvedlegget. Infusjonsposer må være av polyvinylklorid (PVC), polypropylen (PP), polyetylen (PE) eller polyolefinblanding (PP+PE). Undersøkes visuelt mht. partikler og misfarging før administrering. Skal ikke brukes ved misfarging/synlige partikler.

Administrering
Fortynnet oppløsning gis i.v. ved bruk av infusjonssett med flytregulator og sterilt, ikke-pyrogent in-line-filter av polyetersulfon med lav proteinbinding (PES) (porestørrelse 0,22 eller 0,2 µm). Administreringsssettet må være enten polyuretan (PU), polybutadien (PBD), PVC, PP eller PE. Skal ikke gis samtidig med andre legemidler i samme i.v. slange. Fortynnet oppløsning skal gis innen 10 timer (inkl. infusjonstid) ved romtemperatur (15-25°C) og i romlys. Pga. hyppige IRR ved 1. dose skal infusjonen gis via perifer vene i uke 1 og uke 2. Kan gis via sentral vene de påfølgende ukene, når risikoen for IRR er lavere. Den innledende dosen skal gis i delte doser i uke 1, dag 1 og 2. Det anbefales å klargjøre den 1. dosen så nær opptil administreringen som mulig, for å maksimere sannsynligheten for at infusjonen kan fullføres i tilfelle IRR. Infusjonshastighet: Etter fortynning skal infusjonen gis i.v. ved infusjonshastighet som angitt i tabell 5 side 5 i SPC. Se samme tabell for infusjonshastigheter for administrering av amivantamab.

Svært vanlige: Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, stomatitt, fatigue (inkl. asteni), ødem, kløe, negletoksisitet, tørr hud, utslett, økt ALAT, ALP og ASAT. Myalgi, svimmelhet (inkl. svimmelhet ved anstrengelse og vertigo), infusjonsrelatert reaksjon (IRR), hypoalbuminemi, hypokalsemi, redusert appetitt.

Se SPC pkt 4.8 for utdypende.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Som for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling, se nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Graviditet
Ingen data for å vurdere risiko ved bruk under graviditet. Reproduksjonsstudier på dyr er ikke utført. Bruk av EGFR- og MET-hemmende molekyler hos drektige dyr viste økt forekomst av svekket embryoføtal utvikling, embryoletalitet og abort. Basert på denne virkningsmekanismen og funn i dyremodeller, kan amivantamab gi fosterskade. Bør ikke brukes under graviditet, med mindre fordel for mor oppveier potensiell risiko for fosteret. Hvis pasienten blir gravid under behandlingen, skal hun informeres om potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner bør bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter avsluttet behandling.

Amming
Utskillelse i morsmelk er ukjent. IgG utskilles i morsmelk de første dagene etter fødsel, og reduseres til lave konsentrasjoner etter kort tid. Risiko for barn som ammes i denne korte perioden etter fødsel kan ikke utelukkes, selv om IgG trolig nedbrytes i mage-tarmkanalen til barnet som ammes og ikke absorberes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet
Ingen data om effekt på human fertilitet. Effekt på fertilitet hos hann- og hunndyr er ikke vurdert i dyrestudier.

Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): IRR = hoste, frysninger, feber, flushing, hodepine, følelse av stor tunge eller trang hals, dyspné, BT-fall. Se SPC Dosering. Infusjonen skal avbrytes ved første tegn på infusjonsrelaterte reaksjoner. Ytterligere støttende
legemidler, f.eks. ytterligere glukokortikoider, antihistamin, antipyretika og antiemetika, skal
administreres som klinisk indisert (se pkt. 4.4 i SPC).

• Grad 1–3 (mild–alvorlig): Når symptomene opphører, skal infusjonen gjenopptas med 50 % av den forutgående hastigheten. Hvis det ikke er andre symptomer, kan hastigheten økes i henhold til den anbefalte infusjonshastigheten (se tabell 5 i SPC). Samtidige legemidler skal administreres ved neste dose (se tabell 4 i SPC).
• Residiverende grad 3 eller grad 4 (livstruende): Seponer amivantamab permanent.

Interstitiell lungesykdom (ILD): ILD eller ILD-lignende bivirkninger (som pneumonitt) er sett. Pasienten skal overvåkes mtp. symptomer som kan indikere ILD/pneumonitt (f.eks. dyspné, hoste, feber). Ved symptomer skal behandlingen midlertidig avbrytes i påvente av at symptomene undersøkes. Mistenkt ILD eller ILD-lignende bivirkninger skal vurderes, og egnet behandling skal iverksettes etter behov. Ved bekreftet ILD eller ILD-lignende bivirkninger skal preparatet seponeres permanent.

Reaksjoner i hud og negler: Utslett (inkl. akneiform dermatitt), kløe og tørr hud er sett. Soleksponering skal begrenses under og i 2 måneder etter behandling. Beskyttende klær og bruk av bredspektret UVA/UVB-solfaktor tilrådes. Alkoholfri mykgjørende krem anbefales på tørre områder. Ved hudreaksjoner bør topikale kortikosteroider og topikale og/eller orale antibiotika gis. Ved hendelser grad 3 eller dårlig tolererte hendelser grad 2 bør også systemisk antibiotika og orale steroider gis. Pasienter med alvorlig utslett som har atypisk utseende eller fordeling eller manglende bedring innen 2 uker, skal straks henvises til dermatolog. Preparatet skal dosereduseres, midlertidig avbrytes eller seponeres permanent basert på alvorlighet, se SPC Dosering.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er sett. Ved bekreftet TEN skal preparatet seponeres.

Øyelidelser inkl. keratitt: Er sett. Pasienter med tiltakende øyesymptomer skal straks henvises til oftalmolog, og skal avbryte kontaktlinsebruk inntil symptomene er vurdert. For doseendring ved øyelidelse grad 3 eller 4, se SPC Dosering.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Kan fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning. Dette må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett.

Prevensjon. Bivirkninger.

Se DMP interaksjonssøk for L01FX18 (amivantamab).

Amivantamab