Miltefosin

Miltefosin ble utviklet som cancermedisin. Senere påvist høy aktivitet mot Leishmania parasitter. Eksakt virkningsmekanisme er ukjent, men samme molekylære virkemåte vist mot Leishmania parasitter som mot cancerceller; forstyrrelse av lipidavhengige signalsystemer i cellene og apoptose.

Behandling av visceral, kutan og mukokutan leishmaniasis.

Vanlige (>10 %): Gastrointestinale (kvalme, oppkast, magesmerter, nedsatt appetitt, diaré, bevegelsesintoleranse). Genitourinale (redusert sædcellemotilitet, redusert ejakulasjonsvolum, lavt antall sædceller, smerter i scrotum, reduksjon i sædmorfologi). Trombocytopeni. Økte serumtransaminaser. Svimmelhet, hodepine. Økt serumkreatinin.

Mindre vanlige (1-10 %): Dermatologiske (cellulitt, ecthyma, kløe, pyoderma, hudutslett, Stevens-Johnson syndrom, urticaria. Gastrointestinale (meteorisme, obstipasjon, dysfagi, flatulens), ett tilfelle av fatal akutt pankreatitt rapportert. Genitourinale (tørr ejakulering, epididymitt, testikkelsmerter og -hevelse. Hematologiske (anemi, lymfadenopati, lymfangitt). Abscesser, svimmelhet, fatigue, parestesier, sykdomsfølelse, asteni og feber.

Voksne: 50 mg x 3 (2.5 mg/kg/d, max 150mg) i 28 dager.

Barn:

2-11 år: 2.5 mg/kg/dag delt på 2-3 doser i 28 dager.

>12 år og <25 kg: 50 mg /dag delt på 2-3 doser i 28 dager.

>12 år og >25 kg: 100 mg/dag delt på 2-3 doser i 28 dager.

>12 år og >50 kg: 50 mg x 3 i 28 dager.

Gis med fettholdig mat for å redusere GI-bivirkninger.

Proteinbinding: 98%.

Metabolisme: I lever. Fosfolipase D-liknende spalting av miltefosin frigjør kolin. Fettalkohol-innholdende fragmenter kan oksideres til palmitinsyre og gå videre inn i fettsyremetabolisme.

Halveringstid: t½ alpha: >6 dager; t½ beta: ~31 dager.

Tid før C: 4-7 timer.

Utskillelse: Galle (>99%). Urin (<0.2 % som uforandret virkestoff).

Graviditet. Overfølsomhet ovenfor noen av innholdsstoffene. Sjøgren-Larsson syndrom.

Kvinner i fertil alder må informeres om å bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose med miltefosin. Hvis orale kontraseptiva brukes og kvalme, oppkast og/eller diaré oppstår under behandling, skal det i tillegg brukes andre metoder for effektiv prevensjon.

Leverfunksjonstester (ASAT, ALAT, ALP, bilirubin), serum kreatinin og trombocytter ukentlig.

Oppfølging hos øyelege pga risiko for alvorlige toksiske øyebivirkninger.

Det må kontrolleres at kvinnelige pasienter i fertil alder ikke er gravide ved oppstart av behandling.

Miltefosin kan redusere ejakulasjonsvolum, totalt antall spermier, spermkonsentrasjon, -morfologi og motilitet som fører til nedsatt fertilitet. Varighet av ugunstige effekter er ukjent, men de fleste parametre har vist bedring etter 3-6 måneder etter siste miltefosindose.

Graviditet: Miltefosin er kontraindisert ved graviditet. Dyrestudier har vist toksisitet av miltefosin hos fosteret. Se også «Informasjon til pasienten» over.

Amming: Ukjent om miltefosin går over i morsmelk. Amming er ikke anbefalt under behandling og i 5 måneder etter siste dose med miltefosin.