Kapecitabin

Se også Antimetabolitter

Kapecitabin er et legemiddel som brukes peroralt, og som i prinsippet utøver sin effekt som fluorouracil. Det er en prodrug, som aktiveres ved å omdannes til fluorouracil. Dette skjer trinnvis gjennom tre reaksjoner. Fordi enzymet som katalyserer det siste trinnet, tymidylat fosforylase, er påvist i høyere konsentrasjon i flere svulster enn i normale vev, er det mulig at kapecitabin kan gi en relativ tumorselektivitet når det gjelder lokal dannelse av fluorouracil og cytotoksisk effekt.

Biotilgjengeligheten er opptil 100 %. Metaboliseres hovedsakelig i leveren, men også i tumorvev, via flere enzymer. Den aktive substansen er 5-fluorouracil. Denne metaboliseres ytterligere av DPD (se under farmakokinetikk for Fluorouracil). Halveringstiden er 30–55 minutter.

Metastaserende kolorektal kreft. Ventrikkelkreft. Gallegangskreft. Cancer mammae, fortrinnsvis som annenlinjes behandling.

Kapecitabin gis peroralt. Tablettene bør svelges med vann innen 30 minutter etter måltid. Stoffet er benyttet både som monoterapi og i kombinasjon med andre cytostatika. Den mest brukte doseringen er 2500 mg/m² daglig, fordelt på to doser, i 14 dager etterfulgt av 7 dagers opphold (se spesiallitteratur). Ved kombinasjon med stråling gis lavere doser, vanligvis 1650 mg/m² delt på 2 doser 5 dager per uke.

Felles for Pyrimidinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kapecitabin har som ventet bivirkninger som ligner fluorouracil. Som for fluorouracil, er sensitiviteten for kapecitabin og risikoen for bivirkninger høyere hos pasienter med lavt nivå av det nedbrytende enzymet dihydropyrimidin dehydrogenase (DPD). Meget vanlig er hånd-fot-syndromet med tørr atrofisk hud i håndflater og fotsåler, som er rapportert hos over 60 % og er hyppigere enn ved bruk av fluorouracil. Moderate gastrointestinale bivirkninger er forholdsvis vanlige, særlig kvalme, diaré, magesmerter og stomatitt. Men alvorlige reaksjoner forekommer, som lesjoner i øsofagus, ventrikkel og duodenum og gastrointestinale blødninger. Leveraffeksjon med hyperbilirubinemi forekommer. Beinmargstoksisitet er lite uttalt. Kardiotoksisitet er beskrevet.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler K.

Hos en tredel av pasientene må dosen justeres. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon anbefales dosereduksjon til 75 % av vanlig startdose. Hos pasienter over 70 år og ved redusert allmenntilstand anbefales startdosen redusert til 75 %, men dosen kan ev. justeres til vanlig nivå etter hvert dersom pasienten tåler det. Hvis dosen reduseres pga. bivirkninger, skal den ikke senere økes. Behandlingen må stanses ved blodig diaré eller stigende leverfunksjonsprøver (bilirubin > 3 ganger normalverdi, transaminaser > 2,5 ganger normalverdi).

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Følg pasienten nøye og vurder bivirkningene, bl.a. med tanke på dosereduksjon.

Prevensjon. Vanlige bivirkninger.