Jodofor/jod

Jod er et fast stoff som er lett løselig i alkohol, men lite løselig i vann ved romtemperatur. I vann dannes en rekke varianter, men det er bare fritt jod (I₂) og hypojodsyre (HOI) som har antimikrobiell effekt. Jodløsninger lages ved å løse opp jod, kaliumjodid eller natriumjodid i alkohol eller vann. Eksempler er jodtinktur (2 % jod eller 2,4 % kaliumjodid i alkohol) og Lugols løsning (5 % jod og 10 % kaliumjodid i vann). Alternativt kan jod danne komplekser med eller bindes til nøytrale polymerer med høy molekylvekt i såkalte jodoforer. Da øker løseligheten og stabiliteten ved at aktivt jod frigjøres langsomt over tid. Den vanligste jodoforen er poly(N-vinyl-2-pyrrolidon), som danner komplekser med trijodid i povidonjodid, og kan fremstilles både som vandig løsning og i alkohol. I jodoforer er konsentrasjonen av fritt jod redusert, og dermed også ulempene med jod (vond lukt, irritasjon av vev, avsetning av farge og korrosjon av metaller). I tillegg til å øke løseligheten av jod bidrar disse til å bedre penetrasjonen inn i organisk materiale og til å løse opp fettavleiringer. Jod er det minst reaktive av halogenene (fluor>klor>brom>jod).

Jod er et bredspektret desinfeksjonsmiddel med rask antimikrobiell effekt mot vegetative bakterier, mykobakterier og flere virus. Det har også en viss aktivitet mot sopp, men ikke mot bakteriesporer. Jod penetrerer bakterieveggen relativt raskt med direkte effekt på intracellulære protein- og nukleinsyrestrukturer.

Desinfeksjon av hud, sår og slimhinner. Tensidene i jodoforer har en rengjørende effekt.

Ulempene med fritt jod er at det setter farge, irriterer hud og slimhinner og gir relativt hyppig allergisk reaksjon. Jod kan skade silikon.