Itrakonazol

Antimykotika og Imidazol-/triazolderivater (systemisk bruk)

Itrakonazol er et imidazollignende middel. Midlet virker fungicid ved å hemme enzymer i ergosterolsyntesen, og dette fører til defekter i celleveggen. Itrakonazol har bredere aktivitet enn flukonazol mot bl.a. Candida albicans, Aspergillus og en del sjeldnere sopparter. I Norge brukes itrakonazol kapsler ved behandlingsresistent candidavaginitt.

Biotilgjengeligheten er 55 % ved peroral tilførsel. Absorpsjonen er best i surt miljø og ved samtidig inntak av mat. God penetrasjon til vev og kroppsvæsker, men ikke til cerebrospinalvæsken. Høye konsentrasjoner i bronkialsekret. Metaboliseres i leveren ved CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 20 timer etter en enkelt dosering, ca. 50 timer ved vedlikeholdsbehandling. Itrakonazol hemmer CYP3A4.

Candidavaginitt resistent mot lokal behandling. Profylakse ved kronisk granulomatøs sykdom (CGD).

Ved vaginitt: 200 mg × 2 i 2 dager. Kapslene skal svelges hele og tas umiddelbart etter et måltid. Pasienter med akyli eller som behandles med syrenøytraliserende midler, bør ta preparatet sammen med sur drikke, f.eks. coladrikker.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Triazolderivater under Imidazol-/triazolderivater nedenfor.

Felles for Imidazol-/triazolderivater (systemisk bruk):

Triazolderivater

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Hodepine, tretthet, svimmelhet, forvirring og hallusinasjoner. Ev. ventrikkeltakykardi, forlenget QT-tid («torsades de pointes»), hypokalemi og leverpåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Vanlige: Gastrointestinale symptomer, særlig kvalme, oppkast, diaré og magesmerter ved lengre tids bruk. Utslett, særlig hos immunkompromitterte. Kløe, hodepine og svimmelhet. Mild forbigående økning i leverenzymer. Hypokalemi.

Potensielt alvorlige: Hjertesvikt, perifere ødemer, lungeødem, hypertensjon. Alvorlig og normalt reversibel, men potensielt fatal levertoksisitet. Alvorlige hudreaksjoner som eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. AIDS-pasienter er mer utsatte.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskade.

Amming: Kan brukes av ammende.

Opptaket av itrakonazol er avhengig av pH, og man bør derfor unngå samtidig bruk av H₂-hemmere, protonpumpehemmere og antacida.

Itrakonazol bør brukes med stor forsiktighet av pasienter med nedsatt lever- og nyrefunksjon pga. liten erfaring. Hjertesvikt. Sannsynligvis porfyrogent. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Samtidig behandling med terfenadin, cisaprid eller statiner.

Leverfunksjon, serum-kalium.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Tegn på levertoksisitet som tretthet, kvalme og oppkast, mørk urin, gulsott.

Itrakonazol og pemetreksed: Vedlikeholdsbehandling av ikke-småcellet lungekreft (NSCLC)