Antivirale midler

Binder seg hemmende til den humane kjemokinreseptoren CCR5 og hindrer derved CCR5-tropiske hiv-1-stammer i å bruke CCR5 som koreseptor for å komme intracellulært etter først å adhere til CD4-molekylet. Har ingen effekt på hiv-varianter som bruker andre kjemokin-koreseptorer for entry, slik som f.eks. CXCR4-tropiske hiv-varianter. Pasientens dominerende hiv-stamme må derfor være karakterisert som ren R5-tropisk før oppstart.

Biotilgjengelighet av en peroral dose er ca. 25 %. Metabolisme ved først og fremst CYP3A4 og må derfor doseres individuelt ut i fra metabolismen til andre legemidler som tas samtidig, inklusiv en rekke hiv-midler (se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk). Utskilles hovedsakelig via feces, men også noe i metabolisert form i urin. Halveringstiden er ca. 13 timer.

Gis til behandlingserfarne pasienter som har fått påvist CCR5-tropisk virus etter testing av siste plasmaprøve med hiv RNA > 1000 kopier/ml ved spesiallaboratorier. Må gis i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Vil i praksis mest bli benyttet som supplement i behandling av hiv-infeksjon med utbredt resistens mot flere klasser av antiretrovirale midler.

Dosering vil variere mellom 150 mg, 300 mg eller 600 mg to ganger daglig avhengig av om det samtidig brukes CYP3A4-induktorer eller hemmere i hiv-regimet, etter vurdering av lege med erfaring i hiv-behandling.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 300 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Begrenset erfaring, se ev. Hiv proteasehemmere. Kvalme og hypotensjon er vanlig. Myokardinfarkt er rapportert. Ev. EKG-forandringer.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder å følge EKG.

Vanligvis godt tolerert. Egne bivirkningsprofiler er komplisert ved at maraviroc stort sett er gitt samtidig med andre hiv-midler. Spesielt kvalme, men også andre gastrointestinale symptomer, svimmelhet, utslett, hoste, asteni, søvnløshet og økning i leverenzymer er observert. Svimmelhet pga postural hypotensjon sees hyppigst ved maksimal døgndose (1200 mg).

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.

Bør foreløpig brukes med forsiktighet hos eldre > 65 år, barn og hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Bivirkninger som man tror kan relateres til maraviroc bør rapporteres, spesielt fordi virkningsmekanismen her ikke er på virale komponenter, men på en human reseptor.

Overfølsomhet overfor maraviroc eller hjelpestoffer (soya, peanøtter).

Antivirale midler

Fostemsavir er et peroralt prodrug som omdannes til aktivt temsavir og hemmer hiv-infeksjon av CD4+ vertsceller.

Fostemsavir er et prodrug som hydrolyseres til det aktive stoffet temsavir i tarmen. Temsavir hemmer selektivt interaksjonen mellom hiv-1 og cellulært CD4-reseptor ved at temsavir binder seg til gp120-subenheten på hiv-1-membranglykoprotein gp160. Dette hindrer at viruset trenger inn i cellen og infiserer vertscelller.

Den antiretrovirale effekten av temsavir begrenser seg til hiv-1 gruppe M-stammer, som er dominerende globalt, mens hiv-1 non-M stammer er mest endemisk i Vest-Afrika. Også noen M-varianter kan ha nedsatt effekt av temsavir, slik at bruk bør underbygges med sekvensering av dominant hiv-variant hos aktuell pasient.

Behandling av voksne med multilegemiddelresistent hiv-1-infeksjon i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler, hvor det ikke er mulig å etablere et suppresivt antiviralt regime.

Forskrives av leger med erfaring i håndtering av hiv-infeksjon.

600 mgx2 daglig.

Absorpsjon: Fostemsavir metaboliseres til temsavir ved alkalisk fosfatase på lumenoverflaten i tynntarmsepitel til lett absorberbart aktiv komponent temsavir.

Biotilgjengelighet: Absolutt biotilgjengelighet av temsavir er 26,9%.

Metabolisme: Temsavir metaboliseres primært gjennom hydrolyse (esterase) og sekundært gjennom oksidasjon (CYP3A4). Nær fullstendig metabolisering in vivo.

Eliminasjon: Halveringstid på ca 11 timer.

Ingen spesifikk behandling ved overdosering. Temsavir er i stor grad bundet til plasmaproteiner, og det er derfor usannsynlig at signifikante mengder kan fjernes ved dialyse.

Se også Forgiftninger

De vanligste bivirkningene er diaré, hodepine, kvalme, utslett, abdominalsmerte og oppkast. Den alvorligste bivirkningen er IRIS (immun rekonstitusjons-inflammasjonssyndrom) som ved oppstart eller effektivisering av annen antiretroviral behandling

Graviditet: Det er begrensede data på bruk av fostemsavir hos gravide kvinner. Dyrestudier indikerer lite eller ingen teratogen effekt. Foreløpig anbefalt å unngå bruk av fostemsavir under graviditet.

Amming: Ukjent om fostemsavir skilles ut i morsmelk. Hiv-smittede kvinner anbefales å ikke amme for å unngå smitte av spedbarnet.

QTc-forlengelse: Fostemsavir har vist å forlenge QTc-intervallet ved høye doser og skal derfor brukes ved forsiktighet hos pasienter med historikk med forlenget QTc-intervall, når det brukes i kombinasjon med legemidler med kjent risiko for torsade de pointes eller eksisterende relevant hjertesykdom.

Se SPC for flere detaljer.

Temsavir er substrat av CYP3A4, P-glykoprotein (P-gp) og brystkreft-resistensprotein (BCRP).

Sterke CYP3A4-indusere (f.eks karbamazepin, fenytoin, rifampecin, enzalutamid, johannesurt) kan redusere konsentrasjonen av temsavir og føre til tap av virologisk respons.

Temsavir har vist til å øke konsentrasjonen av etinyløstradiol i orale prevensjonsmidler. Det bør derfor vises forsiktighet hos pasienter med risiko for tromboembolisme.

Temsavir hemmer OATP1B1 og OATP1B3 samt BCRP og kan derfor påvirke plasmakonsentrasjonen av substrater av OATP1B1/1B3 og BCRP (f.eks, elbasvir/grazoprevir, statiner og tenofoviralafenamid).

Se flere detaljer i SPC, DMPs interaksjonssøk og hos HIV Drug Interactions.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller hjelpestoffene.

Samtidig administrering av sterke CYP3A-indusere (se interaksjoner).

Det bør informeres om at det er rapportert hodepine, svimmelhet og døsighet under behandling som kan være plagsomme og redusere kjøreferdighet.

Se Nye metoder.