Foscarnet

Antivirale midler

Fosfonomaursyrederivat er en selektiv hemmer av viral DNA polymerase.

In vitro hemmer midlet en rekke forskjellige virus, inkludert alle kjente humane herpesvirus, hepatitt B virus og hiv. Ingen kryssresistens med aciklovir; virker derfor mot aciklovirresistent HSV. Størst klinisk erfaring har man bare med infeksjoner forårsaket av cytomegalovirus (CMV). Resistensutvikling under behandling forekommer.

God penetrasjon til vev og kroppsvæsker. Høye, men variable, konsentrasjoner i beinvev og cerebrospinalvæsken.

Metaboliseres ikke.

Utskilles via nyrene. Aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er tofasisk: Initialt 2–4 timer, deretter terminal intracellulær halveringstid 1–8 dager (fra beinvev).

• Cytomegalovirus (CMV)-retinitt og CMV enteritt ved AIDS (alternativ til ganciklovir)
• CMV sykdom og/eller viremi etter hematopoetisk stamcelletransplantasjon
• Mukokutan Herpes simplex virus (HSV)-infeksjon hos immunkompromitterte pasienter når aciklovir ikke har effekt

Alternativ hos voksne pasienter, dosering individualiseres. Første døgns behandlingsopplegg til pasienter med normal nyrefunksjon. Prehydrering med fysiologisk NaCl før foscarnet-infusjon anbefales. Behandlingstiden er vanligvis 2–3 uker. Ved immunsvikt kan det være nødvendig med vedlikeholdsbehandling. Foscarnet skal ikke gis til barn, mangler effekt- og sikkerhetsdata.

1. CMV-retinitt: Intravenøs infusjon: 60 mg/kg kroppsvekt × 3 eller 90 mg/kg × 2. Infusjonstiden bør ikke være kortere enn henholdsvis 1 time og 2 timer. Vedlikeholdsdose: 90-120 mg/kg × 1
2. HSV-infeksjon: 40 mg/kg i løpet av minst 1 time × 3

Må gis med forsiktighet til pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Foscarnet må ikke blandes i oppløsninger som inneholder kalsium eller mer enn 100 mg glukose per ml. Andre legemidler bør generelt ikke infunderes via samme kateter som foscarnet.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Voksne: 12 g intravenøst ga lett forgiftning (parestesier). Plasmanivå på 1617 mol/l ga krampeanfall.

Klinikk: Kvalme, hodepine, tretthet, parestesier, tremor, hallusinasjoner, kramper og hypokalsemi. Ev. nyrepåvirkning.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Sørg for god diurese. Symptomatisk behandling.

Bivirkninger er meget vanlig. Nedsatt nyrefunksjon forekommer hos ca. halvparten av pasientene, og dialyse kan bli nødvendig. Adekvat hydrering kan forhindre nyreaffeksjon. Forstyrrelser i kalsiummetabolismen, beinmargsdepresjon, tromboflebitt, sår på slimhinner i urogenitaltraktus og symptomer fra sentralnervesystemet som meningisme og epileptiske anfall forekommer også. Subjektive symptomer som kvalme, hodepine, slapphet, tørste forekommer ofte og kan bli så uttalte at behandlingen må avbrytes.

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se også generelt Antivirale midler.

Foscarnet må gis med stor forsiktighet til pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Adekvat hydrering reduserer risikoen for nyretoksisitet og urethraskader. Foscarnet må infunderes langsomt og i ikke for sterke løsninger. Pasientens nyrefunksjon må kontrolleres.

Infusjonsvæsken må ikke oppbevares i kjøleskap og må anvendes innen 12 timer etter anbrudd.