Flukonazol

Antimykotika og Imidazol-/triazolderivater (systemisk bruk)

Flukonazol har fungistatisk effekt ved å hemme soppens ergosterolsyntese, hvilket fører til defekter i celleveggen. Flukonazol er kjemisk nært beslektet med de egentlige imidazolderivatene, men har en kraftigere antimykotisk effekt og er derfor blitt godkjent til behandling av systemiske soppinfeksjoner.

Resistensutvikling mot flukonazol er påvist under langvarig behandling. Da flukonazol er ett av meget få midler med god klinisk effekt ved visse alvorlige soppinfeksjoner, er det viktig at det bare brukes på klare indikasjoner.

De fleste stammer av Candida albicans og kryptokokker er følsomme for flukonazol. Øvrige gjærsopparter kan i varierende grad være resistente mot midlet. Coccidioidomykose.

Biotilgjengeligheten er 90 % eller høyere ved peroral tilførsel. God penetrasjon til vev og kroppsvæsker, også til cerebrospinalvæsken. Metaboliseres noe i leveren. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 80 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 30 timer. Flukonazol hemmer CYP3A4 og CYP2C9 og har derfor interaksjoner med andre legemidler som metaboliseres av disse enzymene.

Candidavaginitt resistent mot annen behandling. Systemiske og invasive candidainfeksjoner inkludert candidaøsofagitt etter at følsomhet for middelet er verifisert. Oral candidiasis hos immunkompromitterte. Kryptokokkmeningitt. Verifisert soppinfeksjon i hud forårsaket av dermatofytter (tinea corporis/cruris) der lokalbehandling har sviktet eller anses uhensiktsmessig. Forebygging av soppinfeksjoner hos pasienter med vedvarende nøytropeni. Coccidioidomykose.

Voksne:

1. Kryptokokkmeningitt: Initialt 800 mg, deretter 400 mg daglig i minst 6–8 uker. Residivprofylakse 150–200 mg daglig
2. Systemiske og invasive candidainfeksjoner: Initialt 800 mg, reduksjon til 200–400 mg × 1 ved klinisk respons
3. Oral candidiasis og 200–400 mg på dag 1, deretter100 mg daglig i 2–4 uker
4. Candidaøsofagitt, særlig hos immunkompromitterte: 200-400 mg x 1
5. Candidavaginitt resistent mot annen behandling: 150 mg som engangsdose, ev. tillegg av 50 mg daglig i en uke dersom effekt ikke oppnås

Dosering og varighet av behandlingen er avhengig av soppart og lokalisasjon. Absorpsjonen er så god at midlet vanligvis kan gis peroralt. Ved intravenøs infusjon bør infusjonshastigheten ikke overskride 10 mg/minutt. Redusert dosering ved nyresvikt (kreatininclearance under 40 ml/minutt). Barn, se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: < 400 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: 1 g ga ingen og 8,2 g ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Triazolderivater nedenfor

Felles for Imidazol-/triazolderivater (systemisk bruk):

Triazolderivater

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Hodepine, tretthet, svimmelhet, forvirring og hallusinasjoner. Ev. ventrikkeltakykardi, forlenget QT-tid («torsades de pointes»), hypokalemi og leverpåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Bivirkningene er sjelden så alvorlige at behandlingen må avbrytes. Vanlige: Gastrointestinale bivirkninger som kvalme, smerter, flatulens og diaré. Utslett, kløe, hodepine, svimmelhet. Økning i levertransaminaser, alkalisk fosfatase og bilirubin. Potensielt alvorlige: Alvorlig og normalt reversibel, men potensielt fatal levertoksisitet. Alvorlige hudreaksjoner som eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. AIDS-pasienter er mer utsatte. QT-forlengelse og torsades de pointes. Anafylaksi (se T9 Anafylaktiske reaksjoner).

Graviditet: Flukonazol skal ikke brukes under graviditet med mindre det er strengt nødvendig. Data tyder på at risikoen for spontanabort og medfødte misdannelser også omfatter bruk av flukonazol i lavere doser (se melding fra Direktoratet for medisinske produkter, november 2023).

Amming: Overgang til morsmelk er høy. Kan brukes av ammende ved korttidsbehandling (≤ 2 uker).

Pasienter som får hudutslett eller leverforandringer ved bruk av flukonazol, bør følges nøye. Midlet bør gis med forsiktighet til pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon og pasienter med en potensielt proarytmisk tilstand. Sannsynligvis porfyrogent.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.