Faricimab

Humanisert bispesifikt IgG1-antistoff som nøytraliserer angiopoetin-2 (Ang-2) og vaskulær endotelial vekstfaktor A (VEGF-A), og dermed reduserer vaskulær permeabilitet, inflammasjon, hemmer patologisk angiogenese og gjenoppretter vaskulær stabilitet.

C_max etter omtrent 2 dager. T_1/2 ca. 7,5 dager. Metabolismen er ikke fullstendig kartlagt, men det antas at faricimab kataboliseres i lysosomer til små peptider og aminosyrer, som deretter utskilles renalt.

Neovaskulær (våt) aldersrelatert makuladegenerasjon (nAMD), nedsatt syn som følge av diabetisk makulaødem (DME) eller som følge av makulaødem, sekundært til retinal veneokklusjon (gren-RVO eller sentral RVO). Kun indisert hos voksne.

De første 4 dosene: 6 mg intravitrealt hver 4. uke, deretter persontilpasset behandling basert på sykdomsaktivitet:

nAMD: Hver 16. uke ved ingen aktivitet, ellers hver 8. eller 12. uke
DME: Hver 4. – 16. uke RVO: Hver 4. uke til hver 4. måned.

Monitorering mellom dosene etter behov.

Kanylen føres 3,5-4 mm bak limbus inn i glasslegemet; unngå den horisontale meridianen og sikt mot øyeeplets sentrum. Injiseres sakte. NB: Nytt skleralt injeksjonssted for hver påfølgende injeksjon. Etter injeksjonen skal pasienten umiddelbart undersøkes for økt intraokulært trykk (IOP).

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Økt injeksjonsvolum kan øke intraokulært trykk.

Behandling: Symptomatisk behandling. Følg ev. intraokulært trykk.

Glasslegemeløsning, katarakt, konjunktival blødning, mouches volantes, retinal pigmentepitelrift (kun AMD), økt intraokulært trykk og øyesmerter.
Bivirkninger som krever oppfølging eller dosejustering: Retinalt pigmentepitelrift, økt IOP, retinal vaskulitt og rhegmatogen netthinneløsning.

Graviditet: Opplysninger mangler. Amming: Opplysninger mangler.

Hyppigere injeksjoner øker risikoen for komplikasjoner, vær derfor ekstra obs ved behandlingsintervaller på ≤8 uker. Forbigående økt IOP kan forekomme innen 60 minutter etter injeksjon; utvis forsiktighet ved dårlig kontrollert glaukom. Sikkerhet og effekt ved bilateral behandling er ikke undersøkt, og samtidig behandling med andre anti-VEGF-legemidler frarådes.

Behandling bør ikke gis ved rhegmatogen retinal løsning, stadium 3/4 makulahull, eller retinalt brudd, og bør kun gjenopptas etter tilstrekkelig utbedring. Unngå behandling hvis BCVA reduseres med ≥30 bokstaver, eller ved intraokulær operasjon siste/neste 28 dager. Ikke gi behandling ved IOP ≥30 mm Hg, subretinal blødning i fovea, eller ved blødningsomfang ≥50% av lesjonsområdet.

Forsiktighet kreves ved risiko for rift i retinalt pigmentepitel, spesielt ved stor/høy pigmentepitelløsning.

Aktive eller mistenkte okulære eller periokulære infeksjoner. Aktiv intraokulær inflammasjon.

IOP og perfusjon av synsnervehodet bør monitoreres.

Behandling av voksne pasienter med neovaskulær (våt) aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD).

Behandling av voksne pasienter med nedsatt syn som følge av diabetisk makulaødem (DME).

Viktighet av å umiddelbart rapportere eventuelle symptomer på endoftalmitt, intraokulær inflammasjon, rhegmatogen retinal løsning, retinal rift eller iatrogen traumatisk katarakt.

Synsforstyrrelser etter injeksjon kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.