Durvalumab

Monoklonalt antistoff produsert i mammalske celler (ovarieceller fra kinesisk hamster) vha. rekombinant DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme: Binder programmert celledød‑ligand‑1 (PD-L1) og blokkerer interaksjonen mellom PD-L1 og reseptorene for programmert celledød‑1 (PD-1) og B7-1. Blokkerer selektivt interaksjonen mellom PD‑L1 og PD‑1 og B7-1. Selektiv blokkering forsterker immunsystemets antitumorrespons og øker T-celleaktivering. Induserer ikke antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC).

Halveringstid: Ca 18 dager.

• Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC)
• Småcellet lungekreft (SCLC)
• Galleveiskreft (BTC)
• Hepatocellulært karsinom (HCC)
• Endometriekreft
• Muskelinvasiv blærekreft (MIBC)
• Adenokarsinom i ventrikkel eller gastroøsofageale overgang

For utdypende, se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk durvalumab.

Spesialistoppgave.

Se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk durvalumab for detaljer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Monoklonale antistoffer i kreftbehandling nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Svært vanlige: Hypotyreoidisme, abdominalsmerte, diaré, feber, pruritus, utslett, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon, hoste/slimhoste, pneumonitt.

For fullstendig oversikt, se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk durvalumab.

Immunrelaterte tilstander i bla. hud, hjerte, lunge, lever, nyre, gastrointestinaltraktus. Alvorlig infusjonsrelaterte reaksjoner er rapportert.

Se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk durvalumab for detaljer.

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Kan potensielt påvirke svangerskapet, og i en allogen graviditetsmodell i mus førte forstyrrelse av PD-L1-signalveien til økning i fosterdød. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksisitet. Humant IgG₁ er kjent for å krysse placentabarrieren, og overgang til placenta er bekreftet i dyrestudier. Durvalumab kan skade fosteret, og anbefales ikke under graviditet og til fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon under og i minst 3 måneder etter behandling. Kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon under og i minst 3 måneder etter behandling.

Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Undersøkelser i cynomolgus-aper har vist lave durvalumabnivåer i melk ved dag 28 etter fødsel. Antistoffer kan overføres til human morsmelk, men potensialet for opptak og skade hos nyfødte er ikke kjent. Risiko for diende barn kan imidlertid ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen skal avsluttes/avstås fra.

Fertilitet: Ingen data vedrørende potensiell effekt på fertilitet.

Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Prevensjon. Bivirkninger.

Durvalumab