Duloksetin

For mer informasjon på gruppenivå, se Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI).

Duloksetin er en kombinert serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer og har effekt ved depresjon. Forhøyede nivåer av noradrenalin og serotonin antas dessuten å gi økt tonus i urinrøret og kraftigere lukning av urethra.

Biotilgjengeligheten er 30–80 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres fullstendig i leveren ved CYP1A2 og CYP2D6. Metabolittenes aktivitet er ikke fullstendig klarlagt. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 8–17 timer.

Depressive lidelser. Smerter ved perifer diabetisk nevropati. Generalisert angstlidelse. Moderat til alvorlig stressinkontinens for kvinner. Samme virkestoff men forskjellige salgsnavn.

Depresjon: Anbefalt dose er 60 mg daglig i en dose, fortrinnsvis om morgenen. Dosen settes ned til 30 mg daglig dersom bivirkninger tilsier det eller økes til maksimalt 120 mg daglig ved manglende effekt ved lavere doser. Duloksetin anbefales ikke til barn eller ungdom. Stressinkontinens: Anbefalt dose er 40 mg 2 ganger daglig. Dosen kan reduseres til 20 mg 2 ganger daglig, f.eks. dersom bivirkninger tilsier det.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 60 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 8,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Skjelvinger, CNS-depresjon, takykardi, hypertensjon og ev. mydriasis. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper og EKG-forandringer. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG ved fare for alvorlig forgiftning.

Vanligste bivirkninger er kvalme, hodepine, munntørrhet, tretthet, søvnløshet og forstoppelse.

Må brukes med forsiktighet hos pasienter som kan ha forhøyet intraokulært trykk eller trangvinkelglaukom. Kan øke blodtrykket, ved kjent hypertensjon må det utøves forsiktighet. Seponering bør skje gradvis. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Må ikke gis samtidig med MAOH eller de første 2 ukene etter behandling med uselektive, irreversible MAOH. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med alvorlig hypertensjon.

Felles for Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI):

Graviditet: Det er få prospektive studier av gravide som har brukt SNRI. Nyere metaanalyser gir ikke holdepunkter for teratogen effekt eller mentale utviklingsforstyrrelser. Seponeringssymptomer kan oppstå hos nyfødte når mor har brukt legemidlene nær termin. Bruk under graviditetens siste måned kan øke risikoen for postpartumblødning.

Amming: Alle SNRI antidepressiver passerer over til morsmelken i små til moderate mengder. SNRI antidepressiver anses i dag å være forenlig med amming da eksponering gjennom barnets serumkonsentrasjon er svært lav, med forbehold for premature barn.

Se også antidepressiva i G8 A og under de enkelte legemidlene.

Pasienter behandlet for stressinkontinens bør kontrolleres etter 2–4 uker for å vurdere effekt og bivirkninger. Ved plagsomme bivirkninger kan dosen halveres. Ved manglende effekt etter 4 uker bør preparatet seponeres.

Vedrørende oppfølging ved depresjon som indikasjon for behandling, se Antidepressiver.

Serumskonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Ved behandling av stressinkontinens bedres effekten av preparatet ved samtidig bekkenbunnstrening.

Seponeringsreaksjoner kan forekomme etter brå seponering. Symptomene er svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser, hodepine, irritabilitet, kvalme, parestesier (ofte som følelse av elektriske støt) og kortvarig desorientering. Kan vare fra få dager opptil 3 uker, hos noen pasienter mer. Motvirkes ved langsom nedtrapping, gjerne med 25 % av opprinnelig dose hver uke eller sjeldnere om pasienten har mye symptomer.