Doksazosin

Felles for Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister:

Selektive alfa-1-reseptorantagonister. Relakserer glatt muskulatur via postsynaptisk blokade i vev der stimulering av adrenerge alfa-1-reseptorer gir økt kontraksjon. Effektene på blodårer, blærehals, urinblærens sfinkter, prostatakapsel og urethras proksimale del utnyttes terapeutisk. Alfa-1-reseptorantagonister har derfor virkning og indikasjon i behandling av hypertensjon og benign prostatahyperplasi (BPH). Den blodtrykkssenkende effekten skyldes først og fremst nedsatt perifer karmotstand, muligens hemning av sympatikusaktiviteten via effekt på sentralnervesystemet og i noen grad reduksjon av hjertets kontraksjonskraft pga. blokade av hjertets alfa-1-reseptorer.

I behandling av hypertensjon er doksazosin best undersøkt. I tillegg til blodtrykksreduksjonen går totalkolesterol og LDL-kolesterol litt ned, mens effekten på HDL-kolesterol er usikker Triglyseridnivået i blodet går ned. Glomerulær filtrasjon er uendret. Urinsyre, glukose og kalium i serum endres ikke. Selv om alfa-1-reseptorblokade gir gunstige hemodynamiske effekter, reduserer hjertehypertrofi og har metabolske effekter som kan synes gunstige, mangler dokumentasjon for at doksazosin reduserer mortalitet ved behandling av hypertensjon og medikamentet er derfor ikke førstevalg i behandling av hypertensjon, men kan gis som tillegg ved manglende effekt av annen dokumentert anti-hypertensiv behandling. Det er også vist at doksazosin som monoterapi hos hypertonikere med en eller flere andre koronare risikofaktorer er assosiert med økt utvikling av hjertesvikt. Dette skyldes antagelig blokade av hjertets alfa-1- reseptorer. Doksazosin skal derfor ikke brukes som monoterapi når pasienten i tillegg har koronarsykdom eller hjertesvikt. I tillegg til doksazosin har terazosin (ikke-selektiv alfa-1-reseptorantagonist) indikasjon hypertensjon, men mangler dokumentasjon fra studier med kliniske endepunkter.

Alfa-1A-selektive reseptorantagonister benyttes i behandling av BPH. Midlene reduserer tonus i blærehalsen, interne sfinkter, prostatakapsel og proksimale urethra ved å blokkere alfa-1A-reseptorene som er den reseptor-subtypen som finnes her. Derfor kan adrenerge alfa-1-reseptorantagonister gi bedre blæretømming ved benign prostatahyperplasi og tømmingsmotstand i blærehalsen. Dette kan gi raskere vannlating og redusere volumet av resturin. Alfa-1-reseptorantagonister kan gis i påvente av annen behandling, hvis annen behandling ikke er aktuell, eller hvis pasienten ikke ønsker annen behandling. Alfuzosin (ikke markedsført i Norge), terazosin og særlig tamsulosin har en viss selektivitet for urinveiene i forhold til blodårene. Blokade av adrenerge alfa-1D-reseptorer i detrusor synes å kunne motvirke hyperaktivitet i blæren. Tamsulosin er også tilgjengelig i kombinasjon med solifenacin som er en kompetitiv og selektiv muskarinreseptorantagonist. Solifenacin letter problemer med blærefyllingen/vannlatingstrang (hemmer acetylkolin-aktivering av M3-reseptorer i blæren).

Hypertensjon. Som tilleggsbehandling ved manglende respons på annen anti-hypertensiv behandling. Symptomatisk behandling av benign prostatahyperplasi (BPH).

Biotilgjengeligheten er 60–70 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren ved demetylering og hydroksylering. Halveringstiden er ca. 20–25 timer.

Se også Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister. Følgende er også rapportert (sjelden) for doxazosin: agitasjon, skjelvinger, impotens, allergi, leveraffeksjoner, neseblødning, arytmier, hjerteinfarkt, tåkesyn.

1. Hypertensjon: Depottabletter: Initialt 4 mg per døgn i en til to uker. Deretter om nødvendig dobling av dosen hver annen uke til maksimalt 16 mg per døgn
2. Symptomatisk ved benign prostatahyperplasi: Depottabletter: Initialt 4 mg daglig, om nødvendig kan dosen dobles etter to uker til maksimalt 8 mg daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 4 mg (depot) forventes ingen eller lette symptomer. Maksimalt 40 mg til 13-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 16 mg ga lett og maksimalt 40 mg ga moderat forgiftning.

Klinikk: Hovedproblemet er hypotensjon (kardilatasjon), og sirkulasjonssvikt. Takykardi og ev. arytmier. Hodepine og svimmelhet. Dyspné. Ev hypoglykemi og hypokalemi.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vasopressorer (forslagsvis noradrenalin) ved behov. Øvrig symptomatisk behandling.

Felles for Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister:

Nylig gjennomgått hjerteinfarkt hvis ikke samtidig behandling med betareseptorantagonist. Alfuzosin bør ikke gis ved sterkt nedsatt leverfunksjon.

Felles for Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler. For doxazosin er overgang til morsmelk er minimal.

Se antihypertensiva Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk).

Felles for Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister:

Må ikke brukes som eneste legemiddel når pasienten også har koronarsykdom eller takykardi; må da i så fall kombineres med betareseptorantagonist. Forsiktighet i trafikk og ved risikofylt arbeid inntil reaksjonen på stoffet er kjent. Start alltid med lav dose med tanke på uforutsett kraftig blodtrykksfall. Forsiktighet hos pasienter med hjertesvikt eller med risiko for utvikling av hjertesvikt.

Felles for Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister:

Undersøk på ortostatisk hypotensjon, særlig hos eldre. Kontroller om brystsmerter oppstår/forverres. Kontroller nøye pasienter med hjertesvikt. Spør om symptomer på redusert blærekontroll (inkontinens) hos kvinner. Ev. resturinmåling ved bruk mot prostatahypertrofi, se også Prostatahyperplasi.

Felles for Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister:

Viktig å følge startdoseringsanvisning. Bør ikke glemme å ta preparatet flere ganger på rad, i så fall må dosen reduseres og trappes gradvis opp. Risiko for blodtrykksfall, ev. synkope, særlig når pasienten får andre blodtrykkssenkende legemidler. Forsiktighet i trafikk og ved risikofylt arbeid inntil reaksjon på stoffet er kjent.