Mannitol (ved cystisk fibrose)

Mannitol 150 mg/ml er en sukkeralkohol som kun langsomt vil passere inn i kroppens celler (cellemembranen er lite permeabel for molekylet). Mannitol vil også kun langsomt passere gjennom en intakt blod/hjerne barriere. I hjernen vil mannitol hovedsakelig forbli i plasma og øke osmolaliteten der, slik at vann ved osmose vil trekkes ut fra hjernens interstitium og celler og over i kapillærene. Hjernevevet krymper dermed litt i volum og det intrakranielle trykket vil avta. Den osmotiske effekten kommer gjerne i løpet av ca 15 min. Mannitol skilles ut i nyrene ved glomerulær filtrasjon og reabsorberes i liten grad. Det virker derfor også som et osmotisk diuretikum ved å hindre vannreabsorbsjon i nyrene. Mannitol penetrerer ikke øyet, men vil redusere det intraokulære trykket som følge av sin osmotiske effekt.

Som osmoterapi ved høyt intrakranielt trykk er hypertont salt førstevalg ved nevrointensiv avdelinger.

Mannitol har en begrenset bruk i klinikken.

Mannitol er sterkt hyperosmolal (osmolalitet ca. 930 mosm/kg vann).

Osmoterapi ved alvorlig forhøyet intrakranielt trykk (Subaraknoidalblødning).

Mannitol kan også brukes for å redusere hjernevolumet før intrakranielle inngrep.

Allergiske reaksjoner.

Elektrolyttforstyrrelser særlig hyponatremi, hvis det frie vanntapet ikke erstattes.

Dehydrering.

Lungeødem.

Akutt nyresvikt.

Takykardi, hypertensjon, hypotensjon.

For å senke et høyt intrakranielt trykk gis det vanligvis 500 ml mannitol (ca. 1 g/kg kroppsvekt) iv i løpet av 20-30 min. Effekten varer i 2-4 timer. Ved gjentatt behandling brukes det lavere doser. Det er viktig å følge opp med væskebehandling da den diuretiske effekt vil kunne føre til store diureser.

Mannitol bør adminisitreres i en stor perifer eller sentral vene på grunn av høy osmolalitet.

Sterilt vann må aldri gis intravenøst alene! Det har en osmolalitet lik 0, og vil føre til osmose av vann inn i erytrocyttene, slik at de sprekker, og det vil oppstå farlig hemolyse!

Ved behov for «fritt vann» i intravenøs væskebehandling av pasienter skal det brukes glukose 50 mg/ml se Karbohydratløsninger.

I små volum brukes sterilt vann til utblanding av legemidler. Partiklene i legemidlene er med på å øke osmolalitet slik at væsken kan gis intravenøst. Her er det viktig å følge de volumene for fortynning som angis.

Det er unntak hvor sterilt vann brukes til utblanding i større volum. Tiopental inneholder så mye natrium at her kan det brukes større volum sterilt vann til utblanding av legemiddelet.