Darunavir

Proteasehemmer med effekt mot hiv-1 og hiv-2. Resistensutvikling krever ofte multiple mutasjoner. Darunavir har ofte god effekt mot hiv-stammer som er resistente mot andre proteasehemmere. Skal gis sammen med lavdosert ritonavir eller kobicistat for å redusere nedbrytingen av darunavir.

Biotilgjengeligheten er ca. 40 % ved peroral tilførsel. Denne øker ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i leveren ved oksidering, hovedsakelig via CYP3A4 med mulighet for en rekke legemiddelinteraksjoner. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces, ca. 40 % umetabolisert. Data for halveringstid for darunavir alene mangler. Halveringstiden er 15 timer når inntatt sammen med ritonavir.

Hiv-infeksjoner med immunsvikt, i kombinasjon med antivirale nukleosidanaloger.

Felles for Hiv proteasehemmere:

Hiv-infeksjon, i kombinasjon med antivirale nukleosidanaloger.

Darunavir gis sammen med famakokinetiske forsterker (kobicistat 150 mg eller ritonavir 100 mg), oftest anbefalt til mat. Normaldose hos ART-naive pasienter eller tidligere ART-erfarne pasienter med HIV RNA <10⁵ kopier/ml og CD4-tall > 100/μl og uten påviste aktuelle mutasjoner er 800 mg × 1 kombinert med enten kobicistat 150 mg eller ritonavir 100 mg × 1. Ved ukjent resistensprofil (behandlingserfarne) 600 mg × 2 + ritonavir 100 mg × 2 daglig.

Toksisitet: Barn: < 600 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Hiv proteasehemmere nedenfor.

Felles for Hiv proteasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 1–2 tabletter (av høyeste styrke) forventes ingen eller lette symptomer. Se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Parestesier, svimmelhet, somnolens, uro, hallusinasjoner, agitasjon, forvirring, ataksi, ev. kramper. Vasodilatasjon, hypotensjon og takykardi. Hyperglykemi, ev. elektrolyttforstyrrelser, acidose, leukopeni og trombocytopeni. Ev. lever- og nyrepåvirkning ved store doser.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Vanligste bivirkninger er fra gastrointestinaltraktus (kvalme, diaré, oppkast), hypertriglyseridemi, hodepine. Biokjemiske endringer, bl.a. transaminaser med noe økt forekomst ved samtidige kroniske virushepatitter.

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler. Se antivirale midler Antivirale midler.

Bør brukes med forsiktighet hos eldre, ved nedsatt leverfunksjon, koinfeksjon med virushepatitt B eller C, eller ved kjent sulfonamidallergi. Foreløpig mest data fra pasienter med behandlingssvikt på andre antiretrovirale midler. Fare for interaksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse C) eller sammen med legemidler som metaboliseres via CYP3A4 og som kan gi alvorlige bivirkninger, f.eks. antiarytmika.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Felles for Hiv proteasehemmere:

Behandling bør startes og følges opp av spesialist i infeksjonsmedisin med erfaring i behandling av pasienter med hiv-infeksjon.

Felles for Hiv proteasehemmere:

Pasienten må informeres om risiko for alvorlige bivirkninger ved samtidig bruk av andre legemidler pga. interaksjoner. Muligheten for interaksjon og ev. nødvendigheten av dosejustering må undersøkes før man starter med et nytt legemiddel.