Ciklosporin

Syntetisk peptid. Omfattende anvendelse i transplantasjonsmedisin og ved enkelte immunologiske sykdommer. Se også kalsineurinhemmere.

Biotilgjengelighet 30–60 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4 til flere metabolitter. En rekke legemidler vil via hemming eller induksjon av CYP3A4 kunne øke eller redusere serumnivå av ciklosporin. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstid 6–20 timer.

Organtransplantasjon. Stamcelletransplantasjon. Kan ha god effekt ved enkelte tilfeller av primært nefrotisk syndrom, endogen uveitt, Behçets sykdom, alvorlige tilfeller av psoriasis og ved atopisk dermatitt. Kan ha effekt ved Crohns sykdom og ved enkelte andre tilfeller av immunmedierte sykdommer. Autoimmune tilstander der en spesifikt ønsker å hemme T-celle aktivering. Øyedråper: Alvorlig keratitt hos voksne med tørt øye-sykdom.

Kan gis peroralt og som intravenøs infusjon. Peroral administrasjon er best. Intravenøst gis 1/3 av per oral døgndose som en dose over 2-6 timer. Ved organtransplantasjon styres doseringen etter serumkonsentrasjonsmålinger i henhold til organspesifikke transplantasjonsprotokoller.. Vanlig startdose er 3 mg/kg kroppsvekt/døgn, maksimal dose er 5 mg/kg/døgn. For dosering ellers, se spesiallitteratur. Ciklosporin bør forskrives av lege som har erfaring med immunsuppressiv behandling og som kan gi adekvat oppfølging. Transplanterte pasienter bør gå til kontroll der det finnes adekvat medisinsk oppfølging og laboratoriefasiliteter. Øydråper: En dråpe i det berørte øyet ved sengetid.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon og pågående terapeutisk bruk. Mange relevante legemiddelinteraksjoner. Forventes ikke toksisitet ved dobbel terapeutisk døgndose hos stabile terapeutiske brukere.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lett forgiftning. 240 mg til 2-åring ga lett forgiftning og 600 mg til 3-åring ga ingen symptomer. Miksturen inneholder en etanolkonsentrasjon som kan gi symptomer hos barn.
Voksne: 5 g (92,6 mg/kg), 7,5 g og 150 mg/kg peroralt ga lett forgiftning.

Klinikk: Væskeretensjon og nyrepåvirkning er hovedproblemet. Hypertoni. GI-symptomer. CNS-effekter som f.eks. hodepine, beruselse, hyperestesi, encefalopati og kramper. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder kalsiumblokker ved hypertensjon.

Viktigst er nefrotoksisitet som kan lede til akutt eller kronisk nyresvikt. Hypertensjon er vanlig og kan, særlig hos barn, være en alvorlig bivirkning. Mindre alvorlig er hepatotoksisitet, gingival hyperplasi, hirsutisme, gastrointestinale symptomer og tremor (forsvinner oftest ved fortsatt behandling). Hyperkalemi kan sees. Unntaksvis opptrer fokale eller generaliserte kramper, særlig ved eksisterende encefalopati og ved samtidig forhøyet blodtrykk. Ingen beinmargshemmende effekt. Bivirkningene er dose- (og blodkonsentrasjons-) avhengige og reversible, unntatt utvikling av kronisk nyresvikt ved lengre tids bruk. Som ved annen immunsuppressiv terapi sees økt risiko for infeksjoner, særlig opportunistiske infeksjoner som normalt kontrolleres av T-cellesystemet, f.eks. herpes virusinfeksjoner. Ved langtidsbruk sees økt forekomst av malign sykdom, særlig hudkreft, men ikke mer enn ved annen (kraftig) immunsuppressiv behandling.

Graviditet: Misdannelser er ikke påvist. Det foreligger rapporter om økt forekomst av aborter og vekstrestriksjon, men årsakssammenhengen er uklar, pga. samtidig annen medikasjon og sykdomstilstand.

Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Amming bør likevel unngås pga. ciklosporins immunsuppressive effekt og begrenset klinisk erfaring hos ammende. Lokalbehandling med øyedråper: Trolig forenlig med amming pga. lav systemisk absorpsjon.

Ciklosporin har egenskaper som krever særskilt årvåkenhet:

1. Behandling av autoimmun sykdom. Pasienten må ha normal nyrefunksjon og være normotensiv, og bør helst ikke bruke NSAID pga. effekt av NSAID på blodtrykket og nyrefunksjonen. Unngå kombinasjon med andre immunsuppressiva enn glukokortikoider. Kaliumsparende diuretika og høyt inntak av kalium bør unngås.
   1. Før behandling skal man vurdere mulige kontraindikasjoner for ciklosporin, spesielt mht. nyrepåvirkning, kontrollere blodtrykk, ta vanlig blodstatus inklusiv serum-kreatinin.
   2. Under behandling skal pasienten kontrolleres minst hver annen uke de første tre måneder, senere minst en gang hver 2.–3. måned. Kontrollene omfatter vanlig blodstatus (Hb, hvite, trombocytter, kreatinin, ALAT), måling av ciklosporinkonsentrasjonen i blod, urin (strimmel) og klinisk undersøkelse (NB! Blodtrykk). Ved høy blodkonsentrasjon av ciklosporin eller hvis kreatinin stiger mer enn 30 % fra utgangsverdien, skal dosen reduseres. Forhøyet blodtrykk (diastolisk vedvarende over 90 mm Hg) skal behandles.
2. Behandling ved transplantasjon. Her følges nasjonale behandlingsprotokoller. Doseringen justeres etter ciklosporinkonsentrasjonen i blod og nyrefunksjonen.

Fare for legemiddelinteraksjoner, se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Muligheter for interaksjoner. Kapsler og mikstur skal oppbevares ved romtemperatur (ikke i kjøleskap). Kapsler oppbevares i foliepakninger til de skal brukes. Svelges hele med rikelig drikke. Miksturen fortynnes i et glass (NB! Ikke plast) med kald sjokoladedrikk, melk eller fruktjuice. Når fortynningsmidlet er valgt, skal det samme midlet alltid brukes. Miksturen er holdbar i to måneder etter at flasken er åpnet.