Cidofovir

Antivirale midler

Cytidinanalog, omdannes intracellulært til en aktiv metabolitt som hemmer HSV-1, HSV-2 og CMV-DNA-polymerase.

Virus i herpesgruppen inkludert ganciklovirresistent CMV og aciklovirresistent HSV. In vitro effekt også på adenovirus med noe erfaring hos sterkt immunsupprimerte, se spesiallitteratur.

God penetrasjon til kroppsvæsker, men dårlig til cerebrospinalvæsken.

Metaboliseres hovedsakelig intracellulært ved fosforylering til aktiv hovedmetabolitt (cidofovirdifosfat).

Utskilles via nyrene. Aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er tofasisk: Initialt 2–3 timer, deretter intracellulær halveringstid for aktiv substans 17 timer. Samtidig tilførsel av probenecid hemmer opptak i tubuli den renale utskillelsen.

Alternativ for behandling av CMV-retinitt ved AIDS hos pasienter med normal nyrefunksjon og hvor annen behandling ikke er egnet. Reservemedikament ved CMV-kolitt og aciklovirresistent HSV.

Voksne (> 18 år, < 60 år):

• Induksjonsbehandling: 5 mg/kg intravenøst 1 gang i uken i 2 uker (totalt 2 ganger), gitt som infusjon over 1 time, sammen med hydrering og probenicid
• Vedlikeholdsbehandling: 5 mg/kg hver 2. uke, første gang 2 uker etter avsluttet induksjonsbehandling, sammen med hydrering og probenicid

Anbefalt dose, doseringsfrekvens og infusjonshastighet må ikke overskrides. For å redusere risikoen for nyreskade er hydrering viktig. Før infusjon gis 1000 ml natriumklorid 9 mg/ml, mens 2 g probenecid gis 3 timer før og 1 g hhv 2 og 8 timer etter avsluttet infusjon av cidofovir. Probenecid kan gi kvalme og brekninger. Dette kan reduseres om pasienten spiser litt mat før probenecid inntas.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Nyretoksisitet er hovedproblemet. Se Nukleosider og nukleotider, ekskl. revers transkriptasehemmere nedenfor.

Felles for Nukleosider og nukleotider, ekskl. revers transkriptasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Nyrepåvirkning. Svimmelhet, forvirring, somnolens, tremor, letargi, agitasjon, ataksi, hallusinasjoner, uro, ev. kramper og koma. Benmargsdepresjon (anemi, nøytropeni og trombocytopeni). Ev. leverpåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Sørg for god diurese. Symptomatisk behandling.

Cidofovir er nefrotoksisk, se profyakse med hydrering og probenicid. Proteinuri er en tidlig og sensitiv indikator på nyreskade, se pakningsvedlegg. Andre bivirkninger er kvalme, brekninger, feber, hudutslett, nøytropeni, trombocytopeni, uveitt, se spesiallitteratur.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler

Se også generelt Antivirale midler.

Cidofovir må gis intravenøst i vener med høy nok blodgjennomstrømning slik at midlet raskt blir fortynnet. Midlet bør betraktes som et potensielt prokarsinogen. Tilberedning bør skje i avtrekksskap, og personalet bør bruke egnet beskyttelsesutstyr. Nyrefunksjonen må kontrolleres før hver dose.

Nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av andre potensielt nefrotoksiske stoffer, som aminoglykosider, amfotericin B, foscarnet, pentamidin og vankomycin.