Albumin

Renfremstilt humant serum-albumin. Albumin er en naturlig bufferbase og har viktige transportfunksjoner i tillegg til kolloidosmotisk (onkotisk) effekt, dvs. den delen av det osmotiske trykk som skyldes kolloider. Albumin er det naturlige makromolekyl (kolloid) som binder vann til blodbanen; 1 g albumin binder 20–25 ml vann. Albumin ekstravaserer raskt, etter ca. 4 timer har det meste forlatt kapillærene hos en operert/traumatisert pasient. Albumin er ikke et førstehåndspreparat ved sjokkprofylakse og -behandling.

Bruk av albumin kan vurderes ved pågående store tap av albumin (brannskade, visse nyresykdommer), sepsis, leversvikt, hepatorenalt syndrom, ascitestapping, redusert albuminsyntese og albuminmangel av alvorlig grad.

Hypersensitivitetsreaksjoner (inkludert anafylaksi og sjokk).

Kvalme, rødme, urtikaria og feber.

Dose avhenger av pasientens størrelse, alvorlighetsgrad av skade eller sykdom, samt pågående væske- og proteintap. Humant albumin kan gis direkte intravenøst, eller det kan fortynnes i en isoosmolal oppløsning (for eksempel glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml)). Infusjonshastigheten bør tilpasses individuelle forhold og er avhengig av indikasjon.

Hepatorenalt syndrom: 40 g albumin daglig i minst 5 dager. Gis sammen med annen behandling.

Acitestapping se kapittel Ascites forårsaket av levercirrhose

Skal ikke blandes med andre legemidler, fullblod og pakkede røde blodceller. Skal ikke blandes med hydrolyserende protein (f.eks. parenteral ernæring) eller oppløsninger som inneholder alkohol, da dette kan medføre utfelling av proteinene. Skal ikke fortynnes i vann til injeksjonsvæsker, da dette kan forårsake hemolyse. Oppløsninger som er uklare eller som har utfellinger skal ikke brukes.

Under normale forhold, er den totale utbyttbare albuminmengden 4-5 g/kg kroppsvekt, hvorav 40-45 % finnes intravaskulært og 55-60 % ekstravaskulært. Økt kapillærpermeabilitet endrer albumins kinetikk og unormal distribusjon, infundert albumin lekker ut av kapillærene, kan oppstå ved tilstander som alvorlige forbrenninger eller septisk sjokk.

Halveringstiden for albumin i plasma er 15–19 dager, og det meste blir nedbrutt av endotelceller. Hos friske frivillige forlater mindre enn 10 % av tilført albumin det intravaskulære rommet i løpet av de første 2 timene etter infusjon. Det er store individuelle variasjoner i effekten på plasmavolum. Hos enkelte pasienter kan det økte plasmavolumet opprettholdes i noen timer. Hos kritisk syke pasienter kan albumin imidlertid lekke ut av kapillærene i store mengder med uforutsigbar hastighet.

Hypervolemi kan oppstå dersom dosen og infusjonshastigheten er for høy. Ved første kliniske tegn på kardiovaskulær overbelastning (hodepine, dyspné, halsvenestuvning), eller økt blodtrykk, økt sentralt venetrykk og lungeødem, må infusjonen stoppes umiddelbart og pasientens hemodynamiske parametre overvåkes nøye.

Overfølsomhet overfor albuminpreparater eller overfor noen av hjelpestoffene.

Forsiktighet ved infusjon til pasienter hvor en plutselig økning av blodvolumet er uønsket, f.eks. pasienter med hjertesvikt og ved nyresvikt (akutt hypervolemi).

Kan brukes ved graviditet og amming.