En klasse legemidler som virker ved å stimulere beta-3-adrenerge reseptorer i urinblæren. Gruppen utgjør et viktig behandlingsalternativ for pasienter med overaktiv blære, særlig når antikolinerge legemidler ikke gir tilstrekkelig effekt eller forventes å gi uakseptable bivirkninger.
For farmakokinetikk, dosering og administrasjon, samt preparater for de spesifikke virkestoffene, se de individuelle omtalene for Mirabegron og Vibegron.
Selektive β3-adrenerge reseptoragonister. Ved å stimulere β3-reseptorer i blærens detrusormuskulatur, induseres muskelavslapning under fyllingsfasen. Dette øker blærens lagringskapasitet uten å påvirke trykket ved vannlating (miksjon).
Symptomatisk behandling av overaktiv blære (OAB) hos voksne med symptomer som hastverksinkontinens, hyppig vannlating og sterk vannlatningstrang. Mirabegron er også indisert for nevrogen detrusoroveraktivitet hos barn over 3 år.
Vanlige bivirkninger inkluderer urinveisinfeksjoner, hodepine, diaré, kvalme og svimmelhet. For mirabegron er det rapportert om takykardi/palpitasjoner og økt blodtrykk.
Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med:
- Kjent hypertensjon (gjelder mirabegron, der blodtrykk bør måles før oppstart og følges regelmessig).
- Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
- Pasienter med blæreobstruksjon
- Pasienter som samtidig bruker antikolinerge legemidler mot overaktiv blære.
Overfølsomhet for virkestoffet eller hjelpestoffer. Mirabegron er kontraindisert ved alvorlig ukontrollert hypertensjon (systolisk ≥ 180 mmHg og/eller diastolisk ≥ 110 mmHg).
Symptomer forventes relatert til adrenerg stimulering, som hjertebank og forhøyet blodtrykk. Behandling er symptomatisk og støttende.
Mirabegron er en moderat hemmer av CYP2D6, noe som kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som i stor grad metaboliseres via dette enzymet (f.eks. metoprolol eller trisykliske antidepressiva). Vibegron har færre kjente klinisk relevante enzyminteraksjoner.
- Graviditet: Begrenset mengde data. Bruk anbefales ikke under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon.
- Amming: Det er ukjent om legemidlene går over i morsmelk. Risiko for barnet kan ikke utelukkes, og bruk bør derfor unngås under amming.
Pasienten bør informeres om at full effekt ofte først oppnås etter 4–8 ukers behandling.