Acetazolamid (øye)

Acetazolamid er en karboanhydrasehemmer til systemisk bruk. Karboanhydrasehemmere nedsetter kammervannsproduksjonen. Acetazolamid administreres peroralt eller parenteralt. Midlet har hurtig og kraftig øyetrykksenkende effekt, også ved langtidsterapi. Det er et viktig middel i behandlingen av akutt vinkelblokade, men er ikke førstevalgsmiddel ved langtidsbehandling av glaukom.

Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke. Utskilles via nyrene. Aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er 4–10 timer.

Alle typer glaukom hvor man trenger hurtig trykksenkning. Glaukomer hvor langtidseffekt ikke kan oppnås ved andre alternativer.

Off label: Forebygge og behandling av høydesyke, se acetazolamid i Medikamenter til forebygging og behandling av høydesyke.

1. Akutt vinkelblokade: 500 mg intravenøst, ev. 500 mg peroralt som vanlige tabletter.
2. Peroral langtidsbehandling: Oftest brukes depotkapsler 250–500 mg × 2. Virketid 18–24 timer.

Toksisitet: Barn: < 250 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: Ca. 5 g ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for andre karboanhydrasehemmere, se nedenfor.

Felles for Karboanhydrasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Letargi, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, parestesier, synsforstyrrelser, takykardi, takypné og ev. nyrepåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Parestesier, tretthet, søvnløshet, gastrointestinalt besvær, vekttap, utvikling av nyrestein, elektrolyttforstyrrelser og metabolsk acidose, agranulocytose. Redusert allmenntilstand er ofte et varselsymptom på flere av disse reaksjonene. Diabetikere synes å være en risikogruppe.

Graviditet: Kan gi elektrolyttforstyrrelser i fosteret og skal ikke gis til gravide, jfr. D. Se også K . Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Se D.

Ved langtidsterapi må pasientene følges nøye, spesielt med tanke på elektrolyttap/hypokalemi. Acetazolamid er et sulfaderivat, og skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for sulfonamider. Oftest anbefales operativ behandling (laser, kirurgi) fremfor langtidsterapi med perorale karboanhydrasehemmere hos pasienter der lokal antiglaukomatøs medikasjon ikke fører frem.