Ved vektorbåren smitte blir et smittestoff overført fra en vert til annen ved hjelp av en biologisk bærer (vektor), ofte et insekt eller en annen artropod (ledd-dyr). Typiske eksempler er myggbåren smitte av malaria-parasitten eller flåttbåren smitte av borrelia-bakterien.
Mange ulike artropoder, dvs. insekter og andre ledd-dyr (flått), kan overføre infeksiøse agens til mennesker. Malaria og arbovirus («arthropod borne virus») er nevnt ovenfor der også barriereprofylakse og adekvate insektmidler er omtalt. Epidemiologien til ulike arbovirus er i endring pga. befolkningsforflytning, inadekvat vektorkontroll, klimaendringer og internasjonal handel med f.eks. vannplanter.
- Spredningen av vestnilfeber over hele Nord-Amerika fra milleniumskiftet og zikafeber til det amerikanske kontinentet i 2015-16 er tydelige eksempler på at infeksjonsepidemiologi endrer seg. Dette har også blitt mer aktuelt ved reiser til områder som vi vanligvis ikke forbinder med risiko for reiserelaterte vektoroverførte infeksjoner. De siste få årene har vi f.eks. sett en spredning av vestnilfeber i Sør- og Øst-Europa, inklusive så langt nord som til Tyskland.
- I tillegg er det påvist innenlandssmitte med arbovirussykdommene chikungunyafeber og denguefeber enkelte steder i Sør-Europa. Økt reiseaktivitet fra endemiske områder i kombinasjon med tilstedeværelsen av en kompetent vektor for disse to infeksjonene, Aedes albopictus, har fasilitert etableringen av disse to arbovirusene langs Middelhavskysten. Mygg- og flåttstikk-profylakse er derfor anbefalt ved reiser til Sentral-, Sør- og Øst-Europa. Dette er spesielt viktig for immunsupprimerte personer. Det finnes vaksine mot denguefeber og chikungunyafeber. Se også metodebok.no Infeksjonsmedisin (NFIM) Denguefeber og Andre arbovirusinfeksjoner.
- Skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis - TBE) er påvist fra kysten av Sør-Norge og Østersjøen og sørover i Sentral-Europa og videre østover til Stillehavskysten. Personer som oppholder seg i endemiske områder i Norge eller reiser til endemiske områder for TBE, anbefales å ta vaksine mot TBE. Se FHI Vaksinasjonshåndboka Skogflåttencefalittvaksine (TBE-vaksine) – håndbok for helsepersonell.
- Videre har det forekommet tilfeller av Krim-Kongo hemoragisk feber, en flåttbåren viral hemoragisk febersykdom med høy mortalitet, i Sørøst-Europa, innlandet av Tyrkia og østover i Sentral-Asia og på den iberiske halvøya.
- Oropouche-virus - OROV: Nylig påvist som importfeber til Europa fra Latin-Amerika. Foreløpig ikke diagnostisert i Norge. Symptomer uatskillelig fra mange andre arbovirusinfeksjoner med plutselig feber, kraftig hodepine, uttalt slapphet (fatigue) og ledd- og muskelsmerter. Alvorlig sykdom som encefalitt er sjelden. Se kort omtale på FHI: Japansk encefalitt og andre myggoverførte encefalitter – håndbok for helsepersonell. Mer om oropouche-virus på CDC Clinical Overview of Oropouche Virus Disease eller WHO PAHO Oropouche-virussykdom.
- Rickettsioser (flekktyfus og flekkfeber) er en gruppe vektorborne bakterieinfeksjoner (rickettsioser) forårsaket av ulike Rickettsia-bakterier eller Orientia tsutsugamushi (krattyfus). Smitte overføres via lus, lopper, flått eller midd. Rickettsiose kjennetegnes av høy feber, hodepine, og utslett og ev. eschar – sort nekrose på bittstedet (flekker). Se også Rickettsioser.
Den rickettsiosen vi ser oftest i Norge, er afrikansk flåttbittfeber ev. afrikansk flåttyfus som forekommer hos personer som har campet eller jaktet i Afrika sør for Sahara. En annen flekkfebersykdom er Rocky Mountain spotted fever (RMSF) hvor agens er Rickettsia rickettsii. Etter en inkubasjonstid på 2-14 dager presentes symptomer med feber, hodepine, myalgi og utslett, sjelden eschar. RMSF har høy dødelighet.
Det er mulig at potensielt alvorlige rickettsioser er underrapportert som årsak til febersykdom etter utenlandsreise, fordi man vanligvis ikke undersøker for dette. Empirisk behandling med doksysyklin er indisert på mistanke i påvente av serologisvar eller PCR i blod eller fra hudbiopsier.
For utfyllende og oppdatert informasjon, se FHI Smittevernhåndboka Flekktyfus og andre rickettsioser – håndbok for helsepersonell og metodebok.no Infeksjonsmedisin (NFIM) Rickettsioser. - Bartonelloser er bakterieinfeksjoner forårsaket av ulike Bartonella-arter som kan overføres med lopper, kroppslus og sandfluer.
- Katteklorfeber skyldes Bartonella henselae og kan overføres ved at avføring fra kattelopper inokuleres etter klor, bitt eller spytt av katter. Dette kan gi en lavgradig febersykdom med lymfadenopati og lokal pustel på inokulasjonsstedet og enkelte ganger utvikle seg til systemisk sykdom som dyrkningsnegativ endokarditt.
- Bartonella quintana overføres av kroppslus og gir skyttergravsfeber.
- Bartonella bacilliformis overføres av sandfluer i Sør-Amerika og kan gi Oroya-feber tidlig i forløpet og senere verruga peruana (Peruvianske vorter). Andre navn på tilstanden er Søramerikansk bartonellose og Carrions sykdom. Se f.eks. CDC About Bartonella bacilliformis. ev. UpToDate.
- Borrelioser
- Lyme borreliose, se Borreliose.
- Tilbakefallsfeber, se FHI Smittevernhåndboka Tilbakefallsfeber – håndbok for helsepersonell.
- Leishmaniasis: Sandfluer kan, i tillegg til å overføre arbovirus i Middelhavsområdet og østover til India og gi sk. sandfluefeber (også kjent som Pappatacifeber, Toscanafeber eller tredagersfeber), også overføre parasitten leishmaniasis. Dette forekommer rundt hele Middelhavet, fra Midt-Østen til India, Afrika og Sør-Amerika. Spesielt immunsupprimerte personer på reise bør være ekstra påpasselige med barriereprofylaksen da de kan utvikle spesielt alvorlige forløp av visceral leishmaniasis. Det har vært flere tilfeller av dette blant immunsupprimerte nordmenn som har vært på langtidsferie eller kuropphold i Spania.
- Filarioser inkl. elefantiasis se f.eks. metodebok.no Infeksjonsmedisin (NFIM) Import- og parasittsykdommer Filarioser.