Karies og periodontitt

Dentalt plakk, det bløte, gulhvite tannbelegget er et bakteriebelegg på tennene, særlig på steder med ujevn overflate og/eller områder med mangelfull tannrengjøring. Dentalt plakk er en biofilm, bestående av et komplekst, strukturert samfunn av bakterier og andre mikroorganismer som er festet til en tannoverflate. Disse bakteriene kommer fra munnens normalflora, partikler fra spyttet og fra maten vi spiser. Det danner produkter som kan demineralisere tannsubstans (karies), føre til inflammasjon og destruere tannfestet (gingivitt/periodontitt). Plakket/biofilmens patogenesitet øker ved hyppig sukkertilførsel og nedsatt spyttsekresjon. Det kan påvises ca. 700 ulike bakteriearteri biofilmen.

Plakk i munnhulen er kontinuerlig eksponert for mindre miljørelaterte forandringer, og motstanden (mikrobiell homeostase) i plakk mot disse forandringene er avgjørende for resistens mot utvikling av sykdom på stedet. Mikrobiell homeostase og koloniseringsresistens mot nye bakterier utenfra styrker symbiosen mellom verten og mikrofloraen. Ved utvikling av sykdom vil sammensetningen av mikroorganismer i plakk forandre seg. Patogene bakterier vil formere seg på bekostning av bakterier som er assosiert med friske forhold. Det hevdes ulik patogenisitet blandt bakterieartene og individuell genetisk disposisjon hos verten, eksemplevis som følge av cytokin-profil. Dette gir i større grad en individuell mottagelighet for sykdom.

Akkumulering av plakk og endringer i mikrobielle samfunn er viktige årsaker til periodontale sykdommer. Periodontale sykdommer, inkludert gingivitt og periodontitt, er de vanligste orale sykdommene som forårsaker tanntap hos voksne. Ubalanse i biofilmens mikroorganismer forårsaker gingival inflammasjon i de tidlige stadiene, og langvarig gingivitt utvikler seg til kronisk periodontitt. Gingivitt starter som en betennelse i gingiva forårsaket av bakterielt plakk, det dannes en biofilm langs tannkjøttsranden. Hvis gingivitt ikke behandles, kan betennelsen spre seg til strukturene rundt tennene og det periodontale ligament. Denne inflammasjonen kan dersom ubehandlet gi en immunreaksjon som fører til tap av alveolært ben, dette gir lommedannelse og bennedbrytning, løse tenner og tanntap kjent som periodontitt. Periodontal sykdom diagnostiseres basert på tilstedeværelse og grad av periodontal betennelse, vanligvis målt ved bruk av sonderingsblødning, sonderingsdybde, klinisk festetap og røntgenbilder for å vurdere type og omfang av alveolært bentap. Periodontal sykdom initieres og forplantes gjennom en ubalanse av den lokale orale mikrobiotaen (dental plakk), dette kalles dysbiose, som deretter interagerer med vertens immunforsvar, noe som fører til betennelse og sykdom. Denne patofysiologiske situasjonen vedvarer gjennom perioder med oppblussing og roligere perioder, inntil den berørte tannen trekkes eller den mikrobielle biofilmen fjernes terapeutisk og betennelsen avtar. Alvorlighetsgraden av periodontal sykdom avhenger av miljø- og vertsfaktorer, både modifiserbare (for eksempel røyking) og ikke-modifiserbare (for eksempel genetisk disposisjon). Forebygging oppnås med daglig egenutført munnhygiene og profesjonell fjerning av plakk og tannstein kvartalsvis eller halvårlig. Både forebygging og behandling av periodontitt inkluderer oppmerksomhet rettet mot generell helse, spesielt i form av adferdsendring og risikofaktormodifisering.

Assosiasjoner mellom periodontitt og dårlig kontrollert diabetes i særskilthet, men også annen inflammatorisk sykdom, slik som kardiovaskulære sykdom, metabolsk syndrom og revmatoide lidelser er dokumentert. Informasjon til pasient om disse sammenhengene og hvilken rolle pasienten selv har i å modifisere risikofaktorer er viktig. I tillegg bør samarbeid på tvers av helseprofesjoner i behandling av periodontitt og systemisk sykdom, bør alltid inngå under utreding og behandling.

God munnhygiene med daglig bruk av tannbørste, tannkrem og tanntråd er en effektiv og billig måte å forebygge infeksjon, og en god måte får å sikre god munnhelse. Dette kan også suppleres med mellomromsbørster. Gingivitt-/periodontittprofylakse satser primært på å hindre/fjerne plakkdannelse ved grundig og regelmessig mekanisk tannrenhold. Mange undersøkelser har dessuten vist at man kan forhindre utvikling av gingivitt og videreutvikling til periodontitt ved optimal plakk-kontroll. Gode behandlingsresultatet er over tid assosiert med regelmessig oppfølging. Gingivitt er reversibel, fordi den skader ikke tenner eller bein. Men dersom den ikke behandles, kan den utvikles videre til periodontitt, som skader bein og gir irreversibelt festetap på tennene.

Kariesprofylakse

Karies skyldes hovedsakelig syre produsert av bakterier i munnhulen. Disse bakteriene finnes også i plakk, og de produserer syre når de bryter ned karbohydrater fra maten vi spiser. Syren bryter ned tannemaljen, noe som fører til hull i tennene. Noen vanlige årsaker til karies inkluderer dårlig tannpuss, hyppig inntak av sukkerholdig mat og drikke, og småspising utenom måltidene. For å forebygge karies er det viktig å pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig, bruke tanntråd, begrense sukkerinntaket, og besøke tannlegen regelmessig. Fluorid (https://www.legemiddelhandboka.no/?q=Fluorid%20)vil styrke reparasjons og forsvarsmekanismer med økt remineralisering av emaljen og redusert demineralisering. Karies eller hull i tannen skylles tre ting, bakterier, tid som bakteriene får være i fred på tannen og karbohydrat (sukkerrik) kost. Spyttet har en viktig funksjon med å senke pH, skylle bort bakterier og bidra med ulike bakteriehemmende stoffer. (Se under kapittelet Munntørrhet).

Det er viktig å la tennene «hvile» mellom måltider, det å ha en regelmessig måltidsrytme er viktig for å hindre hull i tennene av flere grunner:

• Redusert syreproduksjon: Hver gang du spiser, produserer bakteriene i munnen syre som kan skade tannemaljen. Ved å spise regelmessige måltider og unngå småspising, gir du spyttet tid til å nøytralisere syren og reparere tannemaljen mellom måltidene.
• Mindre sukkerpåvirkning: Hyppig inntak av sukkerholdig mat og drikke gir bakteriene mer sukker å omdanne til syre, noe som øker risikoen for karies. Ved å begrense sukkerinntaket til hovedmåltidene, reduserer du denne risikoen.
• Bedre munnhygiene: Regelmessige måltider gjør det lettere å opprettholde en god munnhygiene rutine, som inkluderer tannpuss og bruk av tanntråd etter måltider.
• Spyttproduksjon: Spytt hjelper til med å beskytte tennene ved å nøytralisere syre og vaske bort matrester. Regelmessige måltider stimulerer spyttproduksjonen, noe som bidrar til å beskytte tennene.