I tillegg til underkapitlene, inkluderer sykdommer i makulamakulaødem (idiopatisk eller diabetisk, se også Cystoid makulaødem).
Gunnar Høvding
I tillegg til underkapitlene, inkluderer sykdommer i makulamakulaødem (idiopatisk eller diabetisk, se også Cystoid makulaødem).
Gunnar Høvding
Corpus vitreum (glasslegemet) er en gelatinøs masse som fyller øyets bakre segment bak linse-/ irisdiafragma, og er omgitt av en tynn membran. Korpusmembranen er relativt fast tilheftet ved synenervepapillen og ved fremre retinagrense. Med økende alder blir glasslegemet mer flytende, skrumper og kan løsne fra retinas bakre del (bakre korpusløsning). Hvis det avløste glasslegemet fortsatt har tilheftingspunkter til makulaområdet, vil dette utøve et drag på sentrale del av netthinnen og eventuelt utløse et vitreomakulært traksjonssyndrom.
Vitreomakulær traksjon vil kunne medføre at det oppstår et makulahull, noe som gir en markert reduksjon av øyets skarpsyn (visus). Lettere grader av VMT kan trolig også disponere for epiretinal fibrose og et cystisk makulaødem. Et gjennomgående makulahull vil oftalmoskopisk sees som en rund, rødbrun flekk sentralt i makulaområdet. Optisk koherenstomografi (OCT) sikrer diagnosen.
Hvis traksjonen har medført et makulahull, utføres vitrektomi med fjerning av adheranser mellom glasslegemet og sentrale retina. Ved å fylle bakre øyeavsnitt med gass slik at makulaområdet ikke er i kontakt med væske, vil makulahullet som regel tettes med god synsrestitusjon. Hvis VMT ennå ikke har medført et gjennomgående makulahull, eller hullets diameter er svært liten (<400 µ), kan intravitreal injeksjon av okriplasmin utføres for å løsne nevnte adheranser.
Gunnar Høvding
Aldersrelatert makuladegenerasjon er ved siden av katarakt den viktigste årsak til synsnedsettelse hos eldre. Man skiller mellom to hovedformer, den hyppig forekommende tørre (atrofiske) makuladegenerasjonen og den sjeldnere eksudative (våte/neovaskulære) formen.
Redusert sentralsyn, dvs. svekket lesesyn og f.eks. økende vansker med å gjenkjenne folk på gaten, mens derimot synsfeltet er intakt. Metamorfopsi (forvrengning av synsbildet) indikerer ofte eksudativ AMD med makulaødem, og kan påvises ved Amslers test.
Tørr makuladegenerasjon er ikke tilgjengelig for effektiv behandling hverken med laser eller legemidler. Den profylaktiske effekt av de mange forskjellige kosttilskudd som er lansert, er ikke endelig avklart, men røykeslutt og variert kosthold rikt på antioksidanter anbefales. De fleste pasienter i denne kategori kan hjelpes til lesesyn ved hjelp av spesialoptikk (fra luper/lupelamper til lupebriller og lese-TV), og skal derfor henvises til den regionale hjelpemiddelsentral. Mange kan også ha god hjelp av iPad og andre lesebrett som har god kontrast, mulighet for stor forstørrelse og samtidig er mer praktiske å bruke enn en ordinær PC.
Ved aldersrelatert eksudativ makuladegenerasjon med subretinale korioidale karnydannelser (CNV) benyttes i dag hovedsakelig gjentatte intravitreale injeksjoner av preparater som hemmer vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF). I vårt land gjelder dette særlig midlene aflibercept, bevacizumab og ranibizumab som også benyttes ved andre tilstander karakterisert ved subfoveal CNV. Behandlingen reduserer neovaskularisering og dermed lekkasje. Ved eksudativ AMD forsinkes sykdommens progresjon, og en ikke ubetydelig andel av pasientene kan også oppleve en bedring av skarpsynet (visus). De intravitreale injeksjonene må vanligvis fortsette med 4-12 ukers intervaller i flere år.
I enkelte tilfeller av eksudativ AMD og ved kronisk sentral serøs korioretinopati anvendes også såkalt fotodynamisk behandling (PDT) som utføres med spesiell ikke-termisk laser. Ved PDT settes verteporfin intravenøst og 15 minutter senere aktiveres legemidlet, som da befinner seg i de nydannede korioidale kapillærer, ved belysning med diodelaser med bølgelengde 689 nm. Selv om visusbedring kan sees, tar behandlingen primært sikte på å hemme progresjon av sykdommen. Verteporfin er meget kostbart og behandlingen må ofte gjentas flere ganger årlig i de følgende år.
Både ved intravitreal injeksjon av VEGF-hemmere og ved PDT er det viktig å starte behandlingen tidlig, helst i løpet av få uker etter subjektivt merkbar sykdomsdebut. Pasienter med mistenkt eksudativ AMD må derfor snarest mulig henvises til vurdering hos øyelege.
Gunnar Høvding
Makulahull skyldes ofte degenerative prosesser i corpus vitreum og sentralt i makula. Fremtrer oftalmoskopisk som en liten,rund mørkerød flekk i makula. Epiretinal fibrose skyldes bl.a. degenerative makulaforandringer, inflammasjon i corpus vitreum, traumer og netthinnekirurgi, og kan ved godt utført oftalmoskopi sees som et lett grålig, rynket eller stripet område i makularegionen. Både makulahull og epiretinal fibrose sees hyppigst hos eldre. Undersøkelse med optisk koherenstomografi (OCT), som finnes både på øyeavdelinger og hos et stort antall praktiserende øyeleger, muliggjør tidlig, presis diagnose.
Relativ raskt redusert sentralsyn til dårlig tavlesyn eller fingertelling ved makulahull, adskillig langsommere og mindre uttalt visusreduksjon ved epiretinal fibrose. Begge tilstander gir metamorfopsi.
Kirurgi (vitrektomi med retinal «peeling») gir ved makulahull oftest et meget godt visus, ved epiretinal fibrose sjelden et helt normalisert skarpsyn.