Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Bakterielle gastroenteritter

Revidert:
12.12.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Tonby

Gastroenteritter ved ulike tarmpatogene er vanskelig å skille. Inkubasjonstid 1–7 dager. Klinisk vurdering med særlig vekt på funn som blodig diaré, feber, varighet av diaré, antall tømninger, høye inflammasjonsmarkører og dehydrering.

Antimikrobielle midler er som oftest ikke indisert ettersom de fleste tarminfeksjoner er selvbegrensende. Antibiotika indisert ved alvorlig tarminfeksjon med Shigella , Campylobacter eller salmonellabakterier, særlig ved feber og septisk preg. Valg av empirisk antibiotika avhenger av antatt etiologi og smittested. Behandling justeres i henhold til funn ved mikrobiologisk diagnostikk, inkludert resistenssvar. Se nasjonale retningslinjer for antibiotika for behandling av gastroenteritt. Ved empirisk behandling velges ofte ciprofloksacin dersom den kliniske mistanken om salmonellose eller shigellose er sterk. Ved mistanke om campylobacteriose velges erytromycin eller azitromycin. Midlene gis som regel peroralt, men ved sepsis/ ustabil pasient gis intravenøst ciprofloksacin. Ved mistanke om resistens (f.eks. opphold i Sørøst-Asia) gis ceftriakson intravenøst. Ved septisk sjokk og resistensrisiko vurderes meropenem.

Underkapitler

Legemidler

Vibriobakterier (non-kolera og kolera)Kolera

Revidert:
12.12.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Tonby

Non-kolera vibrio sp. (V. parahaemolyticus vanligst, V. vulnificus). Finnes i temperert sjø- og brakkvann, også i Norge. Smitte ved inntak av kontaminerte matvarer (ikke tilstrekkelig varmebehandlet fisk/skalldyr, især østers, også importerte produkter). Smitteoverføring mulig ved bading i forurenset vann.

Kolera forårsakes av Vibrio cholerae serotype O1 (to biovarianter: klassisk og E1 Tor biotype) og O139 (Bengal). Reservoar i vann (salt/brakkvann) i tempererte og tropiske strøk, ofte dårlige hygieniske forhold. V. cholerae O1 er endemisk i tropiske områder i Sør-Amerika, Afrika og Asia, mens O139 forekommer i det sørlige og sørøstlige Asia. Kolera er en meget sjelden importsykdom, og i perioden 1977–2022 ble det i Norge meldt kun 15 tilfeller, alle smittet i utlandet.

V. cholerae og non-kolera vibrio sp. produserer en rekke toksiner som er årsaken til symptomene.

Mistanke om non-kolera vibrio etter inntak av sjømat især østers. Inkubasjonstid 7t–3 dg.

Mistanke om Vibrio cholera etter opphold i endemisk område, inkubasjonstid 2-3 dg. Ved kolera er høy smittedose ofte nødvendig for sykdom, men underernæring og redusert magesyre øker sykdomsrisiko. Inkubasjonstiden er fra timer til noen få døgn.

De fleste smittede gjennomgår en asymptomatisk infeksjon eller utvikler kun milde symptomer. Ved kolera vil ca. 10 % få voluminøs avføring (opptil 20 l/døgn) med risvannkarakter som raskt kan føre til alvorlig dehydrering, hypovolemisk sjokk, acidose og ev. død.

Mistanke om kolera må anføres på remissen til laboratoriet. PCR og spesialdyrkning utføres.

  1. Væskebehandling, først intravenøst, senere peroralt, er den viktigste delen av behandlingen. Ringer-acetat med ekstra tilskudd av kalium (se også Hypokalemi). Ved kolera må ofte store mengder infunderes raskt. Så snart som mulig bør en gå over til perorale rehydreringsløsninger, gis ev. via gastrisk tube, i volum på 1,5 ganger den målte diarémengde.
  2. Antibakterielle midler kan forkorte diaréperioden og smittetiden.
    Non-kolera: Dersom sepsis/septisk sjokk gis empirisk ciprofloksacin + ceftriakson eller doksysyklin + ceftriakson. Dersom alvorlig sykdom hos risikogrupper (immunsvikt og/eller alvorlig ko-morbiditet), men ikke sepsis: ciprofloksacin eller ceftriakson, ev. doksysyklin. Behandlingstid 3-5 dg.
    Kolera: Førstevalg er doksysyklin 300 mg som engangsdose. Resistens er påvist, spesielt i India og Øst Afrika. Alternativer er ciprofloksacin 1000 mg eller azitromycin 1000 mg som engangsdose. kan forkorte diaréperioden og smittetiden.

Koleraprofylakse anbefales bare i spesielle epidemiske situasjoner. Den perorale koleravaksinen består av inaktiverte kolerabakterier og koleratoksinets B-subenhet og gir en beskyttende effekt på ca. 85 % de første 6 månedene. Vaksinen gir ingen beskyttelse mot serogruppe O139. Det viktigste forebyggende tiltaket mot kolera er imidlertid drikkevannshygienen.

I henhold til Smittevernloven er kolera en allmennfarlig smittsom sykdom, og all undersøkelse og behandling skal være gratis for pasienten (§ 6); jfr. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) § 4.

Legemidler

Clostridioides difficile enterokolitt

Revidert:
12.12.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Tonby

Enterokolitt med diaré. Clostridioides difficile-infeksjon (CDI) skyldes mikrobiell ubalanse i tarmen som ofte forårsakes av antibiotika, særlig klindamycin, cefalosporiner og fluorokinoloner. Risikofaktorer for CDI med alvorlig forløp inkluderer alder, ko-morbiditeter, immunsvikt og lengde på sykehusopphold. Viktig med god antibiotikastyring for å forebygge CDI.

Skyldes to toksiner, enterotoksin A og cytotoksin B, som dannes av CDI. En hypervirulent stamme (Cl. difficile NAP1/BI/027) produserer mer toksin enn andre stammer og gir et mer alvorlig forløp med økt mortalitet, spesielt hos eldre.

Symptomene kan variere fra lett diaré (≥ 3 tømninger/24 timer) til alvorlige diaréer med fulminant kolitt ledsaget av en septisk og livstruende tilstand. Avføringen er ofte suppetynn, illeluktende, ofte grønnlige flak på overflaten, iblant blodig.

Påvisning av toksin av Cl. difficile i avføring. For detaljer se Metodebok Medisinsk mikrobiologi (NFMM). Høy sensitivitet og spesifisitet (> 95 %). Nok med en prøve. Rektoskopi/kolonoskopi viser injiserte slimhinner og i alvorlige tilfeller nekroser og «pseudomembranøse» fibrinbelagte ulcerasjoner.

Seponer annet antibiotikum dersom mulig. Eventuelt skifte til mindre toksindrivende antibiotika (f.eks smalspektrede betalaktam antibiotika, aminoglykosider) dersom nødvendig med videre behandling av annen infeksjon. Avvent svar på toksin-test før oppstart av empirisk behandling ved mild eller moderat sykdom. Ved ustabil pasient eller fulminant kolitt startes behandling på klinisk mistanke.

Vurder risiko for residiv ved valg av antibiotika. Risikofaktorer: Immundempende medisin, immunsvikt, alvorlig ko-morbiditet, tidligere CDI, høy alder. For detaljer om behandling se Nasjonale retningslinjer for antibiotika- CDI.

Ved mild sykdom kan tilstanden observeres 2–3 dager uten videre antibiotika. Ved lette/ moderate tilfeller med lav risiko for residiv, og uten behov for sykehusinnleggelse gis metronidazol peroralt: 500 mg × 3 i 10 dager.

Hos sykehusinnlagte er vankomycin kapsler (125 mg x 4, alltid peroralt) i 10 dager førstevalg, gir 75–90 % helbredelse ved førstegangsinfeksjon. Fidaksomicin har vist like god effekt som vankomycin, men tilbakeholdenhet grunnet pris. Vurderes ved særlig høy risiko for residiv, og særlig dersom residiv eller behandlingssvikt etter nylig vankomycinbehandling.

I alvorlige tilfeller/sepsis kombineres vankomycin peroralt 250–500 mg × 4 (ev. i nasogastrisk sonde) med metronidazol intravenøst daglig. Slike pasienter håndteres i samråd med gastrokirurg.

Residiv er ikke uvanlig etter gjennomgått Cl. difficile-infeksjon. I første rekke anbefales ny kur med vankomycin eller fidaksomicin. Fekal mikrobiota transplantasjon (FMT) med instillasjon av avføring fra frisk donor via gastroskop, ev. rektalt via skop eller sonde, er effektiv behandling ved residiv, og bør vurderes særlig ved høy risiko for residiv etter alvorlig kolitt.

Behandling med monoklonale anti toksin B antistoffer, bezlotoksumab er ansett som en tilleggsbehandling sammen med standardregimet. Kan vurderes ved gjentatte residiv, alvorlig forløp og høy risiko for nytt residiv med alvorlig kolitt. Kirurgi med kolektomi kan bli nødvendig hvis andre tiltak ikke har ønsket effekt.

Pre- og probiotika er ikke anbefalt i profylakse eller behandling av CDI grunnet manglende dokumentasjon.

Se egne lokale rutiner for smitteverntiltak. Cl. difficile er sporedannende - kan overleve lenge i miljøet. Fokus på: kontaktsmitte så lenge pasient er innlagt på institusjon. Enerom. Håndvask mest effektivt, alkoholbasert desinfeksjon dreper ikke sporer. Pasientrom og utstyr dekontamineres etter bruk. Skal ikke utføres kontrollprøver av C. difficile- toksin etter opphør av diaré.

Fekal-transplantasjon i behandling av mage-tarmsykdommer: Overføring av et preparat basert på feces (avføring) fra en frisk donor til en syk mottaker.

Legemidler

Sorter etter:

Enterisk feber (Tyfoid- og paratyfoid feber)

Revidert:
06.11.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Tonby

Sykdom utgående fra tarmen og preget av septisk feber, men sjelden diaré. Enterisk feber (tyfoid- og paratyfoidfeber) er potensielt alvorlige infeksjoner, med mortalitet på ca. 10 % ubehandlet.

Enterisk feber skyldes Salmonella enterica serotype Typhi eller Paratyphi. Fecal oral smitte fra mat og vann. Årlig meldes det i Norge ca 20-35 tilfeller, oftest etter opphold på det indiske subkontinent.

Inkubasjonstid < 3–4 uker. Første fase med bakteriemi med høy, kontinuerlig feber, relativ bradykardi og nedsatt allmenntilstand. Ofte frysninger, abdominalsmerter, omtåket sensorium, hodepine, tørrhoste og obstipasjon. Lyserøde papler, roseola, er et patognomonisk tegn, men kan være vanskelige å se.

Påvisning av mikrobe ved dyrking av blod, avføring, beinmarg eller urin. Widals test ikke lenger i bruk i Norge.

Ved empirisk behandling (før det foreligger svar på dyrkingsprøver og resistensundersøkelser) anbefales ceftriakson 2 g x 1 til voksne. For detaljer se Nasjonale retningslinjer for antibiotika – enterisk feber. Dersom moderat/alvorlig sykdom ervervet i Pakistan gis meropenem. Dersom mild sykdom gis azitromycin. Definitiv behandling baseres på antimikrobiell resistens og sykdomstilfellets alvorlighetsgrad. Ved mild/moderat sykdom og følsom bakteriestamme kan man gi peroralt azitromycin, unntaksvis trimetoprim–sulfametoksazol eller amoksicillin (mangler brytningspunkter). Behandlingstiden bør være 7 dager, men forlenges til 10-14 dager ved alvorlig sykdom eller ved immunsvikt.

I Norge er det registrert perorale og parenterale vaksiner mot tyfoidfeber, som anbefales ved langtidsopphold under enkle hygieniske forhold i endemiske områder. Begge har en beskyttelsesgrad på 70–80 % i ca. 3 år. Vaksinene beskytter ikke mot paratyfoidfeber.

I henhold til Smittevernloven er tyfoidfeber og paratyfoidfeber allmennfarlige smittsomme sykdommer, og all undersøkelse og behandling skal være gratis for pasienten (§ 6); jfr. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) § 4.

Legemidler

Salmonelloser

Revidert:
12.12.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Tonby

I Norge er salmonellose som regel en mild selvbegrensende diarésykdom, men alvorlige tilfeller med bakteriemi forekommer.

Vanligst i Norge: S. enteritidis og S. typhimurium (finnes >2500 serovarianter). Ca 1000/år i Norge, utenlandssmitte 70-80%. Smitte via kontaminerte næringsmidler (kjøtt, egg, melk, grønnsaker), mest via importerte matvarer. Vanligvis høy infeksiøs dose.

I motsetning til Salmonella typhi og paratyphi, som bare er humant patogene, er salmonellosene zoonoser med reservoar bl.a. hos husdyr (fjørfe, gris og storfe).

Etter 1/2 til 2 døgns inkubasjonstid oppstår kvalme, vandig og etter hvert slimete avføring, magesmerter og oppkast. Høy feber forekommer, men er ofte forbigående. Obs - _ salmonellainfeksjoner kan gi septikemi med fokale lesjoner i indre organer utenfor GI tractus. Reaktiv artritt kan forekomme som komplikasjon (sjeldent).

Påvisning av mikrobe ved PCR (multiplex PCR), dyrking av avføring, ev. blodkulturer.

Salmonellaenteritter går ofte spontant over i løpet av noen dager og skal vanligvis ikke behandles med antibakterielle midler. Antibakterielle midler kan forlenge symptomer og indusere bærertilstand ved å påvirke tarmfloraen. Pasienter med immunsvikt, inflammatorisk tarmsykdom, reaktive artritter, proteser/graft, arterieaneurisme eller med særlig alvorlig diaré, ev. med vedvarende feber, bør imidlertid alltid få antibakterielle midler. Ciprofloksacin er empirisk førstevalg. Dersom mistanke om resistens gis empirisk ceftriakson. Alternative midler, dersom påvist følsomhet, inkluderer trimetoprim–sulfametoksazol og azitromycin, eller, hvis parenteral behandling er nødvendig, et 3. generasjons cefalosporin, f eks ceftriakson.

For smittetiltak ved salmonella, se FHI Salmonellose for detaljer. I korte trekk skal pasienter i jobb med næringsmidler/helsearbeidere med pasientkontakt ha 2 negative avføringsprøver før friskmelding. Første prøve tidligst 48 timer etter symptomfrihet, deretter min. 24 timers intervaller. Barn i barnehage friskmeldes 48 timer etter symptomfrihet, ikke nødvendig med kontrollprøver. Øvrige pasienter kan jobbe ved symptomfrihet uten kontrollprøver.

Legemidler

Shigellose

Revidert:
12.12.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Tonby

Smittsom tarmsykdom ofte med slimete, blodige diaréer (klassisk bakteriell «dysenteri»).

Skyldes shigellabakterier, vanligst er Shigella sonnei og Sh. flexneri. Fekal-oral smitte via mat, vann og fra person til person. Lav infeksjonsdose. Ca 100/ år i Norge. Oftest import, men innlandssmitte forekommer. Sjelden bærerskap.

Inkubasjonstid vanligvis 1–3 dager, men kan være lengre. Løs, til dels vandig, avføring opptil 10–30 ganger daglig, som regel med slim og blod. Ofte kraftige tenesmer. Ved alvorlige tilfeller påvirket allmenntilstand og feber.

Påvisning av mikroben ved PCR (multiplex PCR), dyrking av avføring, ev. blodkultur.

Motilitetshemmende midler er kontraindisert ved blodig diaré (dysenteri). Vanligvis gis antibiotika, men kan avventes ved milde symptomer. Til immunsupprimerte og eldre pasienter med komorbiditet gis alltid antibiotika. Til voksne og barn over 12 år er ciprofloksacin 500–750 mg x 2 p.o. i 3 døgn (eller 400 mg x 2-3 i.v.) førstevalg. Ceftriakson 2 gram x 1 i.v. i 5 døgn dersom mistenkt resistens (f.eks. reise til Asia). Dersom følsomhet bekreftes, kan man benytte følgende: Azitromycin (3 døgn), ampicillin (5 døgn), trimetoprim/sulfa (5 døgn). Behandlingslengde 3 dager ved moderat alvorlig sykdom, lengre ved alvorlig sykdom. Pga. betydelig smittefare vil man ofte også behandle symptomfrie bærere.

I henhold til Smittevernloven er shigellose en allmennfarlig smittsom sykdom, og all undersøkelse og behandling skal være gratis for pasienten (§ 6); jfr. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) § 4.

Legemidler

Campylobacteriose

Revidert:
12.12.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Tonby

Diarésykdom ofte med sterke magesmerter og ev. leddaffeksjon.

Sykdommen forårsakes av Campylobacter jejuni og (sjeldnere) av C. coli. Mikroben har naturlig reservoar hos dyr, særlig gris og fjørfe. Ca. 60 % av tilfellene er smittet ved utenlandsopphold. Relativt vanlig i Norge (ca. 2000- 4000/år) der forekomsten varierer avhengig av eventuelle utbrudd og/ eller reiseaktivitet i befolkningen.

Diaré, blodtilblandet, feber og sterke magesmerter. Mulige komplikasjoner: reaktiv artritt og Guillian-Barrés sykdom (sjelden).

2–10 dager.

Påvisning av mikroben ved PCR (multiplex PCR), dyrking av avføring, ev. i blodkultur.

Behandling med antibakterielle midler er sjelden indisert. Ved immunsvekkelse og risiko for invasiv sykdom erytromycin 500 mg x 4 p.o. i 5 dager, ev. azitromycin 500 mg x 1 p.o. i 3 dager. Ved alvorlig sykdom / komplikasjoner forlenges behandlingen 7–14 døgn. Sjelden bærertilstand, men forekommer ved immunsvikt.

Legemidler

Sorter etter:

Yersiniose

Revidert:
12.12.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Tonby

Diarésykdom. Mest innlandssmitte. Bakterien kan formere seg ved kjøleskaptemperatur. Risikofaktorer: Kontaminert drikkevann og matvarer (f.eks. svinekjøtt).

Forårsakes av bakteriene Yersinia enterocolitica eller Yersinia pseudotuberculosis. I Norge er Y. enterocolitica vanligst. Vanligst med innenlands smitte i Norge (70-75%), og de fleste tilfellene er sporadiske. Risikofaktorer for smitte: inntak av svinekjøttprodukt og ikke-desinfisert drikkevann.

Ofte gradvis debut. Feber, diaré magesmerter, kvalme/oppkast. Faryngitt kan forekomme. Av og til septisk forløp med positive blodkulturer, sjelden ekstra-intestinale manifestasjoner (f.eks. abscess, endokarditt, osteomyelitt). Kan gi immunologiske reaksjoner som artritt, erythema nodosum og intestinal lymfadenopati (magesmerter som ved appendicitt).

3–7 dager.

Påvisning av mikroben ved PCR (multiplex PCR), dyrking av avføring, ev. i blodkultur. Antistoff kan påvises etter ca. én uke. Serologisk diagnostikk nyttig ved komplikasjoner hvor agens ikke kan påvises i avføring.

Som regel ikke antibiotika, selvbegrensende. Alternativt ciprofloksacin eller doksysyklin i 5 dager. Alvorlig/septisk forløp. Usikre data, ev. ceftriakson, ev. ciprofloksacin, eller trimetoprim/sulfa. Overgang tabletter i hht. resistens når klinisk tilstand tillater. Behandling forlenges til 3 uker ved komplikasjoner/ ekstraintestinale fokus.

Legemidler

Escherichia coli-enteritt

Revidert:
12.12.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Tonby

Escherichia coli (E.coli) er del av tarmens normalflora, men noen varianter kan gi tarmsykdom hos mennesker. Hyppigst forekommende tarmpatogene E.coli: Enterotoxigene E.coli (ETEC), enteropatogene E. coli (EPEC), enterohemoragisk E. coli (EHEC), enteroinvasive E.coli (EIEC). ETEC er hyppigste årsak til turistdiaré, men innlandssmitte forekommer. 20 % av EHEC er serogruppe O 157 som kan sees ved utbrudd etter forurensede kjøttprodukter (f.eks «hamburger-epidemien»).

Det kan være vanskelig å skille symptomer som forårsakes av de ulike variantene, men viktig å kartlegge: «hvor har man vært» og «hva har man spist». Viktig å vurdere EHEC som årsak ved blodig diaré.

Alle E. coli-enterittene gir diaré. ETEC sees ofte ved «turist-diaré» med oftest mildt forløp, kan gi uttalt vandig diaré. EHEC gir spekter fra asymptomatisk, mild diaré til massiv blodig diaré med hemorragisk kolitt. 10 % av barn (< 10 år) og eldre utvikler hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) med 3–5 % mortalitet. EIEC gir ofte mildt forløp, men kan gi dysenteri-lignende bilde (kraftige smerter, blodig diaré, feber).

Ulike stammer kan ha ulik inkubasjonstid, som oftest EHEC (3-4 dager), EIEC 10-12 timer, ETEC 24-72 timer.

Påvisning av mikroben ved PCR (multiplex PCR), dyrking av avføring, ev. i blodkultur. EHEC stammer sendes referanselab. ved FHI.

ETEC: Vanligvis ikke antibiotika, ev. ciprofloksacin i 3 dager ved alvorlig forløp, hos immunsvekkede og hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom eller alvorlig komorbiditet
EPEC: Symptomatisk, ikke antibiotika.
EHEC: Antibiotika kan forverre tilstanden, unngå loperamid. Kun antibiotika ved mistanke om annen samtidig alvorlig infeksjon
EIEC: Symptomatisk, ikke antibiotika.

Legemidler

Sorter etter: