Hopp til hovedinnhold

Akutt bekkeninfeksjon (salpingitt, endometritt)

Revidert:
02.07.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Øverlie

  • Symptomer: Smerter, utflod. Ømhet svarende til genitalia interna, spesielt ved bevegelse av uterus. Ev. smerter under høyre costalbue (perihepatitt).
  • Diagnostikk: GU, ev. med ultralyd. Neg. graviditetstest. ↑ CRP og levkocytter. Mikrobiologisk dyrking og PCR for chlamydia og gonokokker fra cervix. Ved IUD mistenke bekkenabscess.
  • Legemiddelbehandling: Doksysyklin 200 mg/dag i minst 14 dager. I tillegg samtidig metronidazol 4–500 mg × 2–3. Intravenøs behandling ved alvorlige infeksjoner. Ved mistanke om gonoré gis ceftriakson 500 mg i.m. som engangsdose. Ved mycoplasma genitalium moksifloksacin (ikke registrert i Norge) 400 mg daglig i 2 uker. Innleggelse ved manglende bedring i løpet av 2–3 døgn. Behandling med klindamycin eller cefalosporiner er da aktuelt, etter laparoskopi. Kontroll og behandling av partner!

Infeksjon i endometriet, tuber, bekkenperitoneum og/eller ovarier. Synonymt med «pelvic inflammatory disease» (PID).

Chlamydia trachomatis er mest aktuell. Neisseria gonorrhoea og Mycoplasma-artene hominis og genitalium forekommer sjeldnere. Mikrober assosiert med bakteriell vaginose (anaerobe og aerobe), luftveispatogene bakterier, spesielt Hemophilus influenzae, kan ha etiologisk betydning. Ofte påvises polymikrobiell infeksjon.

Smerter, utflod. Bare ca. 1/5 av pasientene har temperatur over 38 °C. Ev. vaginalblødning ved endometritt. Ømhet svarende til genitalia interna, spesielt ved bevegelse av uterus. Smerter under høyre costalbue kan tyde på perihepatitt.

Kan være vanskelig. Gynekologisk undersøkelse, ev. med ultralyd. Graviditetstest negativ. CRP, levkocytter som regel forhøyet. Mikrobiologisk dyrking og PCR for chlamydia og gonokokker fra cervix. I tvilstilfeller anbefales laparoskopi. Mens N. gonorrhoea og anaerobe bakterier ofte gir stormende infeksjon, vil C. trachomatis ofte gi et protrahert forløp med lite symptomer. Kvinner som nærmer seg menopause og har innesittende IUD (livmorinnlegg), kan utvikle bekkenabscesser (CRP sterkt forhøyet).

Differensialdiagnoser: Akutt appendisitt, ekstrauterin graviditet, enhver intraabdominal blødning i bekkenregionen, torkvert ovarialcyste, urinveisinfeksjon, divertikulitt, endometriose.

Sykehusinnleggelse er indisert ved alvorlig infeksjon, usikker diagnose eller hvis sosiale forhold tilsier det. Antibakterielle midler med effekt på C. trachomatis, N. gonorrhoea og M. hominis, dvs. i praksis tetrasykliner (doksysyklin 200 mg/dag) i minst 14 dager. I tillegg gis samtidig metronidazol 4–500 mg × 2–3. Intravenøs behandling ved alvorlige infeksjoner. Ved mistanke om gonoré gis ceftriakson 500 mg intramuskulært som engangsdose. Ved påvist Mycoplasma genitalium gis fluorokinolonet moksifloksacin 400 mg daglig i 2 uker. Pasienten innlegges ved manglende eller usikker effekt i løpet av 2–3 døgn. Behandling med klindamycin eller cefalosporiner er da aktuelt, etter laparoskopi.

Det kan gå lang tid før ev. infiltrater og forhøyet CRP forsvinner, og det er ikke nødvendig å fortsette antibakteriell behandling til alt er normalisert. Kirurgi kan bli aktuelt ved persisterende bekkeninfiltrater, særlig hos kvinner over 40 år. Tidlig kirurgisk intervensjon vil kunne redusere sekveler i bekkenet og dermed redusere risikoen for senere ektopisk svangerskap og infertilitet. Kontroll og behandling av partner viktig!