Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Amming

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
09.01.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

Se også Amming og legemidler. Hvis kvinnen trenger hjelp med ammeteknikken, bør hun oppfordres til å ta kontakt med en helsesøster ved helsestasjonen, Ammehjelpen eller en ammepoliklinikk for å få veiledning.

Nordeng H, Havnen GC, Spigset O. Legemidler og amming. Tidsskr Nor Laegeforen. 2012; 132: 1089-1093.

Nordeng H, Høye S. Behandling av mastitt. I: Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, Helsedirektoratet, 2013, www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/antibiotika

Hale T. Medications and mother's milk. 16. utgave. Amarillo, TX, USA, Hale Publishing, 2014

Ammeveiledning. Nasjonalt kompetansesenter for amming, 2009. http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/Avdelinger/Kvinne-%20og%20barneklinikken/Nasjonale%20kompetansetjenester/Amming/Perm%2016%20desember%202009.pdf (søkedato 03.05.2015)

Metoklopramid (Afipran) for å øke melkeproduksjonen. Nasjonalt kompetansesenter for amming, 2014. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming_/Documents/Fagstoff_2014_afipran.pdf (søkedato 03.05.2015)

Underkapitler

Såre brystknopper

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

80–95 % av alle ammende får forbigående såre brystknopper. Forebyggelse og behandling av såre brystknopper fokuserer i dag først og fremst på optimalisering av ammeteknikken. Barnet skal ikke henge i brystet, men ligge med magen inn mot mor med nesen i høyde med brystknoppen. Barnet skal ha vidåpen munn («hamburgergrep», ikke «spagettigrep»), haken inn mot mors bryst og ha sugebevegelser helt bak til ørene.

Feilaktig suge- og ammeteknikk. Overdreven bruk av brystpumpe. Infeksjon med S. aureus eller Candida.

Det viktigste er å identifisere årsaken til sårhet. De fleste sår og sprekker er sugeskapte pga. en ugunstig dieteknikk. Brystskjold bør sjelden brukes for å forebygge eller behandle såre brystknopper fordi denne bruken ikke gjør noe med den underliggende årsaken til sårhet. Hvis brystet lekker melk, kan ammeinnlegg eller melkeoppsamlere brukes slik at ikke brystknoppene blir liggende våte. Såre brystknopper bør vanligvis ikke behandles med legemidler, men la melkedråpene på brystknoppen lufttørkes etter amming. Sår/sprekker kan i enkelte tilfeller gro raskere og bli mindre smertefulle dersom det dekkes med litt nøytral salve, f.eks. ullfett, hvit vaselin (prinsippet «vått på vått, tørt på tørt»). En sjelden gang når brystknoppene er svært såre og utdrivningsrefleksen er treg, kan oksytocin nesespray brukes for å lette utdrivningen. Ved manglende bedring på tross av behandling må andre årsaker til sårhet vurderes på nytt (f.eks. eksem).

Legemidler

Sorter etter:

Mastitt

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

  • Diagnostikk: Melkeprøve til bakteriologisk dyrking ved usikker diagnose eller residiv.
  • Legemiddelbehandling: Ved manglende effekt av brysttømming eller ved høy feber og redusert allmenntilstand. Førstevalget er dikloksacillin/kloksacillin 500 mg × 4 i 14 døgn (2–4 uker ved residiv). Ved penicillinallergi er førstevalget klindamycin.

Inflammatorisk eller bakteriell betennelse i brystene.

Mastitt forekommer hos 10–20 % av alle ammende kvinner. Mastitt opptrer hyppigst de første 6 ukene etter fødselen og ved overgang fra fullamming til delvis amming pga. melkespreng. Vanlige risikofaktorer er feilaktig ammeteknikk, mastitt i tidligere svangerskap, såre/sprukne brystknopper og melkestase.

Bakteriell mastitt skyldes oftest betalaktamaseproduserende gule stafylokokker, som kan infisere brystet via sår eller sprekker i brystknoppene. Infeksjon forårsaket av streptokokker eller E. coli er sjeldnere. Inflammatorisk mastitt skyldes trolig interstielt ødem pga. melkestase. Uten hyppig og grundig tømming vil en inflammatorisk mastitt kunne utvikle seg til en bakteriell mastitt.

Smerte, hevelse, rødme og varme i (det) affiserte bryst(et). Systemiske symptomer som feber, frysninger og nedsatt allmenntilstand er vanlig.

Det er klinisk vanskelig å skille mellom en inflammatorisk og en bakteriell mastitt. Flere systemiske symptomer, sår eller sprekker på brystknoppene eller nylig utskrivelse fra sykehus øker sannsynligheten for bakteriell mastitt.

Melkeprøve til bakeriologisk dyrking bør tas ved:

  • tvil om det foreligger bakteriell mastitt
  • manglende bedring
  • residiv

Melkeprøve bør tas på sterilt glass på samme måte som urinprøve. CRP kan være høy ved både inflammatorisk og bakteriell mastitt. Den kan likevel gi en indikasjon på alvorlig infeksjon og kan brukes til å følge behandlingen og sykdomsforløpet.

Legemidler

Brystabscess

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

En liten prosentandel av bakterielle mastitter vil utvikle seg til brystabscess.

Mistanke om brystabscess bør utredes med ultralyd.

Sikker abscess bør evakueres kirurgisk eller ved ultralydveiledet aspirasjon, skylling og drenasje, kombinert med antibiotika.

Candidainfeksjon på brystene

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

Vanligst er en overflatisk hudinfeksjon på brystknoppene forårsaket av sopp innen candida-arten (Candida albicans), men infeksjon i brystet kan også forekomme.

Sterke, brennende smerter som stråler ut fra brystknoppene, også etter at amming er avsluttet. Enkelte ganger hissig rød hud på brystknoppene, ev. flassing.

Det er sjelden Candida påvises i melkeprøve ved mikrobiologisk dyrking. Diagnosen stilles på bakgrunn av de kliniske symptomene og ved å utelukke andre årsaker. Risikofaktorer er oral candidainfeksjon (trøske) hos barnet, candidainfeksjon under svangerskapet og nylig avsluttet antibiotikabehandling.

Førstevalg er lokalbehandling med klotrimazol krem. Påsmøres etter hver amming inntil 8 ganger per døgn til to dager etter symptomfrihet, men alltid i minst 14 dager.

Barnet som dier skal behandles samtidig for å unngå reinfisering av brystet – selv om barnet ikke har symptomer på candidainfeksjon. Førstevalget er nystatin mikstur (100 000 E = 1 ml 4 ganger daglig) som pensles i munnhulen.

Ved stadig residiverende candidainfeksjon eller når lokalbehandling ikke har effekt: flukonazol tabletter, 200 mg første dag, deretter 100 mg daglig i 14 dager.

Barnet kan fortsatt ammes når mor bruker antimykotika.

For å forhindre reinfisering av brystet bør kun engangsammeinnlegg brukes. BH, sengetøy og håndklær må vaskes regelmessig i minst 60 grader varmt vann i hele behandlingsperioden. Pumpeutstyr, flasker, flaskesmokker og smokker må kokes 10 minutter etter hver bruk. Smokker må kokes i 10 minutter hver dag.

Legemidler

Sorter etter:

Smerter ved amming

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

Det skal ikke være smertefullt å amme. Det er vanlig med ømhet og sårhet i starten av ammeperioden før ammingen er veletablert.

Feilaktig suge- og ammeteknikk. Såre/sprukne brystknopper. Mastitt. Tilstoppede melkeganger. Melkestase. Vasospasmer.

Årsaken til smertene bør identifiseres og tiltakene tilpasses deretter. Ved melkestase vil melkeuttømming som regel gi umiddelbar smertelindring. Ved sterke smerter kan melkeutdrivningen bli dårlig. Da kan oksytocin nesespray lette tømmingen. Bruken bør begrenses til akutte situasjoner pga. mulig risiko for undertrykkelse av kroppens egenproduksjon av oksytocin. Paracetamol eller et NSAID (ibuprofen) kan gis ved behov. Ved mastitt er et NSAID som ibuprofen (400 mg x 3) muligens å foretrekke pga. kombinasjon av antiinflammatorisk og analgetisk effekt. Raynauds syndrom lokalisert til brystknoppene kan også føre til smerter i forbindelse med graviditet og amming. Denne tilstanden kan behandles med nifedipin 30 mg daglig.

Legemidler

Manglende eller svak utdrivningsrefleks

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

Hormonet oksytocin er ansvarlig for utdrivningsrefleksen. Oksytocin kontraherer de myoepiteliale cellene slik at melken presses fra alveolene og ut i melkegangene.

Utdrivningsrefleksen kan hemmes av sterke smerter eller stress. Dårlig stimulering av området rundt brystknoppen og bruk av brystskjold kan svekke utdrivningsrefleksen.

  • Ikke-medikamentell behandling: Manuell igangsetting av utdrivningsrefleksen bør forsøkes først: lett rulling/stryking over brystknoppene i noen minutter før amming. Varmepakning på brystet. Rolig ammesituasjon.
  • Medikamentell behandling: Oksytocin nesespray 4 E i ett av neseborene et par minutter før amming. Bruken bør begrenses til akutte situasjoner pga. risiko for undertrykkelse av kroppens egenproduksjon av oksytocin.

Legemidler

Sorter etter:

Liten melkeproduksjon

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

Mange kvinner er usikre på om de har nok melk. Melkeproduksjonen stimuleres når brystet tømmes, slik at jo mer barnet drikker, jo mer melk produseres. Melkeproduksjonen kommer vanligvis i gang 2–5 dager etter fødselen. Hormonet prolaktin stimulerer melkeproduksjonen.

Gjentatt dårlig tømming av brystet (korte amminger, sugesvakt barn). Bruk av brystskjold. Bruk av legemidler (østrogener, en sjelden gang antihistaminer).

  • Ikke-medikamentell behandling: Hyppig amming, gjerne annenhver time på dagen og et par ganger på natten i et par dager.
  • Medikamentell behandling: Metoklopramid kan brukes for stimulering av melkeproduksjonen der alle gode ammeråd er fulgt uten tilstrekkelig effekt. Metoklopramid øker nivået av prolaktin. Studier har vist økning i melkemengden på 60–100 %, men ikke alle ammende har effekt. Dosering: Metoklopramid 10 mg × 3 i 7 dager, deretter gradvis nedtrapping med 10 mg × 2 i 5 dager, så 10 mg × 1 i 5 dager, ev. hver annen dag til slutt. Melkemengden øker hos de fleste etter ca. 2 dager. Hvis det ikke er effekt på melkeproduksjonen etter 5 dager, sammen med hyppig amming/pumping, bør legemidler seponeres. Metoklopramid har da sannsynligvis liten effekt på melkeproduksjonen hos denne kvinnen. Etter seponering sees ofte en reduksjon i melkeproduksjonen. Reduksjonen er mindre ved gradvis nedtrapping. Kvinnen bør informeres om at bruk av metoklopramid for å øke melkeproduksjonen er utenfor godkjent indikasjon og at hun skal seponere legemidler hvis hun opplever ekstrapyramidale bivirkninger.
    Ingen av ammeteene på markedet i dag har dokumentert effekt på melkeproduksjonen.

Legemidler

Sorter etter:

Hemning av laktasjon

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

  • Ikke-medikamentell behandling: I de aller fleste tilfellene, så lenge det ikke er en spesiell grunn til det, anbefales ikke-farmakologiske metoder for å hemme laktasjon. Ofte kommer man til målet ved gradvis å redusere mengde og antall uttømminger. Brystene kan bindes opp slik at det oppstår et mottrykk. Kroppen oppfatter at brystene er fulle, og produksjonen avtar.
  • Medikamentell behandling: Dopaminreseptoragonister virker laktasjonshemmende ved å hemme prolaktin. Førstevalget er kabergolin pga. færre bivirkninger og mindre tendens til rebound-effekt enn andre dopaminagonister.

Legemidler

Sorter etter:

Andre spesielle ammeproblemer

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Underkapitler

Vasospasmer i brystknoppene – Raynauds fenomen

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

Karkonstriksjon som følge av amming eller berøring, som medfører midlertidig iskemi rundt brystknoppene.

Fargeskifte fra røde til hvite ev. blå brystknopper ledsaget av brennende smerte ved berøring.

Dårlig suge- og ammeteknikk. Nikotin. Mye koffein. Kulde. Karkontraherende legemidler. Mye sårhet og smerter. Mastitt. Candidainfeksjon på brystknoppene.

  • Ikke-medikamentell behandling: Rettes mot årsaken til spasmene
  • Medikamentell behandling: Nifedipin 10 mg × 3 ved alvorlige tilfeller

Legemidler

Sorter etter:

Eksem på brystknoppene

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

Kvinner med atopisk eksem kan få eksem på brystknoppene og områdene rundt under ammeperioden.

  • Ikke-medikamentell behandling: Unngå parfymerte kremer på brystene. Nøytralt tøyvaskemiddel
  • Medikamentell behandling: For en kort periode (maksimalt 1 uke) kan man i spesielt vanskelige tilfeller benytte en gruppe I eller II glukokortikoidkrem/-salve. Denne påsmøres etter lufttørking rett etter amming for å minske overføring av krem eller salve til barnets munn

Legemidler

Sorter etter:

Prevensjon i ammeperioden

Revidert:
17.02.2016
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Hedvig Nordeng

Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.

Fullamming i seg selv hindrer graviditet i ca. 98 % av tilfellene i opptil 6 måneder etter fødsel, hvis mor ikke har fått igjen menstruasjonen og hvis barnet ammes også om natten.

Kvinner som ønsker peroral antikonsepsjon i ammeperioden anbefales å bruke østrogenfrie preparater (gestagenpreparater, minipillen) fremfor kombinasjonspreparater. Høye doser østrogener kan redusere melkeproduksjonen, særlig initialt. Hormonspiral med gestagener, kobberspiral og gestagenimplantater kan også brukes av ammende.

Se også Livmorinnlegg (IUD, spiral)

Legemidler