Ved inntak av antikoagulerende rotte- og musegift (tidligere kalt «superwarfariner») vil forgiftningsfaren avhenge både av inntatt mengde og om pasienten er terapeutisk bruker av antikoagulantia. Tegn på forgiftning er blødninger. Vitamin K1 er antidot. Ved blødninger må man vurdere behandling med koagulasjonsfaktorer, virusinaktivert plasma og eventuelt erytrocyttkonsentrat). Behandling i flere uker kan være nødvendig.
For utfyllende informasjon, se Antikoagulerende rotte- og musegift - behandlingsanbefaling ved forgiftning.
Rotte- og musegift kan inneholde andre virkestoff enn antikoagulerende midler. Det vanligste alternativet inneholder alfakloralose, som blant annet kan gi CNS-depresjon og neuromuskulær stimulering. Kontakt Giftinformasjonen ved spørsmål om andre typer rotte- og musegift.
Toksisitet: Svært høy toksisitet. Hydrogencyanid (HCN, blåsyre) kan foreligge i gassform og i vannløsning. NaCN og KCN kan foreligge i pulver eller vannløsning. Hydrogencyanid kan være en bestanddel i brannrøyk under visse betingelser. Cyanid hemmer cellenes respirasjon. Generelt bør de fleste symptomgivende eksponeringer til sykehus etter optimal førstehjelp på stedet. Personer som har utelukkende lette symptomer (f.eks. lett hodepine, ingen bevissthetspåvirkning) etter inhalasjon, kan ofte se an situasjonen hjemme med hvile og frisk luft. Viktig å unngå at flere blir forgiftet.
Klinikk: Vevshypoksi er hovedproblemet. Ved inhalasjon kan alvorlig klinikk utvikles umiddelbart, innen sekunder til minutter. Ved svelging kan effektene komme raskt (ofte innen minutter), men det kan også være lengre latenstid. Ved lett forgiftning kvalme, hodepine, svette, svimmelhet, uro eller tretthet. Ved alvorlig forgiftning metabolsk acidose (alltid laktacidose ved etablert alvorlig klinikk), kardiovaskulær svikt og CNS-påvirkning som koma og kramper, hyperglykemi. Høy risiko for fatal utgang. Alvorlige forgiftninger kan gi nevrologiske sekveler.
Behandling: Dekontaminering og førstehjelp etter vanlige prinsipper. Dekontaminer pasienten før munn-til-munn-metode ved søl eller store inntak. Gi 100% oksygen så fort som mulig. Vurder antidotbehandling ved moderate forgiftninger. Gi antidot så fort som mulig ved alvorlige forgiftninger. Hydroksokobalamin i.v. er førstevalg. Vurder natriumtiosulfat i.v. hvis hydroksokobalamin ikke er tilgjengelig, eller ved lettere symptomer som er behandlingstrengende. Følg syre/base og laktat. Overvåkning og øvrig symptomatisk behandling.
Behandlingsanbefaling for sykehus: Cyanid - behandlingsanbefaling ved forgiftning
Toksisitet: Eteriske oljer er flyktige og luktsterke og utvinnes fra aromatiske planter. Mange eteriske oljer er systemtoksiske, og toksisk dose kan være lav. Alle inntak av systemtoksiske eteriske oljer til små barn bør betraktes som potensielt farlig. 1–5 ml har gitt alvorlig forgiftning hos barn. 10–15 ml har gitt alvorlig forgiftning hos voksne. Eteriske oljer gir også irritasjon på slimhinner, øyne og hud. Eksempler på systemtoksiske eteriske oljer er kamfer, eukalyptusolje, nåletreolje/terpentin og tetreolje. Eksempler på sterkt irriterende (og i mindre grad systemtoksiske) eteriske oljer er kanelolje og nellikolje. Kontakt Giftinformasjonen for vurdering av den enkelte eteriske oljen ved inntak.
Klinikk: CNS-fenomener og sterk irritasjon er hovedproblemet. Symptomer kan komme raskt. Nedsatt bevissthet, ataksi, takykardi er typiske symptomer. Ved alvorlig forgiftning koma, kramper, respirasjonsdepresjon og apné. Ev. metabolsk acidose, feber, hypoglykemi, leukocytose, lever- og nyrepåvirkning (for noen oljer). Aspirasjon ved inntak (særlig ved brekninger) kan gi hoste og tungpustethet. Irritasjon på slimhinner kan gi brennende følelse og smerter i munn og svelg, magesmerter, brekninger og diaré. Ånde, oppkast, urin og avføring vil ofte lukte sterkt av inntatt olje.
Behandling: Gi drikke. Ventrikkelskylling hvis indisert innen 1 time etter inntak (rask absorpsjon). Brekkmiddel er kontraindisert. Symptomatisk behandling, spesielt rettet mot CNS-påvirkning og irritasjon.
Behandlingsanbefaling for sykehus: Eteriske oljer - behandlingsanbefaling ved forgiftning
Toksisitet: De vanligste tåregassene er CS og CN. Pepperspray består av ekstrakt fra capsicum-arter. Tåregass og pepperspray kan foreligge som gass og/eller pulver, og de gir sterk irritasjon på øyne, slimhinner og hud. Hvis disse produktene sprayes direkte mot ansiktet og øynene, vil mekanisk trykk grunnet drivgassen øke risikoen for øyeirritasjon og øyeskade. Pasienter eksponert for slike produkter, vil ofte ikke ha tilgang til tidlig skylling, og manglende/sen øyeskylling gir økt risiko for irritasjonsskade.
Klinikk: Sterk øyeirritasjon, ofte med brennende smerte og sterk tåreflod. Kraftige eksponeringer har gitt øyeskade tilsvarende etseskade. Det er vanlig at den sterke tårefloden avtar noe etter ca. 30 minutter. Svie, irritasjon og ev. rødhet på slimhinner og hud. Inhalasjon gir irritasjon tilsvarende irriterende gasser, oftest uten latens.
Behandling: Avbryt eksponeringen (forlat området), fjern ev. kontaktlinser og skyll øynene så raskt som mulig med rennende lunkent vann. Fjern eventuelle partikler og unngå å gni i øynene. Fjern ev. tilsølte klær, skyll eksponerte slimhinner og vask huden (og ev. hår) med såpe og vann. Capsaicin er svært lite vannløselig. Fjerning vha. et lipofilt stoff (f.eks. matolje) før vask med vann kan hjelpe. Frisk luft, ro og hvile ved irritasjon i luftveiene. Legeundersøkelse ved sterk irritasjon (mest aktuelt i øynene eller lungene).
Behandlingsanbefalinger for sykehus: