Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Væskebehandling ved akutt sirkulasjonssvikt (sjokk)

Revidert:
04.02.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Hypovolemiske sjokk har mange årsaker og kan inndeles i to grupper: blødningsbetinget og ikke-blødningsbetinget. Behandlingen av disse to, skiller seg først og fremst i valg av væske, hvor blødningssjokk som regel i tillegg til klare væsker trenger infusjon av blod og blodprodukter.

Typer sjokk:

Her omtales hypovolemisk sjokk; Blødningssjokk, samt ikke blødningsbetinget sjokk (eks brannskader), kardiogent sjokk og septisk sjokk (og litt om andre distributive sjokk; Anafylaktisk sjokk/nevrogent sjokk).

De obstruktive sjokk er ikke omtalt her. Her er kirurgiske og medikamentelle tiltak essensielle.

Underkapitler

Hypovolemisk sjokk (væske- og elektrolyttbehandling)

Revidert:
04.02.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Hypovolemiske sjokk har mange årsaker og kan inndeles i to grupper: blødningsbetinget (ytre og/eller indre) og ikke-blødningsbetinget (brannskader, svær gastroenteritt og ileus). Behandlingen av disse to, skiller seg først og fremst i valg av væske, hvor blødningssjokk trenger infusjon av blod og blodprodukter.

Underkapitler

Blødninger

Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Blødninger kan være traumebetinget (direkte vevsskade) eller spontane. De spontane blødningene som kan gi hypovolemisk sjokk, opptrer vanligvis i abdomen, men kan også oppstå i thoraks, retroperitonealt og i muskulatur. En ikke uvanlig årsak til spontane blødninger er bruk av antikoagulantia og platehemmende medikamenter.

Klinikken domineres av en blek og kald/klam pasient med svak og rask pulsfrekvens, som regel med lavt eller ikke målbart blodtrykk (BT). Det kan foreligge ytre tegn på skade/blødning, men så behøver ikke være tilfelle. Anamnesen er ofte avgjørende for type blødning. Vær spesielt oppmerksom på spontane blødninger hos pasienter som står på antikoagulantia. Urinproduksjonen er sparsom og ofte konsentrert. Ofte forekommer konfusjon/uro som uttrykk for sviktende cerebral sirkulasjon.

Hb-fall og EVF (erytrocytt volumfraksjon, samme som hematokrit/Hct) kan si noe om grad av blødning, men er ofte ikke et pålitelig mål på tidlig blødning. Husk blod til blodgruppebestemmelse og forlik ved første blodprøvetaking! Tabellen Omtrentlig blodvolum beregnet fra kroppsvekten viser omtrentlig blodvolum hos pasienter i ulike aldre (ml blod/kg kroppsvekt). Ved blødningssjokk inntrer organismens forsvar-/kompensasjonsmekanismer om ikke blodtapet er for stort og brått, men ved akutt tap på mer enn ca 25-30 % av blodvolumet hos selv unge mennesker, vil det medføre fall i systolisk blodtrykk, MAP (mean arterietrykk) og CO (cardiac output/hjerteminuttvolum). Se Kategorisering av hypovolemi, Traumemaualen.no, Klassifisering 1-4.

Behandlingen går først og fremst på å sikre et adekvat sirkulerende blodvolum ved kirurgisk hemostase og volumterapi. Raskt til sykehus! Unngå fortynningskoagulopati med overdrevent bruk av krystalloider.

Mål for initial rescusitering; Gjenopprette adekvat intravaskulært volum og blodets oksygentransportevne:

  • SaO2 rundt 95 %
  • God perifer gjennomblødning
  • Systolisk blodtrykk 80-90 mmHg (110 mmHg ved samtidig hodeskade og eldre (>65 år))
  • Urinproduksjon med timediurese >0,5 ml/kg/t
  • Hb 8-10
  • INR <1,3
  • APTT <45 sek
  • Fibrinogen >2,0 g/l
  • Trombocytter >100
  • Temperatur >35℃

Pasienter i klasse 1 og 2 (se Traumemanualen, OUS) kan oftest rescusiteres med krystalloide løsninger. Start med 500-1000 ml Ringer acetat/Plasmalyte og observer fysiologisk respons (mål for respons, se over). Ved åpenbar klasse 3-4 blødning aktiveres straks massiv blødningsprotokoll. Massiv transfusjonspakke består av 5 enheter erytrocyttkonsentrat (SAG), 5 enheter octaplasma og 1 enhet trombocyttkonsentrat (fra 5 givere), derav 1:1:1.

Tilstreb å unngå hypotermi, acidose og koagulasjonssvikt. Traumebehandling ved stor blødning er minimum bruk av krystalloider initialt, aggressiv balansert transfusjon av blodprodukter, permissiv moderat hypotensjon (systolisk BT 80-90, 110 mmHg ved mistenkt hodeskade og til eldre) frem til kirurgisk blødningskontroll (damage control surgery og endovaskulær emboliseringsbehandling).

For mer utdypende om sjokk og volumresuscitering i hht grov klassifisering av hypovolemi (Klasse 1-4) vises til Traumemanualen, OUS.

Underkapitler

Omtrentlig blodvolum beregnet fra kroppsvekten

Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Omtrentlig blodvolum beregnet fra kroppsvekten

Aldersgruppe

Blodvolum

Små barn

80–85 ml/kg

Store barn

70–80 ml/kg

Tenåringer

65 ml/kg

Voksne

60–65 ml/kg

Eldre

60 ml/kg

Ikke blødningsårsak

Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Hypovolemisk sjokk kan også oppstå uten at det foreligger blodtap. Et godt eksempel er ved brannskader hvor vevsødem initialt og senere direkte tap av væske/proteiner/elektrolytter fra brannskadet hud, kan føre til sirkulasjonssvikt. Siden det ved slike mekanismer vanligvis ikke foreligger blodtap vil behandlingen kunne gjennomføres vha krystalloider (Plasmalyte).

Brannskader og store hudlidelser

Voksne med skader <15 % av kroppsoverflaten (grad 2+3) vil kunne dekke væskebehovet sitt ved å drikke.

Ved større skader >25 % av kroppsoverflaten (sum av delhuds- og fullhudsskade=grad 2+3), vil det i tillegg til lokal ødemdannelse også være en generalisert lekkasje av proteinholdig væske fra blodbanen til interstitiet. Dette kan gi ødem også i ikke-brent hud, muskulatur og indre organer. Store brannskader gir betydelig væsketap i form av ødem, eksudasjon og fordampning. Tidlig væsketilførsel må startes for å få i gang diurese samt sikre adekvat perfusjon av alle vitale organer, men med så lite tilført væske som mulig. Væskeinfusjonen styres med mål om timediurese 0,5-1,0 ml/kg/t. Væsketilførselen må tilpasses individuelt i forhold til klinisk respons.

I den modifiserte Parkland-formelen forsøker en å begrense tilført væskevolum til:

3 ml x kg vekt x sum % 2.+ 3. grads skade=volumet som skal gis de første 24 timer

Tapet av væske fra sirkulasjonen er størst de første 6-8 timer etter skaden og avtar deretter gradvis. Kapillærlekkasjen for protein-molekyler vil være "tilhelet" etter 12-30 timer, de fleste regner av praktiske grunner med en 24 timers grense.

Etter 24 timer er kapillærlekkasjen mindre, og kolloider vil gi en mer normal volum-ekspanderende effekt. Pasientene er i denne fasen ødematøse, og med et betydelig ekstravaskulært væskeoverskudd og vektøkning. Fra dette tidspunkt ønsker en å begrense (eller stoppe) salttilførselen. Når andre døgn starter (24 timer etter skaden), seponeres Ringer Acetat/Plasmalyte. I stedet startes infusjon av kolloider (vanligvis albumin 20 %, alternativt plasma).

Noen hudlidelser kan av og til ramme store deler/hele kroppen. Væsketap fra slike sårflater kan bli betydelig og kan på mange måter sammenlignes med tapet i senfasen (etter 24 timer) fra brannskadet hud. Behandlingen følger således på mange måter brannskadebehandling i senfasen, også når det gjelder korreksjon av væsketap.

Kardiogent sjokk (væske- og elektrolyttbehandling)

Revidert:
04.02.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

I motsetning til hypovolemisk sjokk har væskebehandling en mindre fremtredende plass ved det rene kardiogene sjokk. Hjertets pumpefunksjon har blitt for dårlig, slagvolum og hjerteminuttvolum blir for lavt, selv om blodvolumet gjerne er normalt. Imidlertid har disse pasienter også ofte behov for ekstra væsketilførsel utover et normalt døgnbehov. Det kan være behov for et økt sentralt venetrykk for å oppnå en optimal fylning av hjertet, og dette kan nås vha. forsiktig væskebelastning med balanserte væskeløsninger (500–1000 ml). Det er lett å overbehandle og derved øke mulighetene for akutt lungeødem. Bruk av kardiologisk kompetanse, ekkokardiografi med blant annet bedømmelse av hjertets fylning kan her være til stor hjelp.

Septisk sjokk (og andre distributive sjokk)

Revidert:
04.02.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Ved slike tilstander foreligger ikke noe ytre tap av væske, men pga. patologisk vasodilatering og/eller økt permeabilitet i kapillærene, inntrer en relativ hypovolemi som gir nedsatt vevsperfusjon. Ved siden av sepsis kan anafylaksi og akutt sympatikusbortfall (f.eks. etter en høy tverrsnittsskade) også gi slike komplikasjoner.

Klinikken domineres av takykardi og hypotensjon, men unge mennesker kompenserer godt og hypotensjon kan inntre sent. Pga. vasodilatering er pasientene ofte varme og kan se godt sirkulert ut. Urinproduksjonen kan være lav, og uro/konfusjon opptrer ofte. Pasienter med septisk sjokk er som regel febrile, men kan også være hypoterme (kaldt sjokk). Pasienter med anafylaktisk sjokk kan ha allergiske manifestasjoner som urtikaria og bronkospasme. Det nevrogene sjokk ved høy spinal skade gir typisk varm pasient med god farge til tross for hypotensjon og kan spesielt gi bradykardi ved bortfall av sympatisk innervasjon av hjertet. Anamnesen vil vanligvis avsløre hvilken subgruppe av distributivt sjokk som foreligger.

Ved sepsis anbefales det å bruke q-SOFA som screening for organsvikt, for så å gjøre en vanlig SOFA skår (se Akutt organsvikt (UiB), metodebok.no) .

q-SOFA:

  • BT <100 mmHg
  • Respirasjonsfrekvens ≥ 22
  • Akutt endret mental status

Septisk sjokk defineres som:

  • Behov for vasoaktive medikamenter for MAP >65 mmHg og
  • S-laktat >2

Væskebehandling står sentralt i behandling av distributive sjokk. Unntaket er et rent nevrogent sjokk hvor vasopressor må inn tidlig og væskebehandling kan bremses.

Ved septisk sjokk skal antibiotika startes raskt, og så snart blodkultur og lokale dyrkningssvar er tatt. Rask oppstart av væskebehandling med krystalloider (Ringer-Acetat, Plasmalyte eller NaCl 9 mg/ml), f.eks 500 ml raskt/30 ml/kg over 3 timer ved hypotensjon. Infusjon av større mengder NaCl 9 mg/ml er forbundet med hyperkloremisk acidose, så et bedre valg ved store volum kan være balanserte løsninger (Ringer-Acetat/Plasmalyte). Man bør prøve å unngå et væskeoverskudd på mer enn 5 liter for å unngå utvikling av et betydelig interstitielt ødem, derfor allerede samtidig med væskeinfusjon startes vasopressor i form av noradrenalin. Organstøttende behandling av pasienter med septisk sjokk skal skje på intensivavdelinger. Ved respons (normalisering av BT, fall i laktat, redusert hjertefrekvens samt økt urinproduksjon) fortsettes væskebehandling i form av balanserte løsninger, men i nedjustert volum. Målet er å stabilisere sirkulasjon, optimalisere vevsoksygenering, men samtidig unngå unødig væskeoverbelastning. Det er en ubetinget fordel å kunne styre væskebehandling videre med objektive mål på hjerteminuttvolum, lungearteriens kiletrykk eller intrathorakalt blodvolum. Til dette behøves innleggelse av pulmonalt arteriekateter (PA-kateter=Swan-Ganz) eller utstyr til transthorakal termodilusjon (PiCCO-kateter). Gjentatte ekko cor undersøkelser er en god metode for optimal behandling og kontroll på volumrespons.

Kausal behandling rettet mot årsaken til det septiske sjokket må gå hånd i hånd med symptomatisk behandling (infeksjonssanering, antibiotika, noradrenalin og generelt organstøttende behandling). Tidlig opptstart antibiotika er essensielt.