Blødningstendens som følge av sykdom eller legemidler kan gi blødningskomplikasjoner i forbindelse med anestesiologiske og kirurgiske prosedyrer. Det er viktig at pasienten spørres om ev. blødningstendens før anestesi og kirurgi (store menstruasjons- eller neseblødninger, blødning ved tannekstraksjon, fødsel og operasjoner), samt medikamenter. Ved positiv anamnese bør utredning vurderes.

Ved spinal- og epiduralanestesi til pasienter med blødningstendens er det risiko for epidurale eller intraspinale hematomer som kan føre til irreversible nevrologiske utfall. For pasienter som bruker blodplatehemmende medisiner eller antikoagulantia, må anestesipersonell vurdere blødningsrisikoen nøye. Dette gjelder både før og etter nerveblokade, samt ved innleggelse og fjerning av kateter. Ved nevroaksiale prosedyrer eller perifere nerveblokader med høyere blødningsrisiko (dype, ikke-komprimerbare) må man overholde spesifikke tidsintervaller for administrering av antitrombotiske legemidler. Dette gjelder både før og etter inngrepet. Disse tidsintervallene varierer avhengig av type og dose av antikoagulasjonsmidler, pasientens nyrefunksjon og om det har oppstått en traumatisk punksjon. For perifere nerveblokader med lav blødningsrisiko (overfladiske, komprimerbare) gjelder ikke disse tidsintervallene. Se tabell 1 nedenfor.

Trombocytopeni og/eller bruk av perorale antikoagulantia og platehemmere medfører økt blødningstendens, og sentrale nerveblokader (spinal- og epiduralanestesi) skal her vanligvis ikke gis. I enkelttilfeller kan indikasjonen for en sentral nerveblokade være så sterk at den oppveier risikoen for komplikasjoner pga. blødning. Avvik fra retningslinjene skal dokumenteres. Økt risiko er ikke dokumentert hos pasienter som behandles med kun NSAID.

Beslutningen om å utføre epidural eller spinalbedøvelse ved trombocytopeni bør baseres på en individuell vurdering av risiko og fordeler. Generelt gjelder at jo sterkere indikasjon for nevroaksial blokade, desto lavere blodplatetall og høyere INR kan aksepteres. Grensene er gjennomgående strengere for epidural enn for spinal anestesi, men varierer avhengig avhvilke retningslinjer man velger å følge.

Følgende anbefalinger er veiledende:

• Spinalanestesi:
  • Ved platetall ≥100 x 10⁹: Rimelig å gå videre med nevroaksial prosedyre.
  • Ved platetall mellom 50 og 100 x 10⁹: Ved sterk indikasjon.
  • Ved platetall mellom 30 og 50 x 10⁹: Ved vital indikasjon
• Epiduralanestesi:
  • Ved platetall ≥100 x 10⁹: Rimelig å gå videre med nevroaksial prosedyre.
  • Ved platetall mellom 80 og 100 x 10⁹: Ved sterk indikasjon.
  • Ved platetall mellom 50 og 80 x 10⁹: Ved vital indikasjon

Europeiske retningslinjer (The European Society of Anaesthesiology and Intensive Care (ESAIC) og The European Society of Regional Anaesthesia and Pain Therapy (ESRA)) fra 2022 er godkjent som retningslinje for klinisk praksis fra Scandinavian Society of Anesthesiology and Intensive Care Medicine (SSAI) ved bruk av antikoagulantia og platehemmere. Oppsummert skiller de seg noe fra tidligere nordiske retningslinjer. Tabellen Antihemostatiske medikament viser en oversikt over antikoagulantia og tidsaspekter mht. sentrale nerveblokader gitt av ESAIC/ESRA.

• The European Society of Anaesthesiology and Intensive Care (ESAIC) - guidelines.
• The European Society of Regional Anaesthesia & Pain Therapy (ESRA) - guidelines.
• Scandinavian Society of Anesthesiology and Intensive Care Medicine (SSAI) - guidelines.